Høring NOU 2024:3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet
Arbeids-og velferdsdirektoratet sender herved våre høringsuttalelser til NOU 2024:3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet avgrenser i hovedsak våre merknader til tekst og forslag som omhandler NAV.
Arbeids- og velferdsdirektoratet avgrenser i hovedsak våre merknader til tekst og forslag som omhandler NAV.
Kommentar til teksten om NAV-kontor. Kap.29, under 29.1 (s.245):
«….. Nav på kommunalt nivå kan også komme i kontakt med personer som er radikalisert eller …..» Her skal det stå, følgende: NAV på lokalt nivå , fordi alle ansatte på lokalt NAV-kontor uavhengig om de er statlig eller kommunalt ansatt kan komme i kontakt med personer som er eller står i fare for å bli radikaliserte. Det er viktig at kompetansehevingen skjer på tvers av stat og kommune i NAV-kontoret og i NAV-kontaktsenter.
52.2.3 Informasjonsdeling
Kap. 34 Taushetsplikt og informasjonsdeling, 34.14 Arbeids- og velferdsforvaltningen
Ekstremismekommisjonen peker på uklarheter i NAV sitt regelverk om deling av informasjon, i NAV-loven § 7, Lov om sosiale tjenester i NAV § 44, og forvaltningsloven § 13b nr. 5:
Vi er usikre på om forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 åpner for at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan dele en radikaliseringsbekymring med andre forvaltningsorganer.
Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter at dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen sine oppgaver. Dette beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak, og det er kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen som selv bestemmer om det å dele taushetsbelagte opplysninger til andre forvaltningsorganer fremmer dens oppgaver.
I kapittel 34.8.1 er det blant annet uttalt at det ikke kan legges til grunn at aktører "automatisk" har som oppgave å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Videre er det uttalt at det må finnes konkrete holdepunkter for dette i lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. I kapittel 34.14 er vist til sosialtjenesteloven §§ 1 og 12. Vi er imidlertid usikre på hvordan disse bestemmelsene gir noen konkrete holdepunkter for en slik oppgave.
Sosialtjenesteloven er samfunnets siste sikkerhetsnett, og tillit og en god relasjon er avgjørende for å hjelpe en person ut av en vanskelig situasjon (og for at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal kunne ivareta sine oppgaver). Det å dele slike opplysninger kan innebære en risiko for at personer ikke oppsøker hjelp, at de ikke gir nødvendige opplysninger om sin situasjon, samt skade relasjonen til personen. Dette kan etter vår vurdering både generelt, og i den konkrete saken, være av betydning for adgangen til å kunne dele slike opplysninger.
Når det gjelder sosialtjenesteloven § 13, så vil vi presisere at samarbeidsplikten og deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter at det er unntak fra taushetsplikten. Samarbeidsplikten innebærer derfor ikke et unntak fra taushetsplikten. Videre vil vi også bemerke at statlig del har tilsvarende plikt til å samarbeide etter NAV-loven § 15 a.
Godkjent av Jan Erik Grundtjernlien Elin Stein
avdelingsdirektør fungerende leder
Seksjon for virkemidler. Kontoret for kvalifisering og sosiale tjenester
Ekstremismekommisjonen peker på uklarheter i NAV sitt regelverk om deling av informasjon, i NAV-loven § 7, Lov om sosiale tjenester i NAV § 44, og forvaltningsloven § 13b nr. 5:
Vi er usikre på om forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 åpner for at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan dele en radikaliseringsbekymring med andre forvaltningsorganer.
Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter at dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen sine oppgaver. Dette beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak, og det er kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen som selv bestemmer om det å dele taushetsbelagte opplysninger til andre forvaltningsorganer fremmer dens oppgaver.
I kapittel 34.8.1 er det blant annet uttalt at det ikke kan legges til grunn at aktører "automatisk" har som oppgave å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Videre er det uttalt at det må finnes konkrete holdepunkter for dette i lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. I kapittel 34.14 er vist til sosialtjenesteloven §§ 1 og 12. Vi er imidlertid usikre på hvordan disse bestemmelsene gir noen konkrete holdepunkter for en slik oppgave.
Sosialtjenesteloven er samfunnets siste sikkerhetsnett, og tillit og en god relasjon er avgjørende for å hjelpe en person ut av en vanskelig situasjon (og for at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal kunne ivareta sine oppgaver). Det å dele slike opplysninger kan innebære en risiko for at personer ikke oppsøker hjelp, at de ikke gir nødvendige opplysninger om sin situasjon, samt skade relasjonen til personen. Dette kan etter vår vurdering både generelt, og i den konkrete saken, være av betydning for adgangen til å kunne dele slike opplysninger.
Når det gjelder sosialtjenesteloven § 13, så vil vi presisere at samarbeidsplikten og deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter at det er unntak fra taushetsplikten. Samarbeidsplikten innebærer derfor ikke et unntak fra taushetsplikten. Videre vil vi også bemerke at statlig del har tilsvarende plikt til å samarbeide etter NAV-loven § 15 a.
Godkjent av Jan Erik Grundtjernlien Elin Stein
avdelingsdirektør fungerende leder
Seksjon for virkemidler. Kontoret for kvalifisering og sosiale tjenester