Glitre Nett

Formålet med retningslinjene bør også å bidra til at Norge når sine mål under Naturavtalen med å stoppe og reversere tap av natur og økosystemer. Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) - regjeringen.no

(På samme måte som at det henvises til nasjonale klimamål som fastsatt i klimaloven i 1a) i foreslåtte statlige planretningslinjer for klima og energi)

Det er mange kommuner som i dag har som ambisjon å bli arealnøytrale. Det bør anerkjennes i dette kapittelet, i tillegg til at planretningslinjene vil kunne være til hjelp og bistand for å oppnå ambisjonene. Samtidig vil noe bruk av arealer være nødvendig for å få på plass linjenett og kritisk infrastruktur (se også vår kommentar til punkt 6.1.).

3.10: Klima og naturmangfold bør stå for seg, og friluftsliv bør stå for seg. Disse bør skilles, for de kan være i konflikt med hverandre, f.eks. der menneskelig nærvær og turstier gjør skade på arter og naturmangfold

Et tillegg til pkt 3.6:

«3.6 Næring og industri: Det skal tas hensyn til nærings- og industrivirksomheters arealbehov og samfunnets samlede behov for verdiskaping. Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for godstransport skal ivaretas i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres slik at eksisterende infrastruktur kan nyttiggjøres. Behovet for 3 terminalfunksjoner og godshåndtering mellom jernbane, havn og vei må inngå i den helhetlige planleggingen.»

Ett tillegg til siste setning :

Må inngå i den helhetlige planleggingen… Tillegget: . Planarbeidet må også ta høyde for å sikre tilgangen til nødvendig kraftanlegg til elektrifisering av transport og havn, mv

Bør ha et tillegg –f eks : Kraftintensiv industri bør plasseres i nærheten av kraftknutepunkt der hvor dette er mulig. Dersom Kraft på Regionalnett eller Transimsjonsnett likevel skal transporteres over lengre strekker til nye næringsområder bør det samlede arealbehov til næring og kraftlinjer tas med i vurderingen av samlet areal bruk .

Tilleggsforslag i uthevet og understreket :

Pkt 3.11 - Samfunnssikkerhet, beredskap og naturfare: Planleggingen skal ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet mot naturfare og uønskede hendelser. Drikkevannskilder og sikkerhet til elektriske anlegg skal sikres i planleggingen. For å imøtekomme klimaendringer og ekstremvær bør større utbygginger i områder med dårlige grunnforhold og/eller flom- og skredfare unngås.

4.4 Transport: Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, skal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk prioriteres. Det må tas høyde for nødvendige elektriske anlegg for lading og elanleggs sikkerhetssoner må ivaretas.

4.5 Fortetting og transformasjon: I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter skal det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon med kvalitet. Samtidig bør kulturmiljø, stedskvaliteter, gode uteområder, bokvalitet og tilgang til grøntstrukturer og naturområder vektlegges. Eksisterende elektriske kraftanlegg må i planarbeidet sikres tilstrekkelig med hensynssoner og mulighet for fremtidige utvidelser av transformatorstasjoner for å kunne gi økt effekt til elektrifisering som en følge av økt fortetting og transportbehov.

Begrunnelse – vi blir «bygd inne» i byene og våre hensynsoner blir ikke ivaretatt i tilstrekkelig grad slik at vi får flere nærføringssaker og uheldige bygg for nært våre anlegg – dette hindrer mulighet til kapasitetsutvidelser – plassmangel kan rett og slett hindre økt kapasitet noe som igjen kan hindre den generelle samfunnsutviklingen i et område.

6.1: Oppdatert kunnskapsgrunnlag må baseres på «planvasker» for at arealplaner oppdateres med mål om å identifisere hvilke avsatte områder som bør bevares grønne og uberørte, hvilke områder som er grå og bør brukes ved utbygging. En oppdatering av arealplaner må også inkludere arealer hvor det er mulig å iverksette tiltak for kompensering av grønne områder (inkludert areal som bør tilbakeføres til naturlig tilstand), der andre områder må bygges ut. Dette er nødvendig for å få til arealnøytralitet når noe natur faktisk må bygges ned for å få på plass kritisk infrastruktur. Her er det viktig å få på plass ordninger som ivaretar eierrettigheter eller kompensasjon til eiere, hvor kompenserende tiltak er nødvendig å iverksette.

6.1: Kunnskapsgrunnlag skal inkludere en kartlegging av hvordan grupper som scorer lavt på levekårsundersøkelser vil påvirkes av planene, så disse gruppene ikke diskrimineres eller direkte/indirekte vil oppleve mer negative konsekvenser enn andre grupper.

6.3: I tillegg til bruk av arealregnskap bør kunnskapsgrunnlag i kommuneplanarbeidet raskest mulig utarbeide naturregnskap også, når nasjonal metodikk etableres av Miljødirektoratet.

Vurderinger av natur og biologisk mangfold må gis høyere prioritering i planarbeidet.

Alle utbyggingsplaner må vurderes opp mot tiltakshierarkiet for naturmangfold, og inkludere naturregnskap for å vurdere naturmangfoldspåvirkning i hvert enkelt prosjekt.

7.2 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Regionalt planforum bør brukes aktivt. 7.3 Fylkeskommunen skal legge retningslinjene til grunn ved utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner, ved sin medvirkning i den kommunale planleggingen og som kollektivtransportmyndighet og vegeier. 7.4 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter skal samordne sine arbeider med konseptvalgutredninger, byvekstavtaler, bypakker med og regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. 7.5 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og ved behandling av private planforslag

Foreslå et nytt pkt 7.3 – A

Etter "Og veg eier.." Fylkeskommuner og kommuner skal etablere nært samarbeid med det lokale nettselskapet og regionalnettseier for å legge til rette for tilstrekkelig kapasitet for å sikre at de regionale planene har kraft og netttilgang

I utbygging av grøntarealer bør kritisk infrastruktur prioriteres over f.eks. fritidsboliger.