Høringssvar fra Beredskapsrådet for kunnskapssektoren – NOU 2024:3 Felles innsats mot ekstremisme
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på offentlig høring NOU 2024:3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet . Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.
Beredskapsrådet berømmer Ekstremismekommisjonen for en god og grundig utredning. Beredskapsrådet har følgende bemerkninger til rapporten:
1. «Skole» som begrep er gjennomgående brukt i rapporten. Det virker som om beskrivelsene viser til grunnskolenivå og videregående opplæring, og det framstår som uklart hvorvidt «skole» også inkluderer høyere utdanningssektor. Beredskapsrådet etterlyser en tydeliggjøring av hva som menes med «skole», og foreslår at dette presiseres.
2. I kapittel 27.3 omtales universitets- og høyskolesektoren (jf. boks 27.6) og Beredskapsrådets oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å utvikle en tiltaksliste for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i sektoren. Det vises her til tiltakslisten som ble publisert i 2018. Siden den gang har Beredskapsrådet foretatt en revisjon av dokumentet med hensyn til det gjeldende trusselbildet og den oppdaterte kunnskapen innen fagfeltet. Videre er de anbefalte tiltakene konkretisert og tydeliggjort, blant annet ved å presisere hvordan forebygging av radikalisering bør innlemmes i allerede etablerte rutiner og prosesser i institusjonenes sikkerhetsarbeid.
I 2023 publisert rådet derfor en oppdatert versjon med tittelen; Råd og Anbefalinger: Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i høyere utdanning. I denne utgaven er elleve anbefalinger delt inn i tre kategorier; (1) Studentvelferd og læringsmiljø, (2) Bevisstgjøring og kompetanseheving og (3) Rutiner og koordinering ved bekymring. Det er gledelig å se at anbefalingene i stor utstrekning samsvarer med innholdet i Ekstremismekommisjonenes rapport. For eksempel kan anbefalingene som gjelder (1) Studentvelferd og læringsmiljø forstås som universelle tiltak som fremmer generell trivsel og velvære, styrker opplevelsen av tilhørighet og bygger demokratisk beredskap, men hvor bi-effekten også kan være å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Et annet eksempel er kategori (3) Rutiner og koordinering ved bekymring, hvor hensikten er å fremheve betydningen av å ha arenaer for samordning og informasjonsdeling mellom utdanningsinstitusjonene, (lokalt) politi og andre aktører før det oppstår en hendelse.
Med bakgrunn i dette ber Beredskapsrådet om at Ekstremismekommisjonen viser til den siste versjonen av «Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i høyere utdanning». Den opprinnelige versjonen av Tiltakslisten gjelder ikke lenger.
3. En av kommisjonens anbefalinger er å styrke oppslutningen om demokrati og menneskerettigheter framover. Kommisjonen anbefaler også at undervisningen om demokrati og menneskerettigheter styrkes. Universitets- og høgskolesektoren har en viktig rolle i opplæringen av unge samfunnsborgere i demokratisk dannelse, kritisk tenkning, kildekritikk og forebygging av utenforskap. Her mener vi utdanningssektoren i bred forstand. I tillegg til utdanningsinstitusjonene, er folkehøgskolene, fagskolene, samskipnadene og studentorganisasjonene viktige brikker i dette arbeidet. Vi savner at disse aktørene er tydeligere omtalt i rapporten.
Beredskapsrådet berømmer Ekstremismekommisjonen for en god og grundig utredning. Beredskapsrådet har følgende bemerkninger til rapporten:
1. «Skole» som begrep er gjennomgående brukt i rapporten. Det virker som om beskrivelsene viser til grunnskolenivå og videregående opplæring, og det framstår som uklart hvorvidt «skole» også inkluderer høyere utdanningssektor. Beredskapsrådet etterlyser en tydeliggjøring av hva som menes med «skole», og foreslår at dette presiseres.
2. I kapittel 27.3 omtales universitets- og høyskolesektoren (jf. boks 27.6) og Beredskapsrådets oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å utvikle en tiltaksliste for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i sektoren. Det vises her til tiltakslisten som ble publisert i 2018. Siden den gang har Beredskapsrådet foretatt en revisjon av dokumentet med hensyn til det gjeldende trusselbildet og den oppdaterte kunnskapen innen fagfeltet. Videre er de anbefalte tiltakene konkretisert og tydeliggjort, blant annet ved å presisere hvordan forebygging av radikalisering bør innlemmes i allerede etablerte rutiner og prosesser i institusjonenes sikkerhetsarbeid.
I 2023 publisert rådet derfor en oppdatert versjon med tittelen; Råd og Anbefalinger: Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i høyere utdanning. I denne utgaven er elleve anbefalinger delt inn i tre kategorier; (1) Studentvelferd og læringsmiljø, (2) Bevisstgjøring og kompetanseheving og (3) Rutiner og koordinering ved bekymring. Det er gledelig å se at anbefalingene i stor utstrekning samsvarer med innholdet i Ekstremismekommisjonenes rapport. For eksempel kan anbefalingene som gjelder (1) Studentvelferd og læringsmiljø forstås som universelle tiltak som fremmer generell trivsel og velvære, styrker opplevelsen av tilhørighet og bygger demokratisk beredskap, men hvor bi-effekten også kan være å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Et annet eksempel er kategori (3) Rutiner og koordinering ved bekymring, hvor hensikten er å fremheve betydningen av å ha arenaer for samordning og informasjonsdeling mellom utdanningsinstitusjonene, (lokalt) politi og andre aktører før det oppstår en hendelse.
Med bakgrunn i dette ber Beredskapsrådet om at Ekstremismekommisjonen viser til den siste versjonen av «Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i høyere utdanning». Den opprinnelige versjonen av Tiltakslisten gjelder ikke lenger.
3. En av kommisjonens anbefalinger er å styrke oppslutningen om demokrati og menneskerettigheter framover. Kommisjonen anbefaler også at undervisningen om demokrati og menneskerettigheter styrkes. Universitets- og høgskolesektoren har en viktig rolle i opplæringen av unge samfunnsborgere i demokratisk dannelse, kritisk tenkning, kildekritikk og forebygging av utenforskap. Her mener vi utdanningssektoren i bred forstand. I tillegg til utdanningsinstitusjonene, er folkehøgskolene, fagskolene, samskipnadene og studentorganisasjonene viktige brikker i dette arbeidet. Vi savner at disse aktørene er tydeligere omtalt i rapporten.