🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – registrering av aktivitet fra privatfinansiert helse- og omsorgstjenest...

Fagområdet for allmennmedisin og Pandemisenteret, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitet i Bergen

Departement: Familiedepartementet
Dato: 03.06.2024 Svartype: Med merknad Høring - registrering av aktivitet fra privatfinansiert helse- og omsorgstjeneste og krav til format ved avlevering Fra Fagområdet for allmennmedisin & Pandemisenteret Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitet i Bergen Departementet foreslår å inkludere aktivitet fra privatfinansierte spesialisthelsetjenester i Norsk pasientregister (NPR) og privatfinansierte helse- og omsorgstjenester i kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Forslaget innebærer endring i NPR-forskriften § 1-5 og KPR-forskriften § 3-1, og betyr at privatfinansiert helse- og omsorgstjeneste skal melde samme aktivitet til NPR og KPR som de offentlige aktørene. Vi er helt enige i at vi ved å inkludere aktivitetsdata fra privatfinansierte helse- og omsorgstjenester i de sentrale helseregistrene som NPR og KPR, vil vi få bedre kunnskap og oversikt over befolkningens faktiske forbruk av og etterspørsel etter slike tjenester. Det vil også gi et mer komplett bilde av befolkningens helse, og bedre grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av tjenestene. I tillegg vil det bidra til gode helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid og forskning. Fagområdet for allmennmedisin har lang erfaring med bruk av registerdata fra primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten i helsetjenesteforskning. Vi har erfart vi får mindre nyttige opplysninger om bruk av helsetjenester og sammenheng mellom helsetjenestebruk og helseproblemer gjennom disse registrene nå fordi en større del av helsetjenester gis av private aktører. Dette ser vi nå spesielt innen bruk av allmennlegetjenester og inn psykisk helse med stor øking av helprivate psykologer. Omfang av privat virksomhet er ukjent, og vei vet ikke om dette er noe som kommer i stedet for bruk av offentlig helsetjeneste eller som et tillegg. Denne usikkerhet gir mindre valide forskningsresultat. Erfaringene fra Pandemisenteret bekrefter at tilgang til komplette resultater når det gjelder bruk av tjenester er spesielt viktige under helsekriser. VI støtter derfor fullt ut departementets vurderinger om nytte av å inkludere disse opplysninger fra private aktører i register fordi som det beskrives « vil gi et mer komplett bilde av befolkningens helse, og bedre grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av tjenestene. I tillegg vil det bidra til gode helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid og forskning.» Vi er spesielt opptatt at det siste punktet, og et mål for forskning er å gi nettopp et bedre bilde av befolkningens helse og bruk av helsetjenester. Det at vi nå mangler kunnskap om hvordan de private helsetjenestene påvirker bruk av offentlig helsevesen kan gjøre det vanskeligere å forske på drivere for sosiale helseforskjeller. Det er nå absolutt en mulighet for at slike forskjeller øker fordi noen har tilgang til privat utredning kan lettere kommer til i offentlig behandling. Videre er overforbruk og marginal nytte av helsetjenester nå svært viktig å kunne forske på for å sikre bærekraftig bruk av ressurser og helsepersonell. Økt mulighet for å inkludere helprivate helsetjenester i slik forskning vil gi bedre data for å se mer på hva som er nyttige og hva som mindre nyttig helsetjenester. Dette er også viktig kunnskap for at befolking skal ta egne valg i bruk av helsetjenester. Departementet overlater gjennomføring av denne rapporteringsplikten med hensyn til hva som skal rapporteres og hvordan til FHI som nå er registereier for de aktuelle registrene. Vi har tillit til at de vil gjør dette på en faglig forsvarlig måte, men tillater oss likevel å påpeke noe forhold som nevnes i saksfremlegget. 1- Vi mener at denne rapporteringsplikt bør starte opp så snart som mulig, fordi vi nå er inne i en relativt rask endring som vi ikke får noe kunnskap om gjennom tilgjengelig data. Da er det med en viss bekymring vi ser helseanalyseplattformen er nevnt som en forutsetning for å innhente data private aktører (Side 24). I andre sammenhenger har vi også vært informert om slike planer, men sitter med en klar forståelse at slike automatiserte løsninger ligger usikkert langt frem i tid. Departementet bør ikke legge opp til at dette er en forutsetning for å starte opp rapportering, men også åpne for at grunnleggende datasett med f.eks konktaker og diagnoser kan innhentes på annen måte inntil slik slike mer automatiserte løsninger er på plass 2- Videre merker vi oss og støtter sterkt det som vises til at prinsippet om riktighet (side 8) med henvising til Personvernforordningen. Det kan virke selvsagt, men det er utfordringer med datakvalitet i KPR som f.eks diskontinuitet i dataserier og usikkerhet omkring bruk av diagnosekode. Kvalitetsforbedring av inndata må være et høyt prioritert område når også nye helsetjenester skal rapportere til registrene. 3- Basert på erfaringer under koronapandemien ifm. utfordringer av deling av data, for eksempel Beredt-19 databasen, under krisetider, ber vi om at det lages en beredskapsplan for deling av registerdata under helsekriser som ellers kan påvirke andre aktiviteter ved FHI. Når det gjelder format for å sende journaler har vi ikke noe spesielt sterkt syn på det, men støtter at det bør være felles rutiner på tvers av datajournalsystemer slik at der er lett tilgjengelig. Det er interessant å merke seg at gjeldende lovverk i stor grad legger til rette for at det kan innhentes opplysninger til registre også fra private aktører, og at det er relativt beskjedne enderinger i gjeldende forskrifter som nå foreslås for at denne registreringsplikten kan gjennomføres. Oppsummert - vi slutter oss sterkt til planene om at også private aktører skal rapportere til register og støtte forslag til endring i forskrifter og intensjonene bak. Bergen 4.6.2024 Øystein Hetlevik Leder Fagområdet for allmennmedisin Esperanza Diaz Leder Pandemisenter Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitetet i Bergen Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"