Punkt 52.2.4 om vurderingsverktøy
Forsking på spesialiserte risikovurderingsverktøy i det forebyggende arbeidet tyder på at slike verktøy kan ha en viss verdi i risikohåndteringen av individer, men at de ikke bør brukes prediktivt. Spesielt vurderingsverktøy som i praksis innebærer sjekkpunkter som kan ‘skåres’ og summeres har vist seg å kunne bidra til falsk trygghet i enkeltsaker, og produsere både falske positiver og falske negativer. Å skulle ‘måle’ relativt vage fenomener som ekstremisme eller radikalisering har også vist seg fånyttes. Ideelt sett vil bruken av et vurderingsverktøy kunne hjelpe praktikere med å organisere store informasjonsmengder, systematisere eget skjønn, og etablere et felles språk på tvers av sektorer som samarbeider i forebyggingsarbeidet. Samtidig vil det å introdusere et slikt verktøy ikke være kostnadsfritt, og kan både gå på bekostning av andre mer effektive tiltak, og i verste fall bidra til enten falsk trygghet eller feilidentifisering i enkeltsaker.
Det er også verdt å merke seg at forskning viser at eksisterende vurderingsverktøy på dette feltet i for stor grad har gått ut fra at intensiteten i en persons overbevisning vil kunne brukes som et direkte tegn på personens risikonivå – som har vist seg å være en feilslått antagelse. Kort sagt, individer kan utgjøre en betydelig risiko uten å ha veldig sterke holdninger eller overbevisninger – mens svært overbeviste individer kan utgjøre en lav risiko, dersom de mangler vilje eller evne til å handle på bakgrunn av sine overbevisninger. Sammenheng mellom ‘tankemessig’ ekstremisme eller radikalisering, og voldelig terrorisme eller andre relaterte lovbrudd, er altså ikke så tydelig som de eksisterende vurderingsverktøyene på dette feltet så langt har syntes å anta.
Forskning på feltet er også stadig mer opptatt av risikospesifisering: Ekstremisme, radikalisering og terrorisme er mangslungne fenomener som kan involvere en lang rekke ulike handlinger og aktører; det har vist seg lite fruktbart å konseptualisere disse feltene som én type risiko. Dersom man skal bruke vurderingsverktøy i det forebyggende arbeidet, vil det være essensielt at man tydelig spesifiserer hva man ønsker å fange opp med disse verktøyene (og hvorfor).
Det er også verdt å merke seg at forskning viser at eksisterende vurderingsverktøy på dette feltet i for stor grad har gått ut fra at intensiteten i en persons overbevisning vil kunne brukes som et direkte tegn på personens risikonivå – som har vist seg å være en feilslått antagelse. Kort sagt, individer kan utgjøre en betydelig risiko uten å ha veldig sterke holdninger eller overbevisninger – mens svært overbeviste individer kan utgjøre en lav risiko, dersom de mangler vilje eller evne til å handle på bakgrunn av sine overbevisninger. Sammenheng mellom ‘tankemessig’ ekstremisme eller radikalisering, og voldelig terrorisme eller andre relaterte lovbrudd, er altså ikke så tydelig som de eksisterende vurderingsverktøyene på dette feltet så langt har syntes å anta.
Forskning på feltet er også stadig mer opptatt av risikospesifisering: Ekstremisme, radikalisering og terrorisme er mangslungne fenomener som kan involvere en lang rekke ulike handlinger og aktører; det har vist seg lite fruktbart å konseptualisere disse feltene som én type risiko. Dersom man skal bruke vurderingsverktøy i det forebyggende arbeidet, vil det være essensielt at man tydelig spesifiserer hva man ønsker å fange opp med disse verktøyene (og hvorfor).
Punkt 53.1 om mer forskning og stabile rammevilkår
Vi tilslutter oss Kommisjonens fremheving av høykvalitetsforskning som den viktigste kilden til kunnskap om radikalisering og ekstremisme, og vil understreke viktigheten av å satse på forskning på feltet. Vi støtter Kommisjonens fremheving av C-REX og TERRA som verdensledende innenfor sine forskningsfelt. NUPI bidrar også til kunnskaps- og kompetanseløft på feltet hva gjelder både aktør- og tiltaksforståelse, gjennom våre mange enkeltforskere som forsker på relaterte temaer i Norge og internasjonalt.
NUPI er i tillegg daglig leder og sekretariat for Konsortiet for terrorismeforskning, som består av NUPI, C-REX, FFI (TERRA) og PHS. Samlet utgjør Konsortiet Norges sterkeste fagmiljø på terrorisme, kontraterror, ekstremisme og radikalisering. I tillegg til å sørge for grunnforskning på feltet – som er nødvendig for å kunne produsere relevant anvendt kunnskap ved behov – har Konsortiet fokus på å formidle oppdatert og relevant kunnskap til praktikere og tiltaksutviklere, gjennom spissede møter og seminarer – i tillegg til å bidra til å øke offentlighetens kunnskap gjennom vår åpne seminarserie. Konsortiet blir per nå støttet av Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Utenriksdepartementet. Støtten blir avklart årlig, noe som vanskeliggjør langsiktig planlegging av forskning og kunnskapsformidling, og varig kompetanseheving. For å frigjøre mer av midlene til forskning og formidling, samt unngå duplisering av arbeid i de nevnte departement, anbefaler vi å samle den statlige støtten i ett departement.
NUPI er i tillegg daglig leder og sekretariat for Konsortiet for terrorismeforskning, som består av NUPI, C-REX, FFI (TERRA) og PHS. Samlet utgjør Konsortiet Norges sterkeste fagmiljø på terrorisme, kontraterror, ekstremisme og radikalisering. I tillegg til å sørge for grunnforskning på feltet – som er nødvendig for å kunne produsere relevant anvendt kunnskap ved behov – har Konsortiet fokus på å formidle oppdatert og relevant kunnskap til praktikere og tiltaksutviklere, gjennom spissede møter og seminarer – i tillegg til å bidra til å øke offentlighetens kunnskap gjennom vår åpne seminarserie. Konsortiet blir per nå støttet av Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Utenriksdepartementet. Støtten blir avklart årlig, noe som vanskeliggjør langsiktig planlegging av forskning og kunnskapsformidling, og varig kompetanseheving. For å frigjøre mer av midlene til forskning og formidling, samt unngå duplisering av arbeid i de nevnte departement, anbefaler vi å samle den statlige støtten i ett departement.