Kapittel: 22.3.2 Et massivt løft for å forebygge voldtekt:
Vi er i stor grad enig i det som beskrives her, men det er ikke uvanlig at politiet mottar anmeldelser av voldtektssaker som faller utenfor definisjonen i straffeloven.. Dette brukes det mye tid og ressurser på. Det er en opplevelse av at innbyggerne ikke har nok kunnskap om hva voldtekt er og ikke er.
Det er ikke uvanlig at politiet får inn anmeldelser der fornærmede har en opplevelse av å være utsatt for et seksuelt overgrep uten at man helt vet hva som har skjedd på grunn av egen rus. Voldtektsbegrepet kan i noen slike tilfeller være et ord som blir brukt av fornærmede uten å være klar over innholdet. Det er vanskelig for politiet å finne ut hva som har foregått når fornærmede er usikker på hva som har skjedd. Et ikke uvanlig scenario er at fornærmede angrer etter en seksuell handling/omgang og forteller dette til en nærstående. Denne nærstående igjen spør; ønsket du dette? Når vedkommende svarer nei – er det ikke uvanlig at oppfølgingskommentaren blir: "Men da er du voldtatt" og ballen begynner å rulle. Dette er forhold som politiet har plikt til å undersøke da dette kan være en voldtekt jf 291,bokstav b). Å bevise en slik situasjon ut over enhver rimelig tvil er ofte svært krevende. I disse tilfellene er politiet avhengig av støttebevis for at saken ikke skal ende med henleggelse eller frifinnelse. Objektiviteten i etterforskningen som politiet må forholde seg til kan være vanskelig å forstå for den som har en opplevelse av å være utsatt for et straffbart forhold. Det er ofte i slike saker de impliserte mister tillit til rettssystemet.
En innsats som i større grad kan forebygge at noen kommer i en situasjon som mulig overgriper, offer, eller vitne er derfor svært ønskelig.
Det er ikke uvanlig at politiet får inn anmeldelser der fornærmede har en opplevelse av å være utsatt for et seksuelt overgrep uten at man helt vet hva som har skjedd på grunn av egen rus. Voldtektsbegrepet kan i noen slike tilfeller være et ord som blir brukt av fornærmede uten å være klar over innholdet. Det er vanskelig for politiet å finne ut hva som har foregått når fornærmede er usikker på hva som har skjedd. Et ikke uvanlig scenario er at fornærmede angrer etter en seksuell handling/omgang og forteller dette til en nærstående. Denne nærstående igjen spør; ønsket du dette? Når vedkommende svarer nei – er det ikke uvanlig at oppfølgingskommentaren blir: "Men da er du voldtatt" og ballen begynner å rulle. Dette er forhold som politiet har plikt til å undersøke da dette kan være en voldtekt jf 291,bokstav b). Å bevise en slik situasjon ut over enhver rimelig tvil er ofte svært krevende. I disse tilfellene er politiet avhengig av støttebevis for at saken ikke skal ende med henleggelse eller frifinnelse. Objektiviteten i etterforskningen som politiet må forholde seg til kan være vanskelig å forstå for den som har en opplevelse av å være utsatt for et straffbart forhold. Det er ofte i slike saker de impliserte mister tillit til rettssystemet.
En innsats som i større grad kan forebygge at noen kommer i en situasjon som mulig overgriper, offer, eller vitne er derfor svært ønskelig.