Svartype:
Våre kommentarer til noen av forslagene til tiltak:
Det er nyttig å utvikle mer kompetanse om det systematiske og forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. I tillegg ser vi behov for å utvikle og ha mer fokus på risikovurderinger og målrettet forebyggende arbeidsmiljø. Vi støtter at det er behov for mer kunnskap som kan belyse sammenhenger mellom kvinners helseutfordringer som ikke skyldes påvirkninger fra arbeidet eller arbeidsmiljøet, jf. 24-timersmenneske.
Vi ser behovet for økt kunnskap om hvordan omstillinger, digitalisering, KI og ny teknologi påvirker arbeidslivet og de ansattes arbeidsmiljø og helse. Videre tenker vi at det er behov for mer kunnskap og innsikt i temaet emosjonelle belastninger, hva dette innebærer og hvordan det påvirker kvinners arbeidshelse.
Vi mener det er behov for ytterligere kunnskapsinnhenting som ser på variasjonen og ulikheter i kvinners arbeidshelse i ulike kontoryrker. Utredningen viser forskjeller mellom ansatte i offentlig administrasjon og trygd samt bank og finans. Det er ønskelig at en ser nærmere på variasjon og sammenheng mellom helse- og arbeidsmiljøfaktorer også innad i disse gruppene.
Ansatte i offentlig sektor rapporterer sjeldnere om mekaniske belastninger, samtidig som en mer digital arbeidshverdag for mange kan medføre en stadig mer stillesittende og ensformig arbeidsdag. Dette stiller høye krav til konsentrasjon, syn og tilpasning til nye digitale verktøy som igjen kan påvirke den enkelte både fysisk, mentalt og kognitivt. Det er derfor ønskelig at det forskes mer på sammenheng mellom mekaniske belastninger og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, som emosjonelle belastninger, balanse mellom krav og kontroll og omstillinger, og hvordan dette varierer mellom ulike grupper i kontoryrker.
Vi støtter implementering av kunnskap og vurdering av nye bransjeprogram og viktigheten av partsamarbeid.
Vi ser det som viktig at kvinnehelse tas inn i HMS opplæringen og at det nasjonalt utarbeides en veileder og verktøy.
Vi ser behovet for ytterligere forskning på arbeidsmiljøfaktorer, sammenhenger mellom de systematiske helseundersøkelsene og levekårsundersøkelsen. Videre ser vi behov av å drive datadrevet med gode systemer og sammenlignbare tall.
Vi ser frem til fortsettelsen av det viktige arbeidet med å styrke kvinners arbeidshelse.
Det er nyttig å utvikle mer kompetanse om det systematiske og forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. I tillegg ser vi behov for å utvikle og ha mer fokus på risikovurderinger og målrettet forebyggende arbeidsmiljø. Vi støtter at det er behov for mer kunnskap som kan belyse sammenhenger mellom kvinners helseutfordringer som ikke skyldes påvirkninger fra arbeidet eller arbeidsmiljøet, jf. 24-timersmenneske.
Vi ser behovet for økt kunnskap om hvordan omstillinger, digitalisering, KI og ny teknologi påvirker arbeidslivet og de ansattes arbeidsmiljø og helse. Videre tenker vi at det er behov for mer kunnskap og innsikt i temaet emosjonelle belastninger, hva dette innebærer og hvordan det påvirker kvinners arbeidshelse.
Vi mener det er behov for ytterligere kunnskapsinnhenting som ser på variasjonen og ulikheter i kvinners arbeidshelse i ulike kontoryrker. Utredningen viser forskjeller mellom ansatte i offentlig administrasjon og trygd samt bank og finans. Det er ønskelig at en ser nærmere på variasjon og sammenheng mellom helse- og arbeidsmiljøfaktorer også innad i disse gruppene.
Ansatte i offentlig sektor rapporterer sjeldnere om mekaniske belastninger, samtidig som en mer digital arbeidshverdag for mange kan medføre en stadig mer stillesittende og ensformig arbeidsdag. Dette stiller høye krav til konsentrasjon, syn og tilpasning til nye digitale verktøy som igjen kan påvirke den enkelte både fysisk, mentalt og kognitivt. Det er derfor ønskelig at det forskes mer på sammenheng mellom mekaniske belastninger og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, som emosjonelle belastninger, balanse mellom krav og kontroll og omstillinger, og hvordan dette varierer mellom ulike grupper i kontoryrker.
Vi støtter implementering av kunnskap og vurdering av nye bransjeprogram og viktigheten av partsamarbeid.
Vi ser det som viktig at kvinnehelse tas inn i HMS opplæringen og at det nasjonalt utarbeides en veileder og verktøy.
Vi ser behovet for ytterligere forskning på arbeidsmiljøfaktorer, sammenhenger mellom de systematiske helseundersøkelsene og levekårsundersøkelsen. Videre ser vi behov av å drive datadrevet med gode systemer og sammenlignbare tall.
Vi ser frem til fortsettelsen av det viktige arbeidet med å styrke kvinners arbeidshelse.