Kommentar fra en bekymret strømforbruker til Energidepartementets høringsnotat.
Høringsfrist: 05.06.2024.
Departementet foreslår en endring i § 2-1a i forskrift om kraftomsetning og nettjenester (prising av leveringspliktig strøm). Bestemmelsen regulerer leveringspliktig kraftleveranse og sikrer at nettselskapet leverer strøm til sluttbruker, dersom vedkommende ikke har avtale med en ordinær kraftleverandør.
Dette er ikke et godt tiltak fra statens side for å gjøre strømmen dyrere for vanskeligstilte kunder som av eller annen grunn mangler betalingsevne eller -vilje. Kunder som mottar leveringspliktig strøm fra nettselskapet skal sikres mot høye strømpriser, som skal gå til lavest mulig pris, siden strøm er en nødvendighet i dagens moderne samfunn. Strøm til privatbruk karakteriseres som et primærbehov. Forbrukerhensyn, det vil si den svake parten i styrkeforholdet, må vektlegges foran næringsinteresser.
Som forbruker av leveringspliktig strøm vil jeg fraråde Energidepartementet å endre § 2-1a. Dagens påslag i forskrift på 5 øre kWh eksl. mva. på områdepris settes til en permanent makspris uten økning etter 6 uker til 8 øre øre kWh eksl. mva.
Energidepartementet har ikke vurdert at det kan være andre årsaker for at kunder mottar leveringspliktig strøm fra nettselskapet enn manglende betalingsevne eller -vilje.
I mitt tilfelle er det nettselskapet som er årsaken til at jeg mottar leveringspliktig strøm. Kraftleverandøren stanset strømleveransen til meg. Fordi jeg har en tvist med nettselskapet som leverer nettjenesten. Fordi jeg ville ikke betale den uriktige og omstridte tariffen som nettselskapet fakturerte gjennom kraftleverandøren. Den omstridte tariffen har ingen sammenheng med manglende betalingsevne eller -vilje siden jeg har betalt nettleie og kraft.
Det har seg slik at kraftleverandøren og nettselskapet har inngått avtale om gjennomfakturering av nettleie, som jeg ikke har samtykket til. Viser til regelverket for samtykke jf. markedsføringsloven § 22, samt GDPR-direktivet artikkel 7. Når det skjer endringer i avtaler mellom aktørene i markedet, er det god forretningsskikk at forbrukere uttrykkelig skal gi sin aksept til vesentlige endringer i avtaler som angår deres kundeforhold. Problemet er at nettselskapet er i en faktisk monopolsituasjon og har dermed ensidig diktert avtalevilkårene. Verken kraftleverandøren og nettselskapet har spurt meg om et aktivt samtykke. Jeg vil påpeke at strømkundene må forholde seg til to ulike privatrettslige avtaler med strømbransjen, standard kraftleveringsavtale (2016) og standard nettleieavtale (2007). Disse to standardavtalene inneholder ikke avtalepunkt om gjennomfakturering.
Nettselskapet tar betalt for tjenester jeg ikke har bestilt og som de ikke har utført hos meg, noe som er et brudd på markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a. Nettselskapet overlater innkrevingen av det utestående til kraftleverandøren som ikke leverer tjenesten til meg. Kraftleverandøren er kun en faktureringsinstans for nettselskapet. I standard kraftleveringsavtale er ikke denne såkalte nettjenesten et betalingsmislighold, som gjelder kun for skyldig «Kraft», som jeg har betalt. Jeg har gitt innsigelse til kraftleverandøren og nettselskapet på den gjennomfakturerte urimelige tariffen. Jeg trekker det omtvistede kravet fra kraftleverandørens faktura. I korrespondansen viser nettselskapet ingen vilje til å rydde opp med sin samarbeidspartner. Fordi nettselskapet har fått pengene sine fra kraftleverandøren.
Viser til avtale om gjennomfakturering mellom partene punkt 5. Betaling fra Kraftleverandør til Nettselskap. Kraftleverandør betale for nettjenester til nettselskapet på vegne av forbrukerkunden, uavhengig av om det foregår en innbetaling fra forbrukerkunden til kraftleverandør. Kraftleverandøren skal betale for fakturerte nettjenester til nettselskapet innen forfall.
Nettselskapet svarer følgende på en arrogant måte med en ansvarsfraskrivelse:
« Vi anser kravet på nettleie som korrekt. Du står fritt til å være uenig. Da du betaler faktura til XXXXX XXXXX, blir det opp til dem å avgjøre hvordan de ønsker å ta saken videre.»
Da var det lett for kraftleverandøren å stoppe strømleveransen til meg da de taper penger på å ha meg som kunde når nettselskapet ikke vil rydde opp siden jeg har bestridt den gjennomfakturerte tariffen.
Viser til to eksterne rapporter vedrørende fellesfakturering:
RME Ekstern rapport nr. 6/2020 utarbeidet av KPMG Advokatfirma. Håndtering av fordring ved felles fakturering av kraft og nettjenester i sluttbrukermarkedet. Sammendrag side 2.
Med dagens ordning er det kraftleverandøren som sitter med den økonomiske risikoen for manglende betaling fra sluttkunden. Nettselskapet er sikret betaling av nettleien ved forfall uavhengig av om sluttkunden betaler.
RME Ekstern rapport nr. 5/2021 utarbeidet av Oslo Economics. Tiltak for et effektivt sluttbrukermarked for strøm.
Byråets vurdering er at det vil være lettere for kundene å orientere seg hvis nettregningen og strømregningen skilles fra hverandre.
Det legges til at det må det gjøres en helhetsvurdering av den nytten kundene har av å få begge deler samlet på én faktura
I 18 måneder har jeg fått strøm fra nettselskapet som er leveringspliktig. Jeg har problemer med å få meg ny seriøs kraftleverandør fordi mange av de selskapene som selger strøm allerede har en gjennomfaktureringsavtale med det lokale nettselskapet. Da vil ikke kraftleverandøren ha meg som ny kunde siden jeg har en tvist med nettselskapet. Dette betyr at jeg er i en fastlåst gisselsituasjon med nettselskapet som jeg ikke klarer å komme meg ut av. Dette er trakasserende behandling av meg som kunde når hovedårsaken til problemet med å motta leveringspliktig strøm er nettselskapet. Det er ikke manglende betalingsevne eller -vilje fra min side, siden jeg har betalt nettleie og kraft. Nettselskapet kvitter seg heller ikke med meg som kunde på grunn av monopolsituasjonen. Og kraftleverandøren har brutt strømkontrakten de har med meg med å si meg opp som kunde uten at jeg er skyldig betaling for strøm. Dette er monopolmisbruk fra nettselskapet som fører til urimelige virkninger for meg. Jeg har tatt dette opp med Reguleringsmyndigheten i NVE (RME), som ikke svarer på mine henvendelser, selv etter purring. RME har ingen interesse i å beskytte forbrukerrettigheter i kundens forhold til en monopolist på nettjenesten. Dette er min erfaring fra tidligere korrespondanse med reguleringsmyndigheten.
Etter innføringen av AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) og automatisk avlesning av forbruk, har strøm blitt dyrere for kundene og for nettselskapene har driftsoppgavene blitt enda mer kompliserte. Innføring av AMS er en fullstendig overdreven regulering nedfelt i lov og forskrift. Det er vanskelig å forstå strømmarkedet, som oppleves som svært useriøst når det er nettselskapet som dikterer hva kraftleverandøren skal gjøre mot forbrukeren, som i mitt tilfelle. Dette forsterkes av gjennomfakturering av nettselskapets nettjenester, siden faktura fra kraftleverandør ikke er forpliktet til å oppgi alle fakturadetaljer i nettleien fra nettselskapet.
Jeg mener at monopolet på nettjenester bør avskaffes på samme måte som Telenors telemonopol ble opphevet i 1998. Da vil forbrukeren velge hvilken nettleverandør de vil kjøpe tjenester fra, slik forbrukeren kan gjøre i dag ved å velge hvilken kraftleverandør de vil bruke. Dette for å sikre konkurranse på nettsektoren for å sikre enda bedre kvalitet på strømproduktene og rimelige priser til forbrukeren. Nettselskapene som eier distribusjonsnettet, kan ta betaling for leie ut linjene til de næringsaktorene som ønsker å tilby nettjenester til forbrukere. Det er veldig spesielt at nettselskapene, som er private næringsaktører eid av store energikonsern, har monopol på levering av strøm, som er et nødvendighetsgode for ethvert norsk hjem. Monopolordningen er gått ut på dato og hindrer fri konkurranse på strøm. Et annet mulighet er at staten overtar ansvaret for driften og kostnadene ved nettvirksomheten, slik tilfellet var tidligere.
Departementet foreslår en endring i § 2-1a i forskrift om kraftomsetning og nettjenester (prising av leveringspliktig strøm). Bestemmelsen regulerer leveringspliktig kraftleveranse og sikrer at nettselskapet leverer strøm til sluttbruker, dersom vedkommende ikke har avtale med en ordinær kraftleverandør.
Dette er ikke et godt tiltak fra statens side for å gjøre strømmen dyrere for vanskeligstilte kunder som av eller annen grunn mangler betalingsevne eller -vilje. Kunder som mottar leveringspliktig strøm fra nettselskapet skal sikres mot høye strømpriser, som skal gå til lavest mulig pris, siden strøm er en nødvendighet i dagens moderne samfunn. Strøm til privatbruk karakteriseres som et primærbehov. Forbrukerhensyn, det vil si den svake parten i styrkeforholdet, må vektlegges foran næringsinteresser.
Som forbruker av leveringspliktig strøm vil jeg fraråde Energidepartementet å endre § 2-1a. Dagens påslag i forskrift på 5 øre kWh eksl. mva. på områdepris settes til en permanent makspris uten økning etter 6 uker til 8 øre øre kWh eksl. mva.
Energidepartementet har ikke vurdert at det kan være andre årsaker for at kunder mottar leveringspliktig strøm fra nettselskapet enn manglende betalingsevne eller -vilje.
I mitt tilfelle er det nettselskapet som er årsaken til at jeg mottar leveringspliktig strøm. Kraftleverandøren stanset strømleveransen til meg. Fordi jeg har en tvist med nettselskapet som leverer nettjenesten. Fordi jeg ville ikke betale den uriktige og omstridte tariffen som nettselskapet fakturerte gjennom kraftleverandøren. Den omstridte tariffen har ingen sammenheng med manglende betalingsevne eller -vilje siden jeg har betalt nettleie og kraft.
Det har seg slik at kraftleverandøren og nettselskapet har inngått avtale om gjennomfakturering av nettleie, som jeg ikke har samtykket til. Viser til regelverket for samtykke jf. markedsføringsloven § 22, samt GDPR-direktivet artikkel 7. Når det skjer endringer i avtaler mellom aktørene i markedet, er det god forretningsskikk at forbrukere uttrykkelig skal gi sin aksept til vesentlige endringer i avtaler som angår deres kundeforhold. Problemet er at nettselskapet er i en faktisk monopolsituasjon og har dermed ensidig diktert avtalevilkårene. Verken kraftleverandøren og nettselskapet har spurt meg om et aktivt samtykke. Jeg vil påpeke at strømkundene må forholde seg til to ulike privatrettslige avtaler med strømbransjen, standard kraftleveringsavtale (2016) og standard nettleieavtale (2007). Disse to standardavtalene inneholder ikke avtalepunkt om gjennomfakturering.
Nettselskapet tar betalt for tjenester jeg ikke har bestilt og som de ikke har utført hos meg, noe som er et brudd på markedsføringsloven § 11 første ledd bokstav a. Nettselskapet overlater innkrevingen av det utestående til kraftleverandøren som ikke leverer tjenesten til meg. Kraftleverandøren er kun en faktureringsinstans for nettselskapet. I standard kraftleveringsavtale er ikke denne såkalte nettjenesten et betalingsmislighold, som gjelder kun for skyldig «Kraft», som jeg har betalt. Jeg har gitt innsigelse til kraftleverandøren og nettselskapet på den gjennomfakturerte urimelige tariffen. Jeg trekker det omtvistede kravet fra kraftleverandørens faktura. I korrespondansen viser nettselskapet ingen vilje til å rydde opp med sin samarbeidspartner. Fordi nettselskapet har fått pengene sine fra kraftleverandøren.
Viser til avtale om gjennomfakturering mellom partene punkt 5. Betaling fra Kraftleverandør til Nettselskap. Kraftleverandør betale for nettjenester til nettselskapet på vegne av forbrukerkunden, uavhengig av om det foregår en innbetaling fra forbrukerkunden til kraftleverandør. Kraftleverandøren skal betale for fakturerte nettjenester til nettselskapet innen forfall.
Nettselskapet svarer følgende på en arrogant måte med en ansvarsfraskrivelse:
« Vi anser kravet på nettleie som korrekt. Du står fritt til å være uenig. Da du betaler faktura til XXXXX XXXXX, blir det opp til dem å avgjøre hvordan de ønsker å ta saken videre.»
Da var det lett for kraftleverandøren å stoppe strømleveransen til meg da de taper penger på å ha meg som kunde når nettselskapet ikke vil rydde opp siden jeg har bestridt den gjennomfakturerte tariffen.
Viser til to eksterne rapporter vedrørende fellesfakturering:
RME Ekstern rapport nr. 6/2020 utarbeidet av KPMG Advokatfirma. Håndtering av fordring ved felles fakturering av kraft og nettjenester i sluttbrukermarkedet. Sammendrag side 2.
Med dagens ordning er det kraftleverandøren som sitter med den økonomiske risikoen for manglende betaling fra sluttkunden. Nettselskapet er sikret betaling av nettleien ved forfall uavhengig av om sluttkunden betaler.
RME Ekstern rapport nr. 5/2021 utarbeidet av Oslo Economics. Tiltak for et effektivt sluttbrukermarked for strøm.
Byråets vurdering er at det vil være lettere for kundene å orientere seg hvis nettregningen og strømregningen skilles fra hverandre.
Det legges til at det må det gjøres en helhetsvurdering av den nytten kundene har av å få begge deler samlet på én faktura
I 18 måneder har jeg fått strøm fra nettselskapet som er leveringspliktig. Jeg har problemer med å få meg ny seriøs kraftleverandør fordi mange av de selskapene som selger strøm allerede har en gjennomfaktureringsavtale med det lokale nettselskapet. Da vil ikke kraftleverandøren ha meg som ny kunde siden jeg har en tvist med nettselskapet. Dette betyr at jeg er i en fastlåst gisselsituasjon med nettselskapet som jeg ikke klarer å komme meg ut av. Dette er trakasserende behandling av meg som kunde når hovedårsaken til problemet med å motta leveringspliktig strøm er nettselskapet. Det er ikke manglende betalingsevne eller -vilje fra min side, siden jeg har betalt nettleie og kraft. Nettselskapet kvitter seg heller ikke med meg som kunde på grunn av monopolsituasjonen. Og kraftleverandøren har brutt strømkontrakten de har med meg med å si meg opp som kunde uten at jeg er skyldig betaling for strøm. Dette er monopolmisbruk fra nettselskapet som fører til urimelige virkninger for meg. Jeg har tatt dette opp med Reguleringsmyndigheten i NVE (RME), som ikke svarer på mine henvendelser, selv etter purring. RME har ingen interesse i å beskytte forbrukerrettigheter i kundens forhold til en monopolist på nettjenesten. Dette er min erfaring fra tidligere korrespondanse med reguleringsmyndigheten.
Etter innføringen av AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) og automatisk avlesning av forbruk, har strøm blitt dyrere for kundene og for nettselskapene har driftsoppgavene blitt enda mer kompliserte. Innføring av AMS er en fullstendig overdreven regulering nedfelt i lov og forskrift. Det er vanskelig å forstå strømmarkedet, som oppleves som svært useriøst når det er nettselskapet som dikterer hva kraftleverandøren skal gjøre mot forbrukeren, som i mitt tilfelle. Dette forsterkes av gjennomfakturering av nettselskapets nettjenester, siden faktura fra kraftleverandør ikke er forpliktet til å oppgi alle fakturadetaljer i nettleien fra nettselskapet.
Jeg mener at monopolet på nettjenester bør avskaffes på samme måte som Telenors telemonopol ble opphevet i 1998. Da vil forbrukeren velge hvilken nettleverandør de vil kjøpe tjenester fra, slik forbrukeren kan gjøre i dag ved å velge hvilken kraftleverandør de vil bruke. Dette for å sikre konkurranse på nettsektoren for å sikre enda bedre kvalitet på strømproduktene og rimelige priser til forbrukeren. Nettselskapene som eier distribusjonsnettet, kan ta betaling for leie ut linjene til de næringsaktorene som ønsker å tilby nettjenester til forbrukere. Det er veldig spesielt at nettselskapene, som er private næringsaktører eid av store energikonsern, har monopol på levering av strøm, som er et nødvendighetsgode for ethvert norsk hjem. Monopolordningen er gått ut på dato og hindrer fri konkurranse på strøm. Et annet mulighet er at staten overtar ansvaret for driften og kostnadene ved nettvirksomheten, slik tilfellet var tidligere.
Oppsummering
Påslaget for leveringspliktig strøm fra nettselskapet settes lavest mulig som et fast beløp uten å være avhengig av for eksempel økning etter en del uker. Forslaget som er sendt av departementet på høring innebærer at vanskeligstilte strømkunder og min fastlåste situasjon med nettselskapet vil få høyere strømregninger enn nødvendig når forslaget gjennomføres.
4. juni 2024 r@vasshol.no
4. juni 2024 r@vasshol.no