Dato: 07.06.2024 Svartype: Med merknad Flerkulturelt råd i Akershus har følgende høringssvar til høring NOU 2024:3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne. Flerkulturelt råd støtter forslaget om å opprette et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Lokale myndigheter, institusjoner og organisasjoner bør ha et ressurssenter hvor de kan innhente kunnskap og få veiledning. Senteret er et sted hvor lokale organisasjoner, myndigheter og de som jobber direkte med innbyggere i kommunene, for eksempel politi, lærere, mfl. kan få faglig påfyll. Senteret bistår med og oppdaterer verktøy for det forebyggende arbeidet. Det opprettes en nasjonal veiledningstjeneste for bekymringer om radikalisering Tettere samarbeid og bedre informasjonsflyt mellom kommunene, politiet og etterretningstjenestene. Kommunene kan fungere som brobygger mellom politiet og utsatte grupper, og styrke tillitt til politiet. Lavere terskel for varslingsrutiner for private personer Mange som kommer til Norge som asylsøkere har generelt lite tillitt til myndigheter grunnet dårlige opplevelser fra landene de rømte fra. Arbeidet for å bygge tillit er derfor svært viktig. Stiftelser og organisasjoner som jobber for å øke bevisstheten i det lokale samfunnet burde styrkes og støttes både faglig og med midler. De har også bedre tilgang til lokalbefolkningen og kan engasjere. Det tilrettelegges for bedre tverrsektorielt samarbeid. Det settes ned et utvalg som skal utrede oppsøkende og forebyggende arbeid på nett for politiet og kommunene. Kommunene har et særskilt ansvar, og alle instanser som møter kommunens barn og unge må styrkes faglig også om rasisme og diskriminering. Samarbeidet mellom skole og hjemmet burde styrkes, slik at mistanke om rekruttering til ekstremistiske miljøer kan forhindres. Lærere trenger rutiner for å håndtere varslingsaker i forhold til ekstremisme og radikalisering. Det bør innføres varslingsplikt når noen ser at en person er i ferd med å bli radikalisert, særlig når det er stor fare for at denne personen kan utføre straffbare handlinger. Dette vil bidra til å forebygge alvorlige forbrytelser og styrke sikkerheten i samfunnet. Internasjonalt samarbeid mot ekstremisme og terrorisme er essensielt for å sikre global sikkerhet og stabilitet. Men for at dette samarbeidet skal være effektivt og legitimt, må det være underlagt politisk kontroll og oversikt. Vi trenger mer forebyggende arbeid: Flere sosiale møteplasser for ungdom – der ungdom møtes og snakkes og sosialiseres – det vil ha en stor forebyggende effekt mot rekruttering til ekstremistmiljøer. Også sosiale møte plasser for barn/ungdom under 13 år – ungdomsklubber i dag har aldersgrense mellom 13 og 18 år – mens mange barn blir rekruttert til ekstremistmiljøer før de fyller 13 år. Derfor foreslår Flerkulturelt råd at det etableres flere kontaktpunkter og møteplasser for barn og ungdom under 13 år som er tilgjengelige og lavterskeltilbud. Hvor mange og i hvilken utstrekning møteplassene skal være vil være avhengig av demografien i områdene. Ekstra fokus på en fellesinnsats mot utenforskap for ungdom – og barn under 13 år. Forebygge ungdomsrasisme og diskriminering og rekrutering til ekstremistmiljøer – her må kommunene bidra med å tilrettelegge forholdene i skolene og lokalsamfunnene som involverer skolene, frivillig organisasjoner, miljøterapeuter, FAU, foreldre og lokale vel’ene. Ingen er født ideologiske eller religiøse ekstremister – derfor starte det forebyggende arbeidet ikke bare i ungdomsårene, men også i barneårene – fra skolepliktig alder. Vi ønsker å understreke viktigheten av at det avsettes nok ressurser til det forebyggende arbeidet for at politiet kan være mer til stede inne i klasserom på skolene og ha kommunikasjon og samtaler med barn og ungdom for å bygge tillitt – i direkte dialog og ikke kun for å tale ut og informere. Dette for å vise politi som en samtalepartner og en forebyggende etat mer enn en kontrollerende enhet. Dette kan også gjelde andre relevante offentlig aktører som Bufetat, NSM mm. Ekstra fokus og krafttiltak mot digital ekstremisme – barn og ungdom som blir rekruttert av ekstremistmiljøer via sosiale medier og andre digitale kanaler. Økt ressursbruk mot digital ekstremisme ved å bygge ut eksisterende enheter som kartlegger de digitale kanalene og miljøene og jobber mot digital ekstremisme. Forebyggende arbeid i introduksjonsprogrammet, blant annet ved å innføre bevisstgjøring av tema i foreldreveiledningen knyttet til introduksjonsprogrammet for flyktninger. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
