Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

YS takker for muligheten til å kommentere NOU’en til Kvinnearbeidshelseutvalget. Siden YS var representert i utvalget som leverte en utredning uten dissenser, stiller vi oss selvfølgelig bak rapporten. I det følgende vil vi derfor ikke kommentere samtlige vurderinger og forslag til tiltak, men konsentrere oss om enkelte punkter. Vi kommenterer heller ikke alle tiltaksforslagene som er IA-relevante, siden dette er temaer som partene og myndighetene allerede står sammen om i trepartssamarbeidet.

YS vil at alle uansett kjønn skal kunne forsørge seg selv, ha en fullverdig tilknytning til arbeidslivet og være likeverdige omsorgspersoner. Alle arbeidstakere må ha et forsvarlig og tilrettelagt arbeidsmiljø som gjør det mulig å jobbe full stilling hele yrkeslivet.

Som arbeidstakerorganisasjon er YS derfor opptatt av å sikre et arbeidsliv der kvinner kan jobbe trygt, med god helse og reelle muligheter til å stå i arbeid gjennom hele yrkeslivet. Vi ser at dagens arbeidsliv fortsatt preges av kjønnsforskjeller når det gjelder arbeidsbelastning, sykefravær og helseutfordringer, og at mange av problemene rammer kvinner i yrker og sektorer med høy emosjonell, fysisk og organisatorisk belastning.

Utvalgets tiltak 1 gir en god oppsummering av hvordan det systematiske HMS-arbeidet i virksomhetene bør styrkes gjennom å

Kunnskapsgrunnlaget dokumenterer at det fortsatt gjenstår mye før kvinners arbeidshelse gis den plassen den fortjener i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. YS støtter derfor anbefalingene i tiltak 1.

Arbeidsmiljø handler om arbeidet, altså om det vi gjør på jobben. Det handler om hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Arbeidsmiljø påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetenes resultater og produktivitet. Denne forståelsen av arbeidsmiljø er partene enige om, og tankegangen som ligger bak må ligge til grunn for arbeidet med organisering, lederstruktur og arbeidshelse.

Mange kvinnedominerte arbeidsplasser, særlig i helsesektoren, er preget av et altfor stort lederspenn og reelt sett fravær av ledelse. Sistnevnte er særlig problematisk i yrker med turnusordninger der lederen ikke nødvendigvis er til stede når arbeidstakeren er på jobb.

IA-avtalen understreker at arbeidsplassen er hovedarena for forebygging. Virkemidler som arbeidslivssentrene i NAV kan gi ledere støtte til å følge opp ansatte med helseutfordringer. Dette inkluderer veiledning i tilrettelegging, dialogmøter og bruk av utvidet egenmelding – tiltak som gir kvinner større trygghet og fleksibilitet ved sykdom. Det er viktig at arbeidslivssentrene har tilstrekkelig ressurser til å følge opp også små og mellomstore virksomheter for å bidra med kunnskap om forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

IA-avtalens satsinger og virkemidler har bidratt til økt arbeidsdeltakelse, spesielt blant ansatte med muskel- og skjelettplager. Avtalens satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid gir virksomheter tilgang til verktøy og kompetanse for å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette er særlig viktig i kvinnedominerte yrker som helse og omsorg, og innsatsen her må videreføres og styrkes.

IA-avtalen oppmuntrer til livsfaseorientert tilrettelegging og fleksible arbeidstidsordninger. Dette kan innebære justering av turnus, tilpasning ved graviditet og mulighet for gradert sykmelding. STAMI har dokumentert at slike tiltak reduserer risikoen for frafall og gir bedre arbeidstilknytning for kvinner.

Kvinner i relasjonelle yrker møter ofte høye emosjonelle krav. IA-avtalen gir rom for tiltak som veiledning, debriefing og prosessmessig støtte fra arbeidslivssentrene. Dette bidrar til å redusere psykiske belastninger og styrke mestringsevnen. STAMI fremhever at god oppfølging og sosial støtte er blant de viktigste faktorene for å forebygge utbrenthet.

IA-avtalen legger også til rette for innovasjon og utvikling av verktøy som kan forbedre arbeidsmiljøet. Digitale løsninger for planlegging, dokumentasjon og kommunikasjon kan redusere stress og gi bedre oversikt. Samtidig må innføringen skje med opplæring og medvirkning, slik at teknologien faktisk støtter de ansatte.

Ved å bruke IA-avtalens virkemidler aktivt, kan virksomheter skape mer inkluderende og helsefremmende arbeidsplasser for kvinner – og samtidig styrke bærekraften i norsk arbeidsliv. Noe av det viktigste som skjer i tiden som kommer er derfor at satsingene i trepartssamarbeidet får disponere de nødvendige ressursene, enten dette er tid, mennesker, penger eller kompetanse.

Utvalget foreslår at partene i arbeidslivet bidrar til at opplæringen om HMS og målrettet arbeidsmiljøarbeid for ledere, tillitsvalgte og verneombud i virksomhetene bygger på etablert kunnskap og kompetanse om kvinners arbeidshelse og er tilstrekkelig bransjespesifikk for kvinnedominerte næringer og sektorer.

Tiltaket kan innebære at deler av arbeidet med videreutvikling av HMS-opplæringen løftes vekk fra den enkelte virksomhet. En slik ansvarsdeling kan være samfunnsøkonomisk fornuftig, ikke bare fordi mye av videreutviklingen kan være virksomhetsoverskridende, men også fordi en del av gevinstene av slik videreutvikling må forventes å tilfalle andre enn den enkelte virksomhet.

YS støtter forslagene og vurderingene.

YS har sluttet seg til dette forslaget både i Sysselsettingsutvalget (2021) og i IA-avtalen (2025). Samtidig er det viktig for oss å påpeke to forhold når det gjelder arbeidstakerperspektivet i en slik løsning:

Det må for det første være en forutsetning at personvernet til den sykmeldte ivaretas minst like godt som tidligere. I tillegg er ikke alle arbeidstakere heldigitale ennå, enten på grunn av manglende IKT-trygghet eller begrenset språkforståelse. Denne sårbarheten må systemet ha rom for å ivareta, slik at ikke frafallsrisikoen blir enda større.

24. Orientere Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten med kunnskap om kvinners arbeidshelse, og videreføre denne satsingen

YS er enig i at dette er et nødvendig tiltak. Samtidig vil vi påpeke at vi i minst like stor grad kan trenge et program for mellomledere, siden det er disse som møter utfordringene knyttet til kvinners arbeidshelse i virksomhetene.

Utvalget påpeker at dårlig tilpasset verneutstyr kan være en kilde til at kvinner og menn reagerer ulikt på samme eksponering av arbeidsmiljøfaktorer. Mangel på tilpasset verneutstyr er særlig relevant for kvinner som arbeider i mannsdominerte yrker, noe spesielt YS-forbundet SAFE har vært opptatt av. De organiserer arbeidstakere i olje- og energisektoren, og mange kvinner der har erfart at det er vanskelig å få såkalt unisex-utstyr til å passe til kvinners kropper.

YS støtter derfor utvalgets forslag om økt tilsyn. Dårlig tilpasset verneutstyr vil kunne virke mot sin hensikt og heller øke enn å senke risiko for arbeidsbelastninger og skade.

Tilrettelegging for kvinner i ulike livsfaser bør styrkes, slik at fraværs- og frafallsrisikoen reduseres. Vi stiller oss derfor også bak forslagene i utredningen om utarbeidelse av nasjonalt veiledningsmateriell knyttet til ulike særskilte livsfaser for kvinner og de helsemessige utfordringene som kan følge av dette.

Bedriftshelsetjenesten bør også ha dokumentert kompetanse på kvinnehelse, og være en aktiv støttespiller både ved forebygging og oppfølging.

Utvalget skriver at arbeidstakere som er, eller har vært, voldsutsatt kan ha behov for oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Utvalget mener det er viktig å gi berørte arbeidsgivere og virksomheter tilgang til relevant kunnskap og virkemidler.

Utvalget foreslår derfor at det etableres et kompetansetilbud på nasjonalt nivå, som kan bistå arbeidsgivere, verneombud, tillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten og andre med nødvendig kunnskap, råd og veiledning i saker om arbeidstakere som lever med vold i nære relasjoner.

Det er viktig for YS at tilbudet utvikles i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, slik at det oppleves relevant av virksomhetene som skal bruke det. Vi viser til ILO-konvensjon 190 og dens artikkel 10:

"Hver medlemsstat skal treffe hensiktsmessige tiltak for å (…) anerkjenne virkningene av vold i hjemmet, og så langt det med rimelighet er praktisk mulig, begrense dens virkning i arbeidslivet."

YS støtter rapportens forslag om styrking av kunnskapsgrunnlaget om kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse. Myndighetene bør stille krav om kjønnsdelt statistikk i arbeidsmiljø- og helseundersøkelser, inkludert sykefravær og skader, og det må satses på forskning som ser spesielt på kombinasjonseffekter av psykososiale og ergonomiske belastninger. Denne forskningen må forankres på arbeidsplassnivå, med aktiv involvering av tillitsvalgte, slik at vi får et mest mulig realistisk bilde av hverdagen til ansatte. Arbeidstilsynets tilsynsmetodikk bør også styrkes med tanke på kjønnsdelt rapportering. Dette vil gjøre det enklere å følge opp konkrete utfordringer i bransjer og på arbeidsplasser.

Et arbeidsliv som ivaretar kvinners helse og rettigheter er ikke bare et spørsmål om likestilling, men også om bærekraft, kvalitet og økonomi. Tiltak som reduserer sykefravær og gjør at flere kan stå lenger i arbeid, gir gevinster for både den enkelte, arbeidsplassen og samfunnet som helhet. Vi oppfordrer derfor departementet til å følge opp forslagene i utredningen med konkrete, forpliktende tiltak som kan sikre at kvinners arbeidshelse blir en reell prioritet i årene fremover.

Til slutt er vi opptatt av at trepartssamarbeidet fungerer i praksis. Myndigheter, arbeidsgivere og fagforeninger bør ha forpliktende samarbeidsfora for å følge opp kvinners arbeidshelse. Verneombud og tillitsvalgte bør få tilstrekkelige ressurser til å drive systematisk forebyggingsarbeid, og det bør også legges til rette for opplæring som gir kompetanse til å håndtere kjønnsdimensjonen i arbeidsmiljøarbeidet.