Høyringssvar om endringar i opptaksforskrifta og PPU-forskrifta
Nord universitet takkar for moglegheit til å gje høyringssvar for endring i opptaksforskrifta og PPU-forskrifta. Vi tolkar at det i hovudsak er sjukepleiar- og lærarutdanningane, inklusive PPU, som får endringar i denne omgangen.
Nord universitet stiller seg bak at nivåkravet for sjukepleiarutdanningane opphevast.
For grunnskolelærarutdanninga og moglegheit for å søkja dispensasjon, er det uklårt i forslaga angåande tidsrommet for dispensasjonsordninga. Dersom slik dispensasjon ikkje har ei tidsramme, eller moglegheit for justering/avslutning, så vil valt ordning kunne oppfattast som gjeldande rett, heilt til ny felles forskrift føreligg.
Vi har og betenkningar rundt at det nå kan bli ulike opptakskrav til same utdanning ved dei ulike utdanningsinstitusjonane. Dette kan bli vanskeleg for søkjarane å orientere seg i, og krev også at opptak gjerast lokalt. Dette vil igjen føra til at søkjaren søkjer til fleire utdanningsinstitusjonar, og at det kan bli vanskeleg for institusjonane å ha oversikt over kor mange studentar som møter til studiestart. Søkjaren kan takka «ja» til fleire tilbod, og med det opphalde plassar på fleire utdanningsinstitusjonar utan å til sist møta til studiet.
Angåande iverksetjing/overgangsordning for oppstart haust 2024, så tek vi dette til etterretning som ei moglegheit. Vi har forståing for at departementet rask vil ha fleire ut i utdanning og arbeid, og at dette er ei moglegheit for fleire til å få innpass i utdanningane. Vi vil likevel påpeike nokre viktige problemstillingar.
Ei sak er den administrative belastninga dette påfører opptaksprosessane, med både nytt regelverk, ferieavvikling og pågåande samordna opptak. Samstundes er det svært lita tid til god marknadsføring og informasjon til potensielle søkjarar.
Vi er og urolege for korleis dette framstår i forhald til likebehandling, ref. til korleis ein når fram med marknadsføring og informasjon.
Det er utfordrande for alle partar at det innførast eit nytt opptaksregelverk midt i eit opptak, med samanblanding av samordna opptak og lokalt opptak. Det er uheldig i forhald til at søkjaren søkjer hos fleire institusjonar og får tilbod lokalt, dei kan takka ja på sin 1. prioritet i SO, og likevel søkje fleire andre studiar, og ikkje møtte til 1. prioritets studieplasser kan med det auka. For eksempel veit vi at fleire søkjer til vernepleiar utdanning då dei ikkje er kvalifisert til sjukepleiar utdanning, og en forskyving får vernepleiar utdanningane til sjukepleiarutdanningane kan med et bli eit uønskt resultat.
Vi er vidare betenkt på om ei innføring midt i eit opptak vil være lite distriktsvennleg, da det kan gje ei ytterlegere forflytting mot studiane i dei større byane allereie i årets opptak. Førstepriotitetssøkjare hos til dømes Nord, kan etter «først til mølla» prinsippet i ledige studieplasser på lokalt opptak hos til dømes NTNU, ytterlegare tappe antall studentar til for eksempel Namsos.
Som bøtande tiltak foreslår Nord at det vert gitt anledning til å ta kontakt med Førstepriotitetssøkjare som ikkje er kvalifisert på grunn av nivåkrav, for å kunne gje god informasjon til desse, og gjerne før det opnast for andre «først-til-mølla» søkjarar. Ein bør og prøva å ha felles dato for publisering og opning av ledige studieplassar som lyses ut lokalt, men som tidlegare har vore utlyst via samordna opptak.
Nord universitet er positive til forslaget om «PPU-master», men har beteningar om korvidt eit slikt tilbod kjem i konkurranse med lektorutdanningane på sikt. Eit slikt mastertilbod vil krevja betydeleg forenkling og opning i forskrift om lektorutdanningane. Hvilke trinn dei ulike utdanningane kan undervisa på, vil i dette også måtte utfordrast og kanskje samordnast.
Nord universitet stiller seg bak at nivåkravet for sjukepleiarutdanningane opphevast.
For grunnskolelærarutdanninga og moglegheit for å søkja dispensasjon, er det uklårt i forslaga angåande tidsrommet for dispensasjonsordninga. Dersom slik dispensasjon ikkje har ei tidsramme, eller moglegheit for justering/avslutning, så vil valt ordning kunne oppfattast som gjeldande rett, heilt til ny felles forskrift føreligg.
Vi har og betenkningar rundt at det nå kan bli ulike opptakskrav til same utdanning ved dei ulike utdanningsinstitusjonane. Dette kan bli vanskeleg for søkjarane å orientere seg i, og krev også at opptak gjerast lokalt. Dette vil igjen føra til at søkjaren søkjer til fleire utdanningsinstitusjonar, og at det kan bli vanskeleg for institusjonane å ha oversikt over kor mange studentar som møter til studiestart. Søkjaren kan takka «ja» til fleire tilbod, og med det opphalde plassar på fleire utdanningsinstitusjonar utan å til sist møta til studiet.
Angåande iverksetjing/overgangsordning for oppstart haust 2024, så tek vi dette til etterretning som ei moglegheit. Vi har forståing for at departementet rask vil ha fleire ut i utdanning og arbeid, og at dette er ei moglegheit for fleire til å få innpass i utdanningane. Vi vil likevel påpeike nokre viktige problemstillingar.
Ei sak er den administrative belastninga dette påfører opptaksprosessane, med både nytt regelverk, ferieavvikling og pågåande samordna opptak. Samstundes er det svært lita tid til god marknadsføring og informasjon til potensielle søkjarar.
Vi er og urolege for korleis dette framstår i forhald til likebehandling, ref. til korleis ein når fram med marknadsføring og informasjon.
Det er utfordrande for alle partar at det innførast eit nytt opptaksregelverk midt i eit opptak, med samanblanding av samordna opptak og lokalt opptak. Det er uheldig i forhald til at søkjaren søkjer hos fleire institusjonar og får tilbod lokalt, dei kan takka ja på sin 1. prioritet i SO, og likevel søkje fleire andre studiar, og ikkje møtte til 1. prioritets studieplasser kan med det auka. For eksempel veit vi at fleire søkjer til vernepleiar utdanning då dei ikkje er kvalifisert til sjukepleiar utdanning, og en forskyving får vernepleiar utdanningane til sjukepleiarutdanningane kan med et bli eit uønskt resultat.
Vi er vidare betenkt på om ei innføring midt i eit opptak vil være lite distriktsvennleg, da det kan gje ei ytterlegere forflytting mot studiane i dei større byane allereie i årets opptak. Førstepriotitetssøkjare hos til dømes Nord, kan etter «først til mølla» prinsippet i ledige studieplasser på lokalt opptak hos til dømes NTNU, ytterlegare tappe antall studentar til for eksempel Namsos.
Som bøtande tiltak foreslår Nord at det vert gitt anledning til å ta kontakt med Førstepriotitetssøkjare som ikkje er kvalifisert på grunn av nivåkrav, for å kunne gje god informasjon til desse, og gjerne før det opnast for andre «først-til-mølla» søkjarar. Ein bør og prøva å ha felles dato for publisering og opning av ledige studieplassar som lyses ut lokalt, men som tidlegare har vore utlyst via samordna opptak.
Nord universitet er positive til forslaget om «PPU-master», men har beteningar om korvidt eit slikt tilbod kjem i konkurranse med lektorutdanningane på sikt. Eit slikt mastertilbod vil krevja betydeleg forenkling og opning i forskrift om lektorutdanningane. Hvilke trinn dei ulike utdanningane kan undervisa på, vil i dette også måtte utfordrast og kanskje samordnast.