Dato: 12.06.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill fra Design og arkitektur Norge (DOGA) til statlige planretningslinjer for klima og energi, og arealbruk og mobilitet Vi viser til følgende: Høring - forslag til reviderte statlige planretningslinjer for klima og energi av 13. mars 2024 Høring – forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet av 13. mars 2024 Verden er i rask endring, og både næringsliv og offentlig sektor har behov for å øke sin omstillingsevne for å levere bærekraftige løsninger. Vante arbeidsmåter og mangel på ressurser gjør at mange virksomheter strever med å få til nødvendig innovasjon. Design og arkitektur Norge (DOGA) er et statlig finansiert innovasjons- og kompetansevirkemiddel som styrker offentlige og private virksomheters evne til å ta tak i utfordringer på nye måter. Plan- og bygningsloven er en omfattende og overbyggende lov, som med sin innretning og sitt formål om å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner», er svært viktig for samfunnsutviklingen i Norge, og derfor også et vesentlig verktøy for å tilrettelegge for endring. Med dette som innfallsvinkel har vi følgende høringsinnspill til statlige planretningslinjer: Den kommunale planleggerens brukerperspektiv, som den som skal samle kunnskap, avveie interesser og framstille et godt nok beslutningsgrunnlag for å sikre gode beslutninger og redusere risiko i by-, steds- og arealforvaltning, må i sterkere grad hensyntas. Kommunene møter alle innbyggere, hver dag, hele livet, og kjenner de lokale utfordringene og mulighetene innenfor sine kommunegrenser. Derfor er kommunene gitt hovedansvaret for myndighetsutøvelse av plan- og bygningsloven. Når utfordringene blir stadig mer komplekse og konsekvensene i økende grad påvirker regionale, nasjonale og globale forhold utenfor kommunenes forvaltningsperspektiv, blir kunnskap, samarbeid og tillit på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og fagdisipliner viktigere. I dag hviler det et betydelig ansvar på den kommunale planleggeren for å håndtere denne spennvidden og manøvrere i mylderet av lovbestemmelser, forskrifter, retningslinjer, nasjonale forventninger, veiledere, planer, vedtak, utredninger og andre styringsdokumenter. Dersom de statlige planretningslinjene skal bli formålstjenlige inn i dette, må de være enkle og presise, det må være forståelig hvordan de skal forvaltes, hva som er sanksjoneringen og hva som er effekten av å innføre dem. Vi foreslår følgende: Samtlige statlige planretningslinjer samles i ett dokument slik at forvaltningen av dem kan forenkles og faren for sektorisering reduseres. Formålet for de statlige planretningslinjene bør være kortere og mer presist formulert, og samarbeid, læring på tvers av nivå, sektorer og fag bør tydeliggjøres som en statlig ambisjon. Da kan man oppnå at den kommunale planleggeren i mindre grad blir en postkasse eller skyteskive for ulike interesser og forvaltningsnivåer, og heller kan få en styrket og samordnende rolle i å fasilitere gode prosesser der relevante aktører sammen tester, erfarer og forstår hvordan den enkelte sak inngår i og påvirker samfunnsutviklingen. Virkeområdet bør ikke fragmenteres geografisk som foreslått i framlagt forslag til statlige retningslinjer for arealbruk og mobilitet. Inndelingen av kommunene i ulike definerte soner basert på dagens statistikk og tidsavgrensede avtaler, skaper en ny virkelighet i norsk forvaltningspraksis som frarøver kommunene en del av sitt handlingsrom som planmyndighet, låser eksisterende utviklingsmønstre og begrenser endringskapasitet. Det er en uheldig utvikling som vil bidra til å forsterke dagens utfordringer med et statisk forvaltningshierarki, der myndighetsutøvelse vektlegges sterkere enn samarbeid om å nå mål. Statlige planretningslinjer bør tydeliggjøres som et verktøy for å skape endringskapasitet for å oppnå ønsket framtid, heller enn å framskrive dagens praksis. Vi har blant annet gjennom pandemi, ny krig i Europa og effektene av klimaendringer erfart at vi må omstille oss raskere, håndtere større utfordringer og være forberedt på at konsekvensene blir mer omfattende enn tidligere. Det krever en annen form for beredskap og endringskapasitet enn vi har vært vant til i etterkrigstida, og gjør at både verktøy og lovverk må innrettes slik at fleksibilitet, læring og endring blir en naturlig del av våre forvaltningssystemer. Plan- og bygningsloven praktiseres i dag ut fra perspektiver om å tilrettelegge for videre vekst, framskriving av behov knyttet til økt mobilitet, økt energibruk, økt areal til utbyggingsformål og opprettholdelse av etablert eller forbedret levestandard. Dette er framtidsperspektiver som kan være uforenlige med lovens formål om bærekraftig utvikling. De bidrar heller ikke nødvendigvis til å styrke vårt velferdssystem, ettersom trenden er at veksten i økende grad bidrar til økte forskjeller i samfunnet. I dag er rollefordelingen mellom offentlig forvaltning, private interesser og berørte parter innrettet slik at felles ansvar for å etablere og samarbeide om et felles målbilde ikke er en del av prosessen. Da er det lett at planverket blir gjenstand for et makt- og rettighetsspill der lovverkets minimumsnivå i realiteten blir et maksimumsnivå: det blir ikke bedre enn dette. Dette reduserer det politiske handlingsrommet, forvaltningen blir sektorisert, ansvar blir pulverisert og interessemotsetninger blir politisert slik at det blir vanskeligere å forstå hvorfor beslutninger blir som de blir. Forskning viser at dagens forvaltningspraksis etter plan- og bygningsloven bidrar til å skape et demokratisk underskudd, fordi prosessene blir så langvarige og komplekse at innbyggere og berørte mister troen på egen mulighet til å påvirke beslutninger som innvirker på deres liv. Det er vi som mennesker, og våre daglige valg, som i sum kan skape grønn omstilling. Våre omgivelser har stor innvirkning på hvordan vi innretter oss i hverdagen, og vi etterlyser at revisjonen av planretningslinjene klargjør hvordan det er tenkt at de skal kunne bidra til å oppnå endring i en mer bærekraftig retning. Vi foreslår følgende: Planlegging bør forstås som å utvikle konkrete hypoteser som framskriver en ønsket framtid som konsekvensutredes, verifiseres og evalueres. En slik inngang vil gjøre det enklere å håndtere usikkerhet, og skape økt fleksibilitet og handlingsrom. For å få til en slik endring bør samarbeid, testing og læringssløyfer bli en tydeligere del av forvaltningsrutinene. Det vil kunne sikre bedre måloppnåelse og redusere risiko, og øke sannsynligheten for bærekraftig utvikling etter lovens formål. Sosial-, miljømessig- og økonomisk bærekraft bør sidestilles i vurderingen av tiltak, og det bør etableres systemer for å kunne beregne effekt på alle tre områder, som kan etterprøves eller måles. Natur- og samfunnsverdier representerer kvalitet og mangfold bygget opp over lag tid. Disse bør løftes fram slik at de ikke tas for gitt. I plan- og bygningsloven er universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene nevnt formålsparagrafen, men bare de to førstnevnte er fulgt opp og ivaretatt i retningslinjene. På samme måte som habitater er essensielt for ulike arters levemåter, bør kvalitet i bygde omgivelser forstås som avgjørende for å oppnå gode lokalsamfunn i byer, tettsteder og bygder. Det er bl.a. dette EU løfter frem gjennom initiativet New European Bauhaus som vektlegger «Beautiful, sustainable, together» som bærende prinsipper i utviklingen av samfunnet. Økt fokus på bystrukturer og lokalsamfunn, mindre på sektorisering og administrative grenser I det norske forvaltningssystemet er kommunenes administrative grenser styrende for den kommunale driften, mens innbyggerne i kommunen bor og lever i stor grad i byområder og lokalsamfunn. Disse virker i et samspill, ikke bare med et omland, men også med andre byer og steder i nettverk. Om lag 20% av Norges befolkning bor i Osloområdet, 1/3 bor i de 4 største byområdene og om lag halvparten i de 20 største byområdene. Vi har brukt mange hundre år på å bygge opp byene i Norge. De er resultat av historiske hendelser, samfunnsprioriteringer og materielle investeringer. Skal man få til grønn omstilling er innsatsen i å bevare, endre og utvikle bystrukturer og lokalsamfunn helt avgjørende. Det er der flest mennesker har sine daglige gjøremål, og der det kan oppnås størst effekt av endring. Vi foreslår følgende: Kartet som er vedlagt retningslinjer for arealbruk og mobilitet endres. Det gjøres ikke bindende, men illustrerende for by- og stedsstrukturer. Inndeling i regioner med større byer og regioner med små og mellomstore byer, bygdebyer og småsentre erstattes med et kart som viser bystrukturer og lokalsamfunn, også der disse strekker seg på tvers av kommunegrenser. Byområdene markeres som by- og stedsstrukturer som også kan ha utstrekning på tvers av kommunegrensene. Hensikten med kartet er å vise reelle strukturer og sammenhenger. By- og stedsstrukturer løftes fram som de viktigste arenaene for å oppnå grønn omstilling, bærekraftig utvikling, reduksjon i klimagassutslipp og gode livsmiljø. Det innebærer at byene må spille en større rolle i å løse framtidsutfordringer og dekke eget behov knyttet til energi, mat, bolig, tjenester, varer etc. Dette vil kunne endre måten vi ser byer og steder på, og måten de vil utvikle seg på. Lokalsamfunn styrkes gjennom å gi tydeligere rettigheter knyttet til medvirkning og innbyggerinvolvering. Et lokalsamfunn kan være et nabolag eller en bydel i en by, men også et tettsted eller en bygd. Ved å styrke innbyggeres rettigheter knyttet til medvirkning og innbyggerinvolvering i lokalsamfunn, vil det kunne bygges mer robuste sosiale relasjoner, motivasjon og engasjement til å møte framtidsutfordringer. Vi ønsker Kommunal- og distriktsdepartementet lykke til med det viktige arbeidet med å sikre gode prosesser for å oppfylle plan- og bygningslovens formål, og det videre arbeidet med revidering av de statlige planretningslinjene. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
