Sekretariatet for konfliktrådene

Dato: 14.06.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem Sekretariatet for konfliktrådene takker for anledningen til å avgi høringssvar på NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Vi vil i vårt høringssvar i hovedsak kommentere på forslagene som omhandler en tydelig og forsterket myndighetsstruktur, et større løft for fornærmede, samt et forebyggingsløft. Vårt utgangspunkt for å gi innspill er vår rolle som koordinator av den nyopprettede direktoratsgruppen mot vold i nære relasjoner, vår rolle som straffegjennomfører for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging samt at vi ser et potensial i bruk av gjenopprettende prosess i saker med seksuallovbrudd der fornærmede selv tar initiativ til dette. 22.2.2 En tydelig og forsterket myndighetsstruktur Utvalget anbefaler at den tverrdepartementale arbeidsgruppen om vold i nære relasjoner får et tydelig mandat om å utvikle og gjennomføre politikk for å forebygge og bekjempe alle former for vold som omfattes av Istanbulkonvensjonen, inkludert seksuell vold og voldtekt. Sfk ønsker å kommentere at dersom dette gjennomføres, bør også direktoratsgruppen som det ble besluttet å opprette i 2023 ha et likelydende mandat. Denne gruppen, som omtales i Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, ledes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og arbeidet koordineres sammen med Sekretariatet for konfliktrådene. Ettersom denne er relativt nyopprettet har ikke direktoratsgruppen laget et eget mandat per juni 2024, men ønsker å speile det som ligger i departementsgruppens mandat. Utvalget anbefaler videre at det opprettes et nytt statlig organ for å sikre at ny politikk og tiltak gjennomføres i praksis, samordnes på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og at effekten av politikken og tiltakene evalueres og legges til grunn for ny politikkutforming. Utvalget skriver at dette bør utredes nærmere, noe vi mener er nødvendig, men vi ønsker likevel å rette noen kommentarer til dette forslaget. Riksrevisjonen og Grevio har kommentert at det er mangler på samordningen på feltet, men vi mener det er behov for å se på andre måter å sikre dette på en å opprette et nytt organ. Utvalget refererer til et liknende organ i Irland som er nytt av 2024, og vi mener det kan være behov for å avvente eventuelle erfaringer med dette før myndighetene eventuelt oppretter et liknende organ i Norge. Det kan også være andre strukturer som kan være aktuelle å få inspirasjon fra. Videre lister utvalget opp en rekke oppgaver som per i dag ivaretas av flere direktorater. Det blir svært viktig å se nøye på og vurdere hva dette vil bety for direktoratene som eventuelt blir berørt. Det er både positive og negative sider ved å samle oppgaver og kompetanse ett sted, og dette bør ses nærmere på. Vi ber også departementet om å se dette forslaget i sammenheng med forslag som har kommet fra Ekstremismekommisjonen om å opprette et senter for voldelig ekstremisme. Det kan være gevinster i å se på muligheten for å samle forebygging av alle former for vold på ett sted i stedet for å opprette en rekke nye organer og sentre med hvert sitt fagområde. Dette krever en grundig utredning, som vi ønsker å ta del i. 22.3.2 Et massivt løft for å forebygge voldtekt Utvalget anbefaler et oppmerksomhets- og kompetanseløft i relevante tjenester samt øremerkede midler til tiltak for tidlig identifikasjon og tidlig innsats i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten. Vi støtter dette forslaget, og ønsker i tillegg å trekke frem konfliktrådets erfaring gjennom vår rolle som straffegjennomfører for ungdommer som får ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging på bakgrunn av seksuallovbrudd. Konfliktrådene har over flere år rapportert om manglende tiltak for denne målgruppen, og vi vil imøtese mer tidlig innsats for å forebygge seksuelle overgrep som begås av unge. Dette er for øvrig en gruppe der en relativt stor del selv har vært utsatt for ulike former for vold, overgrep og omsorgssvikt, og som har sammensatte og komplekse behov. Vi vil også gjerne trekke frem rapporten fra et felles oppdrag mellom Sfk, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kalt “Tverrsektorielt samarbeid og velferdstjenestenes deltakelse under gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging”. I rapporten foreslås det flere tiltak rettet mot unge som begår volds- og seksuallovbrudd som kan det kan være relevant for departementet å vurdere dersom anbefalingen om et massivt forebyggingsløft følges opp. Vi har også tett dialog med Helsedirektoratet om deres nasjonale strategi for helsesektorens innsats overfor personer som utøver vold og overgrep. 22.5.13 Et større løft for fornærmede Vi støtter utvalgets anbefaling knyttet til et større løft for fornærmede tilknyttet straffeforfølgning, og ønsker å legge til at vi også ser behovet for bedre ivaretakelse av den fornærmede utenfor straffesaken. Utvalget anbefaler videre at det som del av forebyggingsløftet sikres et oppmerksomhets- og kompetanseløft i relevante tjenester for å sikre god kunnskap om sammenheng mellom utsatthet og reviktimisering, samt at personer som har blitt utsatt for voldtekt, får tilgang til relevante hjelpetjenester og behandling ved behov. I denne sammenheng ønsker vi å trekke frem at konfliktrådets tilbud om tilrettelagte møter mellom gjerningsperson og fornærmede der vi bruker metoden gjenopprettende prosess kan være del av tilbudet til personer utsatt for voldtekt. Det finnes internasjonal forskning og erfaring fra praksis på at denne typen møter gir fornærmede en styrket trygghetsfølelse, at de kan få svar på spørsmål de ikke fikk stilt under en straffesak og at de kan komme seg videre i livet. Per i dag får konfliktrådene svært få henvendelser fra fornærmede selv, og vi mener at det er viktig at fornærmede i første omgang får informasjon om gjenopprettende prosess og om hva konfliktrådet kan tilby. Vårt innspill til dette punktet er å inkludere konfliktrådene som en del av tjenestene som bør være tilgjengelige for fornærmede, dersom de selv ønsker dette. I tillegg vil vi nevne at konfliktrådene mottar en del saker som omhandler seksuelle overgrep, og vi ser også her at det er mangler i tilbudet til den fornærmede. Vi ser for eksempel at fornærmede ikke har mulighet til å få dekket kostnader til bistandsadvokat i forbindelse med saker som kommer til konfliktrådet, der bistandsadvokatens oppdrag er avsluttet. Bistandsadvokater kan være en svært relevant aktør for å bistå fornærmede med informasjon om og vurdering av om konfliktråd er egnet. Til sist vil vi kommentere på forslag til tiltak 22.2.3 om tydeliggjøring og opplæring om avverge- og meldeplikt. Vi støtter behovet for dette, og vil foreslå for departementet å se dette forslaget i sammenheng med Ekstremismekommisjonens forslag til likelydende tiltak. I vårt høringssvar til Ekstremismekommisjonens NOU har vi gitt følgende innspill, som vi ønsker å gjenta her: I utvikling av ny opplæring for tjenestene vil vi peke på at det også bør vurderes om temaet bør inkluderes i eksisterende kompetansehevende tiltak knyttet til tilgrensende temaer. Bruk av nye opplæringsmetoder og teknologi (eks spillbasert læring) bør også vurderes. Opplæringsplattformen «Snakke» (for hjelpere som jobber med barn) og TryggEst (hjelpetiltak for kommunene for ivaretakelse av risikoutsatte voksne) kan være relevant å se i denne sammenheng. Med vennlig hilsen Edle Pallum Catharina Borchgrevink Avdelingsdirektør fagutvikling seniorrådgiver Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"