Norges Kristne Råd

Ekstremisme og konspiratoriske ideologier kan blant annet støtte seg på tolkninger av religiøse tekster, dogmer og tradisjoner, i tillegg til rasistiske og fascistiske ideer og fremmedfrykt. I flere varianter av ekstremisme misbrukes religion grovt.

Høyreekstremismens lefling med ideologisk tankegods med en angivelig kristen kultur- og teologiopprinnelse må tas på alvor og settes på dagsorden i etablerte kristne trossamfunn. Innflytelse fra særlig amerikanske høyreside-agitatorer finnes også i norsk sammenheng. Vi ber om at det i utviklingen av en handlingsplan også må tas høyde for utfordringene trossamfunn innen tradisjonell kristen troslære står ovenfor.

Forebyggingsarbeidet kan ikke lykkes uten inngående forståelse av religionens virkninger som ideologisk ressurs. Vi er derfor positive til kommisjonens anbefalinger som innebærer kunnskaps- og kompetanseløft, i form av forskning og utredninger og et nasjonalt senter for innsats mot voldelig ekstremisme som kan forvalte dette. Vi vil også oppfordre til å styrke samarbeidet og understøttingen av utdanning, etterutdanning og kurs av ledere i og med tilknytning til trossamfunnene som kan bidra til kompetanse til å møte slike utfordringer.

Vi vil imidlertid understreke at myndighetene har en krevende oppgave når det kommer til å utforme politikk som avdekker farlige holdninger og å samtidig forhindre kategorisk mistenkeliggjøring av religiøse organisasjoner eller trossamfunn. Både voldelig ekstremisme og forebyggende tiltak kan ha den uheldige konsekvensen å bygge opp om mistenkeliggjøring, stigmatisering og polarisering.

Kommisjonen løfter frem tilliten i det norske samfunnet og sier at «[de]t krever en kontinuerlig innsats å opprettholde det høye tillitsnivået i befolkningen og å vedlikeholde og videreutvikle demokratiet» (1.1), og poengterer videre at dette er noe det demokratiske fellesskapet må gjøre sammen. Vi slutter opp om dette anliggendet og dessuten kommisjonens understreking av religionsfriheten og foreningsfriheten som grunnleggende rettigheter.

Når det skal arbeides for forebygging av ekstremisme og vern av demokratiske verdier er det derfor viktig at myndighetene velger tillitsbaserte tilnærminger til trossamfunnene, og legger vekt på å bygge gode relasjoner og respektfull dialog. Vernet av demokratiske verdier må heller ikke føre til et opplevd trangere rom, og en opplevd påtvunget konsensus om verdier. Å arbeide for at verdien om et mangfoldig samfunn ikke oppleves selektiv basert på det politisk korrekte er viktig for å forhindre polarisering.

Vi anser det som at kommisjonen anerkjenner dette, men vil likevel artikulere disse fallgruvene, da balansegangen som det ekstremismeforebyggende arbeidet innebærer er en krevende øvelse. Når kommisjonen forteller om sitt inntrykk av manglende kunnskap om religiøst liv, praksis, religiøse aktører og det religiøse mangfoldet hos offentlige aktører, og dessuten manglende arenaer for samarbeid mellom religiøse aktører og offentlig tjeneste (30.2.3), ønsker vi å understreke viktigheten av kunnskap og kontakt med trossamfunnene. Samtidig underbygger dette opplevde kjennskapsgapet at de utfordringene vi nå har nevnt må anses som reelle.

Respektfullt dialogarbeid og møteplasser er en nøkkel for å ivareta både integriteten til de enkelte ved å bidra til forståelse og respekt for ulikheter, og for å bidra til å se muligheter for fellesskap, samarbeid og felles verdier. Vi støtter derfor kommisjonens innspill om møteplasser:

Det er viktig at møteplasser er tilgjengelige. Dette omfatter at bruk av møteplasser er kostnadsfrie, eller at offentlige eide lokaler har lave leiekostnader, eventuelt at man kan få økonomisk støtte ved behov. Det omfatter også at tilgjengelige møteplasser gjøres kjent i nærmiljøene. Det er avgjørende at lokale myndigheter og sivilsamfunn samarbeider godt om etablering, drift og bruk av møteplasser. (55:4)

Mangel på møteplasser er et utstrakt problem, og det er en utfordring at offentlige forsamlingslokaler gjøres utilgjengelige for religiøst baserte organisasjoner ut fra tanken om at offentlige lokaler ikke skal brukes til forkynnelse. Ved denne avgrensningen går samfunnet glipp av den ressursen religiøse grupperinger er i utvikling av demokrati- og fellesskapsforståelse i en samfunnsgruppe det offentlige ellers ikke når.

Vi er også glade for at viktigheten av paraplyorganisasjonene løftes frem: Paraplyorganisasjoner som samler ulike tros- og livssynssamfunn, bidrar til gjensidig forståelse og samarbeid. Dette er også en viktig langsiktig innsats i det forebyggende arbeidet og har vist seg vesentlig når Norge har blitt utsatt for terror. (55:4)

Norges Kristne Råd arbeider for gjensidig forståelse og samarbeid mellom kristne trossamfunn, og setter på dagsorden spørsmål som rapporten fremhever. Vi mener trossamfunnene og samarbeids- og dialogorganisasjoner er en ressurs i sivilsamfunnene, og kan med fordel tas mer med i beredskaps- og forebyggingsarbeid.

Vi støtter kommisjonens anbefaling om å etablere en statlig finansieringsordning for tros- og livsynsstøtte blant innsatte i fengsler.

NKR takker kommisjonen for en grundig rapport over en krevende og aktuell utfordring. Som økumenisk dialogorganisasjon vi har vært bevisst på disse temaene, og vil å bidra til et fortsatt fokus på disse. Vi står forberedt til å bidra til at det norske samfunnet er rustet til å forbygge, forhindre og håndtere trusler basert på religiøs og annen ekstremisme.

For Norges Kristne Råd

Generalsekretær Ester Madelen Lorentzen (s)