Dato: 19.06.2024 Svartype: Med merknad Kvinesdal kommune har følgende kommentarer til gjødselbruksforskriften som er ute på høring. Positivt: Spredefrister og krav til bruk som vil hindre forurensing og dårlig utnyttelse av gjødsla Negativt: Vil framtvinge tunge investeringer for næringa Mister muligheter for å gi dispensasjoner i spesielle tilfeller Mer kontroller og krav til dokumentasjon for næringen Administrasjonen får mer utakknemlige kontrolloppgaver og mindre fleksibilitet Et system som blir for byråkratisk for både næring og forvaltning Begrunnelse for kulepunktene Den har flere gode punkt som blant annet fører til mer effektiv utnytting av de ressursene husdyrgjødsel har. For eksempel styrer den spredning til tidsrom hvor gjødsla vil gi best avkastning, mest avling og minst forurensing. Ikke lenger GDE, men fosforregnskap. Sannsynligvis en bedre måte å styre gjødselbruk for å unngå forurensing. Ingen agronomiske gevister ved spredning om høsten. Det fører til at mye næring kommer på avveie. Derfor riktig å sette spredefristen til 1. september, både økonomisk og miljømessig. Samtidig ser vi en del utfordringer med forskriften. Krevende for næringen å dokumentere. Mer kontroller for bonden å forholde seg til. At ikke lenger bonden selv kan ta ut jordprøver vil gi økte kostnader i et allerede presset landbruk økonomisk. Den nye forskriften vil føre til økt behov for investeringer i gjødsellager. Muligheten for å bruke nedmolding og spre senere enn 1. september vil utgå. Det vil si at denne muligheten for å spare lagringskapasitet forsvinner. Krav om 8 mnd lagringskapasitet har uansett ligget til grunn i lang tid, og noe som har vært uendret i årevis. Det må likevel tas med i vurderingen at bønder har benyttet metoder for å spare lagringskapasitet, feks investert i utstyr til nedmolding og dermed spredd gjødsel sent på høsten. Forskriften vil føre til at flere bønder legger ned driften da investeringer i større lager for husdyrgjødsel er kostbart. Forskriften tar bort dispensasjonsmuligheten for å bruke husdyrgjødsel for å få opparbeidet innmarksbeite. Dette har vært en god måte å få gode beiter på kortere tid. Innmarksbeiter er en viktig forressurs i landbruket og gir fine kulturlandskap. Når dette utføres i en kontrollert form kan vi ikke se annet enn positive virkninger. Beiting er en utnytting av ressurser som reduserer «diesel og dekk» forbruk da dyrene høster direkte uten innsatsfaktorer ved mekanisk høsting. Mer byråkrati for forvaltningen. Helomstilling av regelverket. Total omveltning, vanskelig å kjenne seg igjen, ikke lenger noen holdepunkter som blir videreført. Det er viktig med et håndterbart regelverk som kan være et godt verktøy både for næringen og forvaltningen. Slik det foreligger nå synes det som at den kommunale forvaltningen får stadig med funksjon som kontrollerende myndighet, men mister muligheter for å ta avgjørelser knyttet til dispensasjoner på grunn av lokale forhold og spesielle situasjoner. Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
