Rødt Oslo, kvinnepolitisk lag

Vi vil takke utvalget for en grundig og god utredning av voldtekt og seksuell vold i Norge. Vi er enige i, og glade for, analysen av omfanget og konsekvensene av voldtekt. Samfunnet har ikke lyktes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge, og kampen mot voldtekt er underprioritert i fordelingen av offentlige ressurser. Myndighetene må ta kritikken fra Voldtektsutvalget på alvor. Ansvar og fordeling av ansvar må plasseres i offentlige styringsorganer. Det må komme faktiske tiltak og ressurser til arbeidet med forebygging, etterforskning og oppfølging av ofre. Utvalget er tydelig på at kjønn har en klar betydning for hvem som utsettes for voldtekt, og at alle tiltak må ha et klart kjønnsperspektiv. Dette er avgjørende for at tiltak kan få god effekt.

Utvalget viser til undersøkelser og forskning som klart slår fast at det store flertallet av dem som utsettes for seksuell vold er kvinner, og at det store flertallet av dem som utøver volden er menn. Det betyr at det må være klart hvem de ulike tiltakene retter seg mot. Unge gutter og voksne menn har behov for annen opplæring, støtte, oppfølging og andre tiltak, enn unge jenter og voksne kvinner. For at et tiltak skal få effekt må målgruppe, hva det skal satses på og hvilke holdninger som må endres, beskrives i klartekst.

Et eksempel på et råd til gutter og menn kan være: Kvinner er mer redde for å bli utsatte for vold i det offentlige rom enn menn. Dette er det mange undersøkelser som viser. Hvis du går bak en kvinne i en folketom gate eller vei om kvelden, så kan du bidra til at hun føler seg tryggere ved å sakke farta sånn at hennes forsprang øker. Dette kan du gjøre sjøl om du ikke vet om kvinnen er redd eller ikke.

Hvis kjønnsperspektivet blir tydelig på denne måten vil det være til fordel for alle.

Kvinnepolitisk lag i Rødt Oslo vil framheve noen av de gode tiltakene utvalget foreslår:

Det gis inntrykk av at voldtektssaker generelt har høy prioritet. Men som utvalget også poengterer gjenspeiles ikke dette i politiets praksis. Vi støtter forslaget om at det på nytt opprettes en egen gruppe i politiet for etterforskning av voldtektssaker, med spesialkompetanse på voldtekt og seksuallovbrudd. Vi støtter også forslaget om en forskningsbasert evaluering av hvordan politi og påtalemyndighet håndterer voldtektssaker. I praksis medfører det ikke straff å voldta i Norge. Parallelt med evaluering og forskning må det sørges for kompetanseheving og holdningsendringer i hele politiet.

Kommunene spiller en sentral rolle i arbeidet mot vold og voldtekt. For å sikre et helhetlig arbeid, bør alle kommuner pålegges å vedta egne handlingsplaner med et fast intervall for revisjon. Vi stiller oss bak utvalgets forslag, som også er i tråd med anbefalingen fra Partnerdrapsutvalget.

Voldtekt må - og kan - forebygges langt mer gjennom seksualitetsundervisning i skolen. Seksualitetsundervisninga må, i likhet med resten av læreplanen, først og fremst være skolen og lærernes ansvar, og bør ikke delegeres til frivillig sektor. Det er viktig med en faglig forankret seksualitetsundervisning som er felles og uavhengig av hvilken skole du går på. Når halvparten av alle voldtektsutsatte er under 18 år, må staten sørge for en felles, styrket seksualitetsundervisning på alle skoler. Fokus må være på å lære å sette egne grenser og å respektere andres grenser. Læreplanene må sikre undervisning om porno og pornokulturens voldelige og kvinnefiendtlige karakter. Læreplanene må også ha fokus på skadeeffekten porno har på unge menneskers forståelse av sex, seksualitet, nytelse og samtykke. Alle digitale verktøy i grunnskolen må ha pornofilter.

Skolens arbeid med å lære barn grensesetting og respekt for andres grenser må være en del av det daglige arbeidet, ikke begrenses til kampanjer eller enkelte uker.

Forebygging av voldtekt kan ikke begrenses til seksualitetsundervisningen. I dag plasseres ofte jenter strategisk i klasserommet for å fungere som buffer mellom «bråkete» gutter. Jenters opplevelser av å bli lugget, dyttet eller seksuelt trakassert, blir også ofte bagatellisert av lærere som gutters uttrykk for forelskelse/interesse og noe som må tåles. Vi mener det er behov for tiltak som gir lærere forståelse for at denne tilnærminga bidrar til å oppdra jenter til å akseptere trakassering og vold. Lærere må få verktøy og kunnskap til å håndtere gutters atferd på en bedre måte.

Vold og voldtekt har alvorlige konsekvenser for kvinners fysiske og psykiske helse. Når regjeringa og Stortinget behandler tiltak mot vold er det avgjørende at det sees i sammenheng med utredninger, politikk og tiltak som handler om kvinnehelse.

Vi vet at menns vold mot kvinner er en årsak til kvinners sykefravær. Omfanget av volden gir seg også utslag i at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Vold mot kvinner bidrar til at mange kvinner ikke deltar fullt ut i arbeidslivet, blir avhengig av trygdeytelser og dermed fattige. Vi trenger mer forskning for å finne ut hvilke tiltak som har effekt, som for eksempel tiltak for tilbakeføring til arbeidslivet. At NAV ansatte og relevante aktører i hjelpeapparatet har kunnskap om vold og virkninger av vold er avgjørende for at kvinner skal få den hjelpa de har rett på. Sammenhengen mellom menns vold mot kvinner og kvinners sykefravær usynliggjøres i den offentlige omtalen av sykefravær og oppfølging av sykefravær. Dette er et godt eksempel på en av hersketeknikkene Berit Ås i sin tid formulerte: «Usynliggjøring av alle forhold ved kvinners liv».

Det haster med å inkorporere Istanbulkonvensjonen i norsk lov. Istanbulkonvensjonen forplikter staten til å ta hensyn til kjønnsdimensjonene i utvikling, gjennomføring og evaluering av lover, politikk og tiltak. Dessverre ser vi en motsatt tendens i Norge i dag ved at kjønn viskes ut fra språk, analyser og tiltak.