Dato: 12.06.2024 Svartype: Med merknad Fjellgrensenettverket i Valdres V/Forum for natur og friluftsliv Innlandet Vormstuguvegen 40 2602 Lillehammer 12. juni-2024 Kommunal- og distriktsdepartementet Høring – forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet Fjellgrensenettverket i Valdres består av natur- og friluftslivorganisasjoner, hytteorganisasjoner, landbruksorganisasjoner, grunneiere og enkeltpersoner. Vi har følgende innspill: Fjellnaturen i Valdres har en unik verdi både for oss som bor her, for oss som har beitedyr, for oss som har hytte og for de som er på besøk som turister. Vi er mange som har stor glede av naturen rundt oss. Mange naturområder er samtidig under et stort utbyggingspress for mer hyttebygging, og det er derfor behov for å sette langsiktige grenser for hvor det ikke skal bygges nye hyttefelt. Mye natur i Valdres har allerede gått tapt. Deltakerne i Fjellgrensenettverket opplever for ofte at kommunene ikke ivaretar hensynet til å ta vare på sine viktige natur-, beite- og friluftslivsverdier. Vår forventning til det kommunale selvstyret om en mer ansvarlig arealforvaltning er stor. Imidlertid virker det som om at de fleste politikere i Valdres verken legger særlig vekt på ivaretakelse av myr, at tapet av naturmangfold akselererer, at flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, eller på forpliktelsene i naturavtalen som Norge har underskrevet, når de behandler forslag til ny hyttebygging i kommunestyret. Vi fikk nylig bekreftet denne mangelen på å ta tilstrekkelig hensyn til naturen ved behandling av reguleringsplaner- og en arealplan i to av Valdreskommunene. Vi mener derfor det er behov for å gi enda tydeligere nasjonale rammer for hyttebygging gjennom den statlige planretningslinjen. Et konkret tiltak er at kommunene må forpliktes til å innføre fjell- eller utbyggingsgrenser ved grensen for nåværende bebygde områder. Dette medfører at kommunenes arealplanlegging baseres på arealnøytralitet ved moderat gjenbruk av allerede utbygde arealer, framfor å bygge ut mer natur, og stanse arealforbruket. Vi ber om at formuleringer om dette legges inn i planretningslinjeforslagets punkter - 3.5 Fritidsboliger og 6.3 om arealregnskap. Vi ber også om at formuleringene i forslaget gjøres mer forpliktende for kommunene; for eksempel må formuleringer som dette fra punkt 3.5 Fritidsboliger endres til: «Nye fritidsboligområder eller utvidelse av eksisterende områder skal i fjellområdene ikke anlegges i og over skoggrensen, eller på myr.» I forbindelse med punkt 3.5 Fritidsboliger, er nedbygging med hytter i områder egnet for dyr på beite, en dårlig løsning for en viktig del av framtidig matberedskap og norsk kulturarv. Vi viser til at Norge og Sverige har stilt seg bak en nominasjon av seterkulturen på den representative listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Vi er mange som har blitt opprørt over omfanget av naturnedbygging i Norge, avslørt gjennom NRKs nettsaker og tv-serien «Oppsynmannen». Dette har vist oss at natur har dårlig beskyttelse, at det ikke er noe overordnet «system» som passer på naturen og at vi mister svært verdifulle naturområder bit for bit, uten oversikt over konsekvensene. Kartleggingen har også vist store naturinngrep i Valdres. Samtidig har norske kommuner store planer for ny utbygging, synliggjort i Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin rapport «Planlagt utbyggingsareal i Norge». Kartleggingen viser at kommunene har avsatt til sammen 987 km2 til byggeområder for fritidsboliger. Betydelige myrarealer er også planlagt nedbygd. Fra rapporten. «Naturrekneskap for ei hyttegrend. Otrosåsen på Hovden i Bykle kommune» NINA Rapport 2354 (2023): «Vi fann at om lag halvparten (51 %) av det kartlagde området er sterkt endra gjennom hyttebygging med tilhøyrande infrastruktur og terrenginngrep. Desse områda kan reknast som tapt som naturlege økosystem. Bygningar dekker 9,9 daa i undersøkingsområdet, noko som utgjer 7,6 % av arealet med sterkt endra mark. Direkte inngrep knytt til hyttebygginga er 13 gongar større enn arealet for hyttene i seg sjølv, og om vi inkluderer indirekte verknader av drenering er arealet som blir påverka 15 gongar større. Ei hytte på 100 m2 gir då eit naturinngrep på 1,5 daa.» Fra Klimautvalget 2050 sin rapport (2023): «Hvordan vi bruker og endrer arealene våre, er sentralt for å løse både klimakrisen og naturkrisen. I Norge har arealpolitikk på land og i kystnære havområder i stor grad vært ansett som et kommunalt anliggende og ansvar (jf. kommuneplanens arealdel). Utfordringene knyttet til klima og natur som verden står overfor, er både globale og lokale. Summen av alle valg knyttet til arealbruk på lokalt nivå (ofte i form av bit-for-bit-utbygginger) har globale konsekvenser, og utviklingen i klimakrisen og naturkrisen har konsekvenser på lokalt nivå.» Arealendringer som rammer artene sine leveområder, er den viktigste trusselen for naturmangfoldet. Norsk rødliste for arter viser at 2456 arter trues av utryddelse, dvs. ca. 25 % av de kjente artene i Norge. I 90 % av tilfellene skyldes dette endringer i arealbruk. Norsk rødliste for naturtyper (2018) er en oversikt over naturtyper som er vurdert å ha en negativ utvikling eller ha svært fåtallige lokaliteter i Norge. Totalt er 123 naturtyper vurdert som truet eller nær truet i Norge, og av disse finnes 64 i Innlandet. Vi mener en god start for oppfølgingen av den globale naturavtalen er å la hensynet til naturen få førsteprioritet i saker der hyttebygging spiser natur. Vennlig hilsen På vegne av Fjellgrensenettverket i Valdres: Anne Reidun Tvenge Nestleder DNT Valdres Fred Kuyper Leder Naturvernforbundet i Valdres Petter A. Knudsen Leder Beitostølen Hytteforening Ole Morten Fossli Sekretær Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
