Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Kommunalt ungdomsråd ble lovpålagt i 2019. For å styrke oppslutningen om demokrati og menneskerettigheter, og motvirke utenforskap og radikalisering, kan etablerte strukturer som ungdomsråd bidra til bevisstgjøring, økt samfunnsforståelse og tillit til institusjoner blant ulike ungdomsgrupper. Demokratiopplæring gjennom ungdomsråd, frivillige organisasjoner eller andre demokratiske strukturer er en del av vår demokratiske grunnmur, og bør derfor styrkes og fremheves i det forebyggende arbeidet. Norge er et land med høy levestandard. Likevel er det noen som opplever fattigdom, og mange familier lever i en krevende økonomisk situasjon. I en tid med mye usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen er det viktig å prioritere arbeidet med å sikre økonomisk trygghet og lav ulikhet, tillit til velferdsstaten og samfunnets institusjoner, høy deltakelse i arbeidslivet og trygge bo- og oppvekstsvilkår. For barn og unge er deltakelse i uorganiserte og organiserte fritidsaktiviteter viktig for å oppleve fellesskap og styrke sosiale bånd til andre. Å sikre denne «grunnmuren» i velferden og det forebyggende arbeidet er sentralt for å lykkes i å forebygge radikalisering og ekstremisme.

Utvalget benytter i sin rapport en definisjon av ekstremisme som peker ut to ulike spor. Det ene sporet er ekstremisme i snever forstand, der ekstremisme forstås som aksept for bruk av vold til å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Det andre sporet er ekstremisme i bredere forstand, forstått som bevegelser, ideologier og strømninger som aktivt avviser og motarbeider grunnleggende menneskerettigheter og demokrati. For myndighetenes tverrsektorielle arbeid mot radikalisering og ekstremisme er det vesentlig at skillet mellom disse definisjonene er tydelig. Politiets mandat er å forebygge kriminelle handlinger og verne om ytringsfriheten. For velferdstjenestene er det vesentlig at de ikke kan oppfattes som aktører med mandat til å kartlegge eller intervenere på bakgrunn av menneskers holdninger eller politiske, ideologiske eller religiøse overbevisning. Bufdir forutsetter derfor at direktoratssamarbeidet og nye føringer fra myndighetene vil være tydelig på skillet mellom disse to definisjonene i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er ikke utredet, og Bufdirs innspill forutsetter at det gjøres en utredning av konsekvenser før de eventuelt iverksettes.

Bufdir ser fordelene ved å samle og styrke kompetansen i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme i form av et nasjonalt kompetansemiljø, men anbefaler at det vurderes å styrke funksjoner og ressurser i et eksisterende forvaltningsorgan eller kompetansearenaer, slik at de kan ivareta en mer helhetlig, nasjonal funksjon, heller enn å etablere et nytt kompetansesenter. Dette vil sikre at eksisterende kompetanse og strukturer videreføres, og vil være ressursbesparende framfor å etablere et nytt senter. Vi er enig i beskrivelsen av dagens situasjon, der strukturer og ansvar for kompetanseformidling og veiledning av tjenestene fremstår som fragmentert og utydelige for førstelinjen. Å samle et større, tverrfaglig kompetansemiljø kan gjøre kunnskap og veiledning mer tilgjengelig, og bidra til at kompetanseformidling er faglig oppdatert. Et kompetansemiljø med helhetlig ansvar på området vil også kunne styrke koordinering og bidra til mer helhetlige strategier for arbeidet. Et kompetansemiljø med nasjonalt ansvar kan bli et knutepunkt for nasjonale myndigheter, sivilsamfunnet og aktører som arbeider på feltet, bidra til implementering og utøving av samhandlingsmodeller og verktøy, og fungere som brobygger mellom forskning og praksis.

Dersom intensjonene med et nasjonalt kompetansesenter skal nås, er det en forutsetning at organet tilføres tilstrekkelig med ressurser og bred kompetanse. I tillegg til å inneha spisskompetanse på radikalisering og voldelig ekstremisme, er kompetanse på forskning, jus og teknologi, og kunnskap om ulike sektorer og tjenester senteret skal betjene nødvendig. Kompetansemiljøet bør også ha tilstrekkelig med ressurser til å være et kontaktpunkt for, og delta i, internasjonalt samarbeid, især med skandinaviske land (Jf. EU Radicalisation Awerness Network).

Bufdir støtter anbefalingen om å etablere en nasjonal veiledningstjeneste ved bekymring for radikalisering, og se hen til organiseringen av kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i utredning og planlegging av en slik tjeneste. Det er behov for å utrede nærmere hvilken modell et veiledningsteam bør bygges etter, kapasiteten tjenesten bør ha, og hvordan tjenesten kan designet slik at den kan skaleres og videreutvikles dersom økt kompetanse og tilgjengelighet gjør at tjenesten får mange henvendelser. RVTS ivaretar i dag en veiledningstjeneste som ifølge kommisjonen ikke er tilstrekkelig kjent og tatt i bruk. RVTS har god kompetanse på vold og psykisk helse, men mangler bred, tverrsektoriell kompetanse. Bufdir koordinerer kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og har gode erfaringer med veiledningsmodellen. Erfaringene fra koordinering av kompetanseteamet tilsier at veiledningsteamet bør være forankret i de ulike sektorene og ha ansatte med kunnskap om justissektor, oppvekst- og utdanningssektor, integrering og helse- og sosialsektor, for å kunne veilede tjenester og ansatte innfor egen sektors fagområde, mandater og juridiske rammer. En tverrsektoriell organisering kan gi sektorene mer eierskap til fagområdet, og styrke samarbeidet om radikalisering og ekstremisme både på overordnet og operativt nivå.

Vi er enig med kommisjonen om at veiledningstjenesten må tilføres tilstrekkelige ressurser og kapasitet til å gjøre tilbudet kjent i tjenester og befolkning, og drive kompetanseheving og annen utadrettet informasjonsvirksomhet. Dette er også nødvendig for at de som jobber med enkeltsaker i kommuner, helseforetak og politi skal opparbeide seg kunnskap til å gjenkjenne og søke veiledning ved behov. Ansatte i veiledningstjenesten må også holde seg faglig oppdatert og delta i samarbeidsstrukturer for å ha oversikt over aktuelle problemstillinger, fag- og forskningsutvikling og arbeid i praksisfeltet. Koordineringsansvaret for veiledningstjenesten kan plasseres flere steder, Bufdir vurderer at justis- og helsesektor er sentrale aktører.

Bufdir mener det vil styrke det forebyggende arbeidet å etablere mer forpliktende samhandlingsmodeller for forebygging av voldelig ekstremisme på kommunalt og regionalt nivå, gjennom tydeliggjøring av roller og mandat. I dag er rammene utydelig og gir ulik kvalitet i det forebyggende arbeidet og håndteringen av enkeltsaker. Kommunene er best posisjonert til å identifisere og håndtere sårbarhets- og risikofaktorer på et tidlig stadium, og har et helhetlig ansvar for forebygging. Bufdir vurderer at det vil være hensiktsmessig å bygge videre på SLT-modellen i dette arbeidet, ettersom modellen har god utbredelse og alt i dag benyttes til samarbeid på ekstremismefeltet i en rekke kommuner.

Kommisjonen skriver at kommunene har en lang rekke oppgaver de allerede sliter med å oppfylle, de foreslår likevel å pålegge kommunene ved lov å etablere et kontaktpunkt for å forebygge radikalisering og ekstremisme. Bufdir er bekymret for den totale oppgavebelastningen for kommunene. Barnevernsreformen og lovfesting av kommunenes plikt til å utarbeide en forebyggende plan, samt implementering av de nye samarbeidsbestemmelsene, er pågående arbeid i kommunesektor. Kommunene har allerede en rekke lovpålagte og anbefalte oppgaver og funksjoner, blant annet barnekoordinator og koordinering av individuell plan, rusmestringsenheter, folkehelsekoordinator og SLT-koordinator. Lovfesting av et kontaktpunkt vil ikke være tilstrekkelig for å heve kvaliteten i dette arbeidet. Et kommunalt kontaktpunkt vil ha få saker og få lite «mengdetrening». Dette kan stå i veien for å utvikle nødvendig kompetanse og samarbeidskultur. I stedet for å lovfeste funksjoner på avgrensede områder anbefaler Bufdir at en styrker og støtter opp om eksisterende strukturer og funksjoner i kommunenes forebyggende arbeide, som folkehelsekoordinator og SLT-strukturen.

Bufdir er positive til at Statsforvalter, i samarbeid med RVTS, får ansvaret for å etablere møteplasser regionalt. Statsforvalter har en viktig rolle i kommunenes arbeid med samhandling og sikring av likeverdige tjenester. I samarbeid med RVTS eller nasjonale kompetansemiljøer kan Statsforvalter bidra til erfaringsutveksling og læring på tvers av kommuner, og mellom kommuner og statlige tjenester innen politi og helse. Regionale fora kan gi små kommuner tilgang til informasjon og ressurser fra større kommuner med mer erfaring.

I tillegg til RVTS, er de regionale likestillingssentrene potensielle samarbeidspartnere for statsforvalterne. Sentrene spiller en viktig rolle i arbeidet for å fremme likestilling og motvirke diskriminering kommunalt og regionalt. Sentrene har god erfaring med å etablere og drifte regionale møteplasser, og deres kompetanse vil kunne være nyttig i et samarbeid med statsforvaltere og RVTSene.

Vi støtter utvalgets forslag om å fastsette en forskrift om deling av taushetsbelagt informasjon i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme med hjemmel i forvaltningsloven § 13 g. Med forskriften vil barneverntjenesten gis en hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger som følger av barnevernsloven § 15-1 første ledd, jf. forskriften § 4 og bestemmelsens henvisning til forvaltningsloven § 13. Dette innebære at barneverntjenesten følgelig ikke kan dele “ opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted”, eller opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter barnevernsloven §§ 13-1 andre og tredje ledd. Men det er en adgang til å dele opplysninger om oppholdssted etter bestemte vilkår, jf. barnevernsloven § 13-1 andre ledd siste punktum. Ovennevnte rettslige forhold er godt nok beskrevet i utvalgets utredning. Vi vil likevel fremheve utvalgets vurdering på side 276, om at “Det er sannsynlig at barnevernets taushetsplikt ikke vil være til hinder for at informasjon kan deles i saker om alvorlig bekymring for radikalisering hos barn eller voksne som er i kontakt med barnevernet, før man når en avvergesituasjon”. Vi mener at det også foreligger en sannsynlighet for at det vil være situasjoner der barnevernets strenge taushetsplikt vil være til hinder for at et konkret forebyggende arbeid mot voldelig ekstremisme og radikalisering kan skje, og at dette kan utredes nærmere i det videre arbeidet.

Barnevernets taushetsplikt omfatter enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter barnevernsloven, herunder både kommunalt og statlig barnevern. Vi mener at statlig barnevern også bør omfattes av forskriften, da de også vil kunne ha opplysninger som bør kunne unntas fra taushetsplikten og deles i forbindelse med dette forebyggende arbeidet.

Vi ser at forskriften benytter begrepet “kommuner”, og vi merker oss at krisesentrene og kommunal helsetjeneste ikke er positivt formulert i forskriften § 4. Fra et tjenesteperspektiv, mener vi det er formålstjenlig å konkret nevne også disse “bestemte organer”, da begrepet “kommuner” kan gi tolkningsutfordringer.

Innføringen av et vurderingsverktøy forutsetter, i henhold til kommisjonen, at andre anbefalinger om en ny nasjonal, regional og kommunal struktur følges opp. Innføring av et standardisert kartleggingsverktøy må skje innenfor trygge faglige og juridiske rammer. Et vurderingsverktøy som skal anvendes for å gjøre risikovurderinger på individnivå på ekstremismefeltet krever aktsomhet, og det er en rekke problemstillinger knyttet til personvern og informasjonsdeling, ytringsfrihet og «sikkerhetisering» av velferdstjenestene som må utredes og vurderes nærmere, slik kommisjonen også viser til. Bufdir mener derfor det bør gjøres en grundigere vurdering av denne anbefalingen og det konkrete verktøyet, dersom en vurderer å gå videre med forslaget.

Bufdir støtter forslagene om at personer som kan radikalisere andre må prioriteres i reintegreringsarbeidet, og at utsatte barn og unge må gis særlig prioritering. Vi støtter også forslaget om at veilederen om exitarbeid bør oppdateres, men understreker behovet for tilstrekkelige ressurser til å gjøre den kjent og tatt i bruk ute i tjenestene.

Bufdir jobber for å skape større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold, øke livskvaliteten til skeive og for å sikre skeives rettigheter. En aktuell utfordring er påvirkningen til den såkalte antikjønn-bevegelsen (anti-gender). Dette er et felles begrep for aktører som jobber for å innskrenke rettighetene til kvinner, seksuelle minoriteter og personer som bryter med normene for kjønn. Selv om kommisjonen ikke nevner antikjønn-bevegelsen spesifikt, kjenner Bufdir igjen problembeskrivelsen i kapittel 6, for eksempel i boks 6.2 «Høyreekstremisme og kjønn». Rapporten «Tip of the Iceberg» [1] utgitt av European Parliamentary Forum for Sexual and Reproductive Rights I 2021 viste at antikjønn-bevegelsen hadde mottatt 707,2 millioner amerikanske dollar fra USA, Russland og Europa i perioden 2009 – 2018. Det er behov for mer kunnskap om hvordan bevegelsen blir finansiert i Norge, og i hvilken grad de felleseuropeiske trendene også gjelder her. Bufdir mener kunnskap om finansieringen av slike grupper er like viktig som kunnskap om organiseringen og rekrutteringen, og foreslår at det iverksettes ytterligere kunnskapsinnhenting som ser på finansieringen av antikjønn-bevegelsen, og eventuelt andre grupper med klare tilknytninger til ekstreme miljøer.

Kommisjonen beskriver godt at barn og unge som rekrutteres og radikaliseres kan ha en sårbarhet i form av omsorgssvikt, vold i hjemmet og utenforskap i oppveksten. En ekstra dimensjon i sårbarheten kan være barn og unges digitale hverdag. Handlingsplanen Trygg digital oppvekst, som publiseres i løpet av mai 2024, og Stortingsmelding Trygg digital oppvekst som legges fram for Stortinget høsten 2024, peker på behovet for å beskytte barn og unge bedre på nett jf. Generell kommentar fra FNs barnekomite pkt. 82 og 83. Radikalisering og spredning av desinformasjon på digitale plattformer er en utfordring som krever særlig oppmerksomhet og mer kunnskap. Internett og sosiale medier har skapt nye arenaer for rekruttering til ekstremisme og spredning av ekstremistisk propaganda og konspirasjonsteorier. Sosiale medier er en viktig kilde til nyheter for mange unge, derfor er de spesielt sårbare for spredning av falske nyheter og desinformasjon. Denne komplekse dynamikken krever ytterligere forskning for å forstå konsekvensene av feilinformasjon og desinformasjon i en norsk kontekst.

Videre ser Bufdir et behov for en kunnskapsstatus om barn, unge og radikalisering, der både omfang, fenomen og prosesser bør beskrives. I tillegg er det behov for å vite mer om hvordan foreldre og voksne som arbeider med barn og unge kan få kompetanse i å oppdage barn og unge i risiko for radikalisering på nett.

Foreldreveiledning og foreldrestøttende tiltak er godt egnet i arbeidet med å forebygge radikalisering blant barn og unge ved å styrke foreldrenes evne til å kommunisere, forstå og støtte barna sine gjennom utfordrende situasjoner. Spisskompetansemiljøet for foreldrestøtte og forebygging i Bufetat har utviklet og tilpasset foreldreveiledning til foreldre med ungdom, som kan styrke det foreldrestøttende arbeidet i kommunene. Ungdomsversjonen av ICDP er prøvd ut og evaluert i 8 kommuner av FHI2. Funn fra evalueringen viser at foreldre og veiledere opplever at ICDP Ungdom er tilpasset unge med ulike utfordringer, og at materialet er tilpasset deltakere med ulik kulturell bakgrunn. Foreldrene som deltar rapporterer om bedre kommunikasjon og relasjoner med ungdommene sine, og gruppeprosessene beskrives som trygge og nyttige. Foreldrene oppgir at veiledningen har styrket deres bevissthet og forståelse i relasjonen med ungdommene. SKM foreldrestøtte har fått midler til å implementere ICDP ungdom i norske kommuner, det er behov for opplæring av ICDP veiledere for å nå ut til flere foreldre enn i dag.

Bufdir støtter kommisjonen i at det er viktig å bevare, videreføre og styrke eksisterende forskningsmiljø. Bufdir er også enige i at dersom det foreslåtte akademiske rådet for det nasjonale senteret for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme opprettes, bør rådet kunne være et forum for kontakt og dialog mellom ulike forskningsmiljø i Norge.

Bufdir støtter kommisjonens anbefaling om både kompetanseheving, og faste møtepunkter for dialog med trusselutsatte grupper. Til sistnevnte ønsker Bufdir å nevne «Trygghetskonferanse for Pride-arrangementer» [2] , som ble avholdt på Politihøyskolen 20. april. Basert på tilbakemeldingene fremstår dette som en god mal for fremtidige møtepunkter mellom politi og trusselutsatte grupper.

Bufdir støtter en styrking av kompetansemiljøet i Oslo. Hva som til enhver tid regnes som hatefullt vil avhenge av rettspraksis, i tillegg ser vi at hatefulle ytringer også kan ta form av symboler og «memes», i tillegg til utsagn. Videre er det kompliserte bevisvurderinger. Det er derfor fornuftig å prioritere og bygge opp et kompetansesenter, som kan ligge i forkant, og på den måten være til støtte for landets politidistrikter. Dette fordrer at kompetansesenteret har ressurser nok til å kunne inneha denne støttefunksjonen, og det fordrer at det er god kjennskap til kompetansemiljøet rundt om i landet.

Dersom det skal utvikles en nasjonal handlingsplan mot hatkriminalitet, er det viktig at man bruker evalueringen av strategi mot hatefulle ytringer fra 2020 [3] aktivt. Det må også sikres at ikke en eventuell handlingsplan «slår i hjel» eksisterende handlingsplaner på tilstøtende felt (kjønns- og seksualitetsmangfold, rasisme mv.), men bidrar til at de kan virke sammen.

Bufdir mener det er viktig at kvinner gis et diskrimineringsrettslig vern etter straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Det er for eksempel dokumentert at kvinnelige politikere, både i lokal- og rikspolitikken, er særlig utsatt for netthets knyttet til deres kjønn. [4] En undersøkelse fra Amnesty International Norge i 2018 avdekket at 2 av 3 kvinnelige politikere i undersøkelsen hadde blitt rammet av dette. En av konsekvensene var å modere egne uttalelser, trekke seg fra politikken eller ikke delta i den offentlige debatten. [5] Dette utgjør alvorlige trusler mot ytringsfriheten og demokratiet.

Bufdir støtter en styrking av undervisningsstillinger ved freds- og menneskerettighetssentrene. Vi støtter kommisjonens beskrivelse av sentrene og deres arbeid som holdningsfremmende, og noe som kan bidra til økt forståelse og refleksjon rundt temaene demokrati og menneskerettigheter blant barn og unge. I tillegg har vi et inntrykk av at de forskjellige sentrene samarbeider godt, og utfyller hverandre på en god måte. Dette gjør at det er effektiv ressursbruk å styrke sentrene.

Bufdir anbefaler at det gjennomføres evalueringer av hvorvidt Dembra bidrar til å fremme et trygt og inkluderende skolemiljø, og hvorvidt Dembra gir lærere styrket profesjonskompetanse relatert til forebygging av fordommer og gruppefiendtlighet. Den siste evalueringen [6] Bufdir kjenner til, viste at det var forbedringsmuligheter både når det gjelder teoretisk forankring, kildebruk og varighet av effekt. Samtidig har Dembra utviklet seg videre etter evalueringen fra 2016, og når i dag ut til store deler av skoleelever og lærere i landet. Bufdir støtter derfor en styrking og videreutvikling av Dembra i kombinasjon med evaluering.

I 2021 fikk Bufdir i oppdrag å utrede en innsiktsveilederordning om muslimsk identitet med bakgrunn i Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020-2023). Bufdir vurderte at å etablere en veilederordning for innsikt om muslimsk identitet/profesjonalisering av formidlingsarbeidet om muslimsk identitet og mangfold i Norge, vil føre til en betydelig forbedring sammenlignet med dagens situasjon. Den muslimske veiviserordningen ble etablert samme år. Mange av aktørene som har gitt innspill til den kommende handlingsplanen mot muslimhets har anbefalt at den muslimske veiviserordningen formaliseres, styrkes og videreutvikles i tråd med anbefalingene til Ekstremismekommisjonen.

[1] https://www.epfweb.org/node/837

[2] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/samarbeid-for-a-trygge-pride-2024/id3035483/

[3] https://www.bufdir.no/rapporter/dokumentside/?docId=BUF00005271

[4] https://www.ldo.no/globalassets/_ldo_2019/03_ombudet-og-samfunnet/rapporter/hatefulle-ytringer/ldo_hatefulle_ytringer_pa_nett.pdf https://8317147.fs1.hubspotusercontent-eu1.net/hubfs/8317147/Norway/Reports/Tone%20og%20hat%20i%20norske%20kommentarfelt,%20for%20Bufdir,%202021.pdf?hsCtaTracking=accb9509-f299-4aab-baac-1828b3636876%7Cdc3bd3a5-0a68-4837-a66c-8ed6830fbe11

[5] https://amnesty.no/personlig-truende-og-seksualisert-hets

[6] dembra-evaluering-2016.pdf (udir.no)