Hemnes kommune

Hovedregelen i dag er at spredning av organisk gjødsel må skje i perioden 15. februar til 1. november. Forslag til nytt krav er at spredning av organisk gjødsel må skje i perioden 1. mars til 1. september, og med krav om å høste eller etablere plantevekst etter siste spredning. Hemnes kommune ser den faglige begrunnelsen for at spredning av gjødsel bør skje innen dette tidsrommet, men vi ser også de åpenbare utfordringene et rigid påbud skaper for landbruksnæringen. I dag er det store utfordringer med å holde dagens krav på en del bruk. Dette gjelder både praktisk gjennomføring og lagerkapasitet. Dispensasjon beskriver sen vår (snø og frost)- hva med ekstremnedbør/tørke? Mange bruk innfører driftssystemer som er tilpasset nye krav. Slik er det en omstilling på gang uavhengig av skjerpede krav. Det er derfor viktig at næringen tilføres ressurser til dette, samt får nødvendig tid til omstilling. Fristen i høringsforslaget er alt for kort for nødvendig omstilling.

Nye krav til spredemengde vil gi økt transport og derved større klimautslipp og kostnader.

Krav til balansegjødsling vil for de som driver enga godt og mer intensivt enn snittet, vil etter avlingsnivå som forslag til Gjødselforskrift har foreslått- bli straffet. Da i form av merarbeid med meldeplikt, loggføring, kontroll og hyppigere jordprøvetaking. Vi foreslår at foretak som kommer inn under balansegjødselmodellen blir økonomisk kompensert.

Flere andre faktorer kommer også inn, avlingsreduksjon ved beitende gås, samt vilt og tamme reinsdyr. Dette kan lett komplisere balansegjødslingen da enkelte skifter har fôret andre dyr enn foretakets egne. Gjødslet mengde etter godkjent gjødselplan stemmer da ikke med høstet plantemateriale. Kan Gjødselbrukforskriften ta høyde for slike lokale problemstillinger?

Krav til balanseregnskap på organisk jord vil også slå sterkt ut, svært mange bruk i Nordland vil falle inn under ordningen og det vil bli utfordrende å fylle krav til balanse i regnskapet. En konsekvens av innstramningene er at tilgang til mer areal er nødvendig for å spre husdyrgjødsla, og jordbruket vil i områder med mye husdyrgjødsel ha mindre kapasitet til å ta imot annen fosforholdig gjødselvare som fiskeslam, matavfall og andre restprodukter.

Det er et stort dilemma at man fra departementets side tar så lett på effekten av behov for mer areal. Kommunene er oppfordret til å arbeide med arealnøyralitet, og nydyrking vil kunne gå på bekostning av andre naturkvaliteterressurser. Nydyrking medfører ofte påvirkning av nye vassdrag, og her er det også sterke restriksjoner. Gårder med mye organisk jord har i mange tilfeller bare tilgang på erstatningsareal med samme opprinnelse.

Den siste setningen tyder på at myndighetene først og fremst er opptatt av å kontrollere bruken av gjødselvarer fra andre leverandører. Det korrekte vil da være å pålegge disse aktørene å dokumentere hvor de leverer sitt avfallsprodukt. I dette tilfelle fiskeslam, matavfall og andre restprodukter. Jordbruket kan ikke pålegges å ivareta avfall/næringssalter fra andre næringer/private. Staten kan stimulere til «samarbeid», men da må det medfølges av midler.

Det bør være nok at det tas jordprøver hvert 6.år, noe som er en mer realistisk tilnærming- da med tanke på kapasitet at jordprøvetaking og analyser.

Vi foreslår at bøndene kan kurses i jordprøvetaking, dette også sett i lys av økte kostnader for bonden.

Det må gjøres en konsekvensanalyse og en avklaring av hvor mange jordprøver som må tas for å dekke bondens og rådgivers behov.

-Et naturlig intervall vil være 6 år. -Oppbevaring av gjødselplan foreslås til minst 5 år. Her må det konkretiseres med antall år. Er det ikke konkretisert, kan det lett mistolkes av bonden og resultere i avkortning i produksjonstilskuddet. -Det er gjeldende gjødselplan for inneværende år som er viktig å dokumentere og danner grunnlag for dokumentasjon. Vi har derfor vansker med å se hensikten med oppbevaringskravet av gjødselplan og gjødseljournal. Bakkelagring av rundballer. -Lagring av rundballer kan godt settes ned til to år. Rundballer lagret ute i tre år er dårlig fôr og på grensen til avfall. Kontroll, håndheving av regelverket. -Det må komme nye statlige midler for dekke kommunenes økte ressursbruk og kostnader.