Dato: 01.10.2025 Svartype: Med merknad Innspill fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Personal-, økonomi- og kommunikasjonssenteret (PØK) Spesialisthelsetjenesten er en kvinnedominert bransje med mange risikofaktorer der det viktig å rette fokus på kvinners arbeidshelse. Kunnskapsgrunnlag og oppsummeringer er kjent, og gir ingen nye retninger for ivaretagelse ut over det som allerede er gjeldende i arbeidslivet. Et godt systematisk HMS arbeid, kunnskap og tilgang på nasjonale verktøy er allerede tiltak på andre områder i arbeidslivet, dermed også for kvinner. Det kan være positivt å løfte kvinnehelse-begreper og -gruppen frem også i dette arbeidet. Rapporten retter fokus på viktige elementer i arbeidet med å styrke kvinners arbeidshelse og vi stiller oss svært positive til rapporten. Vi tillater oss imidlertid til å komme med noen innspill. Slik vi leser det, legger NOU 2025:5 opp til å styrke satsingen på kvinnehelse med eksisterende strukturer og verktøy som grunnmur. Dette er i tråd med vår oppfatning. Vi mener at strukturer som Arbeidsmiljølovens krav om et helsefremmende og fullt forsvarlig arbeidsmiljø, IA-avtalen, tilknytning og riktig bruk av bedriftshelsetjenesten, bransjeprogrammer og partsamarbeid etter den norske modellen kan bidra til å styrke kvinners helse i arbeidslivet. Vår erfaring samsvarer med rapportens konklusjon om at det er et forbedringspotensial i arbeidet med risikovurderinger og målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Et av virkemidlene til å styrke det systematiske arbeidsmiljøarbeidet vil være økt bruk av bedriftshelsetjenesten til risikokartlegging og risikovurdering av faktorer som er aktuell i kvinnedominerte bransjer. Som arbeidsgiver i en stor kvinnedominert bedrift ser vi frem til forskning på kvinnehelse forsterkes og forskes mer systematisk på. Dette ser vi på som nødvendig for få et bedre kunnskapsgrunnlag for ivaretagelse av kvinner og hvilken helsehjelp de tilbys (eks fastlege og andre behandlere). Forskning, med de resultater som fremkommer, kan også bety behov for vurderinger av rammer, måltall (eks sykefravær), arbeidstid, bemanning osv. Det synes også positivt å flytte fokuset i dag fra den enkelte kvinne, til kvinner som gruppe med økt forskning. Vi ser allerede at kommersielle aktører på temaet kvinnehelse vokser frem. Dette på sosiale medier, nyhetsbilde, enkelt saker osv. Forskning er derfor også viktig å prioritere og ha en god plan for fremdrift, slik at det som tilbys til kvinner i arbeidslivet er forskningsbasert og ikke blir drevet av profitt og kommersielle aktører. Arbeidsgivers rolle i forhold som ikke er jobbrelaterte sykefravær, kan det være behov for en dypere gjennomgang av. For eksempel tiltak relatert til kvinner som utsettes for vold og trusler (ikke arbeidsrelatert), samt dette med dobbelt/trippel roller som påvirker arbeidstakerrollen og helsen for kvinner. Tiltakene som skisseres handler primært om informasjonsarbeid. Vi ser imidlertid behov for å øke handlingsrommet for å styrke gjennomføringsevnen i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet i kvinnedominerte bransjer. Utfordringer som store kontrollspenn, turnusarbeid med døgnkontinuerlig drift, ubalanse mellom krav og kontroll, samt begrensede økonomisk handlingsrom mm. virker å være mer fremtredende i kvinnedominerte bransjer enn i mannsdominerte bransjer som bygg og anlegg, petroleumsindustrien og sjøfart. De sistnevnte synes å ha både større handlingsrom og sterkere fokus på HMS. Selv om kapittel 10.2 er inne på organisering, ledelse og lederspenn, savner vi forslag til hvordan løse utfordringer med store kontrollspenn og begrensede virkemidler til å jobbe målrettet med arbeidsmiljøet. Rapporten legger vekt på at det må legges til rette for å ivareta ulike hensyn med tanke på kvinners arbeidshelse deriblant kvinners livsfaser. Tilrettelegging og oppfølging av kvinners helseutfordringer uavhengig av om helseutfordringen har sammenheng med arbeidet eller ikke kan være utfordrende, da arbeidsgiver kun har styringsrett og over det som skjer på jobb og har begrenset rett og plikt til å legge til rette for faktorer utenfor arbeidsplassen. Arbeidsgiver må også ha et handlingsrom slik at tilrettelegging ikke går uforholdsmessig ut over resterende medarbeideres helse, sikkerhet og velferd. Vi kunne derfor ønsket oss at rapporten i større grad sa noe om ordninger/virkemidler som kan forbedre arbeidsgivers handlingsrom når det skal tilrettelegges for å ivareta ulike hensyn knyttet til kvinnehelse. Vår erfaring viser til at dette handlingsrommet kan være innskrenket i kvinnedominerte omsorgsyrker der det ytes helsehjelp 24/7, og man er avhengig av å ha personell som kan håndtere oppgavene det innebærer. Når det gjelder opplæring i arbeidsmiljøarbeid stiller vi oss bak at opplæringen må være bransjespesifikk for å være relevant og gi verdi for det praktiske HMS-arbeidet. Vi er av den oppfatning at det er det lovpålagte HMS-kurset som er bærebjelken i HMS-opplæringen. Det er spesielt viktig at denne opplæringen er bransjespesifikk både med tanke på risikofaktorer som er aktuelle for bransjen og praktisk tilnærming for risikokartlegging og risikovurdering. Denne opplæringen bør vektlegges særskilt. Vedrørende tiltak 12 er vi usikre på hva det vil innebære at videreutvikling av HMS-opplæring løftes vekk fra den enkelte virksomhet. En slik løsning må sikre medvirkning fra de som sitter på lokal kunnskap om risikofaktorer for å unngå en opplæring som har for akademisk preg og er distansert fra de som kjenner hvor skoen trykker. Rapporten i seg selv er med på å øke fokuset og viktigheten av å satse på systematisk HMS-arbeids for å ivareta arbeidshelse generelt og kvinnehelse spesielt. Vi håper det vil være noen form for evaluering av de foreslåtte tiltakene i rapporten og har store forhåpninger om at dette kan bidra til styrking av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i kvinnedominerte bransjer. Med hilsen for senterleder PØK Janne Ludvigsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
