Dato: 14.06.2024 Svartype: Med merknad 1. Organisering av etterforskningsmiljøer - Ressurser Vi i Nordland støtter utvalgets beskrivelse av behovet for spesialiserte og dedikerte etterforskere. Mange av tiltakene som foreslås må sees i sammenheng med geografien i det langstrakte landet vårt. I dag etterforskes mange av voldtektssakene i Nordland av etterforskere som ikke har særskilt kompetanse innenfor seksuallovbruddskriminalitet. Personellet har ansvar for vakt- og beredskap i sin region og har således mye fravær fra kontoret pga turnusarbeid. En «etterforsker» som også tilhører vakt- og beredskapsstyrken i politidistriktet har ikke samme kompetanse som dedikerte etterforskere innenfor fagfeltet, selv om kravene til kvalitet og effektivitet er de samme. Det kan ikke forventes annet enn at dette kommer til syne i etterforskningen. Det understrekes at det gjøres mye godt arbeid også i Nordland, men det avhenger i stor utstrekning av særlig engasjerte personer, hvilket gjør det hele svært sårbart. Det påpekes fra vår side at dersom kravene til politiets responstid i vakt- og beredskapssammenheng skal opprettholdes, må det en reell ressursøkning til for å få håndtert voldtektssakene tilstrekkelig effektivt og godt. Vi er klar over at ressurstilførsel alene sjelden er en løsning på komplekse utfordringer. Organiseringen av etterforskningsmiljøene i distriktet er likevel et så sentralt element i samfunnets forventning om forbedring, at organiseringen og ressurssettingen kan ikke unnlates og kommenteres. 2. Økt antall anmeldelser – hva er årsaken? Det er et økende antall anmeldte voldtekter. Det er ikke ensbetydende med at det er flere voldtekter, men det kan skyldes at noe av det forebyggende arbeidet som er gjort faktisk gir resultater i form av flere anmeldelser. Vi erfarer at en viss andel av voldtektssakene vi jobber med til enhver tid dreier seg om "gråsone-voldtekter", hvor det er knyttet bevistvil til subjektiv skyld hos gjerningspersonen. Eksempelvis nevnes tilfeller hvor fornærmede våkner av at en person tar på henne nedentil, og hvor fornærmede gradvis våkner uten i tide å få tatt innover seg hva som er i ferd med å skje. I en del tilfeller får også de fornærmede "frys-reaksjoner" som gjør at intet sies eller gjøres for å tilkjennegi at det er uønsket seksuell kontakt. Selv om dette rent objektivt som regel vil være en voldtekt, vil det strenge bevistvilprinsippet ofte gjøre at saken må henlegges. Politiet har også meldt ifra om at noen fornærmede tror og mener at det i Norge pr. i dag er et samtykkekrav, hvilket kan indikere at det er noe lavere terskel for anmeldelse av forhold som i dag ikke er straffbare (jf. pkt. 19.2.6.1. Saker som faller utenfor voldtektsdefinisjonen i straffeloven § 291). Kanskje er eksemplene nevnt ovenfor ikke treffende, de redegjør kun for ulike problemstillinger vi har merket oss. Det leder oss likevel inn på utvalgets forslag om å satse på forskning om seksuell vold, som støttes fullt ut, jf. 22.6 og GREVIO`s anbefaling, jf. pkt 22.5.4. Forskningen bør inkludere en systematisk gjennomgang av etterforskede straffesaker, både henlagte saker og voldtektssaker som har vært i retten. Forskningen bør ha som mål for øyet, bl.a. - å kartlegge hvilke type saker som henlegges, - å kartlegge hvilke type saker det er størst økning i hva gjelder anmeldelser, - å redegjøre for hvorfor sakene henlegges, og - å søke å finne årsak til frifinnelse, mm. Nærmere begrunnelse for behovet for forskning gis nedenfor i punkt 3. 3. Hvorfor anmelder ikke flere? Behov for styrket kompetanse og spesialisering også i domstolene Utvalget løfter frem bekymringen rundt manglende fenomenkunnskap i politiet. Sett fra vårt syn er dette en bekymring som gjelder like sterkt for de som behandler sakene i siste instans, nemlig domstolene, og det begrunnes nærmere nedenfor. Under henvisning til punkt 2, under omtale av behov for forskning, fremheves fra denne siden behovet for mer forskning på selve domstolsbehandlingen og -resultatet. Ikke minst bør det være av interesse å se på begrunnelser i frifinnende dommer. Vi erfarer i blant det blir et frifinnende resultat i saker hvor dommerne ikke synes å forstå fornærmedes reaksjon, eksempelvis "hvorfor ropte hun ikke om hjelp, hvorfor anmeldte hun ikke saken straks" og videre "det ville ha vært naturlig å gjøre anskrig" o.l.. Det kan godt tenkes at resultatene i mange saker er helt riktige, men det kan også tenkes at resultatet hadde blitt annerledes med en fagdommer med tyngre fenomenforståelse/mer kompetanse innenfor området. Det er redegjort godt for årsaker til at voldtekter ikke anmeldes i pkt. 17.7, og vår erfaring er at mange av momentene som nevnes der trekkes frem i retten som mulige tvilsmomenter som leder til frifinnelser. Det er uheldig og kan i verste fall bidra til for høy andel frifinnelser. Hva som skal til for å etablere et faglig sterkt miljø er det mange meninger om. Det er bl.a. omhandlet i særdomstolsutvalgets utredning NOU 2017:8. Voldtektssaker behandles ikke spesifikt i utredningen, men den omhandler hva som skal til for å ha et tilstrekkelig sterkt fagmiljø i sivile barnesaker, i bl.a. pkt. 18.2., hvor det er fremhevet behov for kompetanse og fenomenforståelse i domstolene. Vi mener dette er like relevant i voldtektssaker. Kompetanseløftet omhandlet i pkt. 22.2.5 støttes fullt ut. 4. Avvergings- og meldeplikt Det redegjøres i punkt 11.4 og 22.3.3 (Tydeliggjøring og opplæring om avvergings- og meldeplikten) om avvergings- og meldeplikten. Utvalgets anbefaling om en gjennomgang av lovteksten med sikte på en revidering der vilkårene for avvergingsplikt fremgår tydeligere av loven, samt obligatorisk og jevnlig opplæring om avverge- og meldeplikten i det offentlige tjenesteapparatet for å avdekke og avverge seksuell vold, tiltres fullt ut. Nordland statsadvokatembeter holder jevnlige foredrag blant både offentlige instanser, studenter ved PHS og studenter ved Nord Universitet og det som går igjen av tilbakemeldingene er eksempelvis: - "rektor har sagt at vi kun skal melde til ham/henne og ikke melde ifra selv" (på tross av lovens klare utgangspunkt om personlig ansvar) - "jeg melder ikke fordi jeg aldri vet hva som skjer etterpå og da kan ikke jeg ivareta barnet/den fornærmede" (til tross for utvidede orienteringsmuligheter) - "hva hvis jeg tar feil, blir jeg da straffet" - "når har jeg avvergingsplikt vs. melderett" - "hvor langt rekker taushetsplikten min egentlig" - "kan barnet være med å bestemme om det skal varsles" (ref. barnets rett til medbestemmelse). Det er også stor etterspørsel etter praktiske råd, eksempelvis hva melder skal si dersom et barn ikke vil at den voksne skal si det videre, men hvor den voksne har plikt til å varsle for å få videre overgrep avverget. Usikkerheten er stor og etterspørselen er derav også stor. Selv med gode veiledere (jf. Holmboe) fremstår lovverket svært fragmentert og vanskelig tilgjengelig. 5. Satsning på økt internasjonal samarbeid Det er økende antall straffesaker som gjelder overgrep, herunder voldtekter, som skjer over landegrensene. Den digitale utviklingen går fort. En norsk fornærmet kan med «et tastetrykk», være fornærmet i saker med utenlandske seksualovergripere. Vi løfter således med dette frem behov for økt oppmerksomhet om satsning på samarbeid over landegrensene. Eksempelvis kan Norge bidra ut med å eksportere erfaringer med styrkede rettigheter for ofrene. Det er stor oppmerksomhet om dette i bl.a. EU, som eksempelvis nylig arrangerte et møte på Eurojust om Victims Rights (april 2024). Rettsvernet til norske fornærmede bør være så godt som mulig også i disse sakene, f.eks. ved at tilrettelagte avhør tatt av barn i Norge anerkjennes i EU-land, for å unngå at barnet må reise til det andre landet for å forklare seg. En er også av sambandsstatsadvokaten på Eurojust nylig på statsadvokatmøtet 2024 gjort oppmerksom på at det innad i EU er regler som regulerer at kontaktforbud utstedt i et land skal ha virkning også i et annet EU-land dersom fornærmede forflytter seg innad i EU. Dette er et regelverk Norge bør vurdere å tiltre. Det er tidligere også spilt inn av Eurojust at det i noe raskere takt enn til nå bør vurderes tiltredelse av andre effektiviserende samarbeidsinstrumenter (eksempelvis EIO). Det kan ikke stresses nok at godt samarbeid internasjonalt vil kunne ha stor betydning for oppklaring av voldtektssaker. Mvh Hilde Stoltenberg førstestatsadvokat i Nordland Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
