Dato: 07.06.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse ny gjødselbrukforskrift – landbruksavdeling i Vefsn kommune Denne uttalelsen gjelder gjødselbrukforskriften, dvs lagring og bruk. Landbrukskontoret ser og forstår behovet for å styrke innsatsen for å begrense utslipp av næringsstoffer til vannforekomster. Vår oppfatning er at denne forskriften slik forslaget er vil gjøre det nasjonale målet om landbruk i hele landet og økt matproduksjon vanskeligere. Forskriften legger opp til vesentlig mer byråkrati og nye kostnader for mange gårdbrukere. Som nevnt forstår vi bakgrunnen for ny forskrift, men vi opplever at den fratar bøndene mer handlingsrom enn det som er nødvendig for å oppnå ønsket resultat. For de merkostnadene som nytt regelverk lager (krav om tak på lager, utvidelse av gjødselkapasitet etc), bør det komme nye midler. Kommunene har ikke nok SMIL- midler til at de vil dekke merkostnad på en rettferdig måte, så her bør det øremerkes midler fra andre hold. Vi vil kommentere følgende paragrafer i forskriften: 14 krav til spredetidspunkt At det ikke skal kunne spres etter 1. september, og krav om at det skal høstes etter siste spredning vil for flere i vårt område være for kort frist. I Vefsn har vi gårdsbruk ved kysten og på fjellet, og det er stor variasjon i vekstsesongen i kommunen. Foreslått spredefrist vil i vår kommune føre til stort behov for dispensasjoner. Vi ser at det foreslås at Statsforvalteren kan forskriftsfeste forlenget spredefrist i områder der vekstsesongen de siste 10 årene har startet etter 1. mai. Vi mener kommunen burde ha denne vedtaksmyndigheten, da forholdene kan variere stort innad i kommuner og fylker. 26. Krav til gjødslingsplan Den som disponerer og gjødsler mer enn 25 dekar per år skal før hver vekstsesong utarbeide en gjødslingsplan. Kommentar: Kommunens landbrukskontor har kun oversikt over de som søker produksjonstilskudd, og syns kravene til hvem som skal ha gjødslingsplan etter dagens regelverk fungerer godt. Eventuelt kunne det vært rom for å få godkjent femårig plan ved få dyr, lite areal og ekstensiv drift slik det er i dag. 29. Uttak og analyse av jordprøver Andre ledd: Uttak av jordprøver skal utføres av en kvalifisert og uavhengig konsulent i henhold til faglig anerkjente metoder. Prøvene skal analyseres av et akkreditert labratorium. Kommentar: Vi ser ikke argumentene for at det ikke lenger skal være mulig for bøndene å ta egne jordprøver. Det kan med fordel utarbeides en enkel felles metode som kan følges, men det er etter vår oppfatning ingen gode grunner for at ikke de som ønsker å gjøre dette skal kunne gjøre det selv. Det argumenteres med at merkostnaden «ikke vil bli så stor», men i en økonomisk pressa næring med flere nye krav vil alle ekstra pålagte kostnader ha stor betydning. Å ta jordprøver er ikke vanskeligere å utføre enn alt annet som kreves av en gårdbruker, og dette må en forvente at en gårdbruker som vil ta prøvene selv kan. Ang akkreditering viser vi til blant annet OFOTLABS høringssvar. Hele §29 favoriserer enkelte firma, og ekskluderer mindre firmaers mulighet til å gjennomføre analyser, og bondens rett til å gjøre ting selv. Dette er en utvikling vi er sterkt skeptiske til. Kap 7. tilsyn, klage og straff mv. § 30. Tilsyn og enkeltvedtak Vi ser at koblingen mellom regelverk for gjødslingsplan og forskrift om produksjonstilskudd er borte i forslaget. Dette vil da også få konsekvenser i forhold til regionale miljøtilskudd. Dette fjerner den naturlige måten å kontrollere gjødslingsplaner på i sammenheng med kontroll av tilskuddssøknader, og gjør etter det vi forstår at man legger opp til at gjødslingsplan skal kontrolleres separat, i tillegg til at det blir «valgfritt» hvilken hjemmelslov som skal brukes. Konsekvensen av dette blir en stor økning i arbeid for forvaltningen, en uklarhet i hvor ansvaret ligger og hvordan ting skal behandles, som igjen legger opp til stor forskjell i hvordan den følges opp i ulike kommuner. Det er svært uheldig å innføre regelverk som fører til økt likebehandling. Vi foreslår at § 11 andre ledd i forskrift om produksjonstilskudd og § 33 i gammel forskrift om organisk gjødsel videreføres, slik at vi kan fortsette oppfølgingsarbeidet på en god måte som sikrer likebehandling. Mange landbrukskontor inkludert oss har for lite ressurser allerede, og vi har ikke kapasitet til å drive enda flere typer kontroller. I tillegg til konsekvensene det har for forvaltningen, vil økt antall kontroller også ha en effekt på relasjonen mellom landbrukskontorene og bøndene, da det ofte er de samme personene som tar seg av kontroller, næringsutvikling, dialog osv. Vi håper departementene tar innspillene våre med i vurderingen, før ny forskrift vedtas. Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
