En yrkesutøver som i dag ikke omfattes av taushetsplikten etter § 211, mottar opplysninger før ikrafttredelsen og bryter taushetsplikten etterpå
Som nevnt ovenfor, er det uklart for meg om departementet har ment å la den straffsanksjonerte taushetsplikten gjelde for eksempelvis diakoner. Det er uansett på det rene at departementet vil la regelen omfatte grupper som ikke per i dag er omfattet av straffeloven § 211, for eksempel livssynsveiledere.
Dermed oppstår spørsmålet: Hva om konfidenten – under en felles forståelse om taushetsplikt – før ikrafttredelsen betror en livssynsveileder personlige forhold som ville vært beskyttet av § 211 om mottakeren var en prest, og som etter ikrafttredelsen omfattes av § 20 a? (Det samme kan skje dersom den som mottar betroelsen, er prest eller forstander i et trossamfunn som ennå ikke er registrert, men som blir det senere.)
Hensynet bak å utvide området for regelen taler for at også opplysninger betrodd før ikrafttredelsen, blir omfattet av vernet etter § 20 a og straffeloven § 209 når loven trer i kraft. En slik løsning lar seg også forene med ordlyden. Men vedtas det ikke noen overgangsregel, kan det ikke utelukkes at den som anklages for taushetsbrudd, kan anføre at taushetsplikten ikke kan gjelde for betroelser som ble gitt før loven trådte i kraft.
Det kan tenkes tilfeller der det kan virke urimelig at en nyetablert taushetsplikt skal gjelde for opplysninger som er gitt tidligere. Det vil kanskje særlig gjelde der veilederen ikke aktivt sprer opplysningene, men for eksempel har oppbevart notater på en skjødesløs måte, og noen finner dem etter ikrafttredelsen. Men mye kan tale for at opplysninger av en slik sensitiv art som er gitt før ikrafttredelsen, bør omfattes av vernet etter § 20 a etter at den er trådt i kraft.
Også veilederne vil nok gjennomgående oppfatte en slik rettstilstand som en fordel, siden det da vil etableres et vitneforbud for opplysningene.
Siden det her er tale om en straffebestemmelse, fremstår det som den tryggeste løsningen å innføre en overgangsbestemmelse som klargjør at opplysninger som er gitt tidligere, vil omfattes av vernet etter § 20 a. En overgangsregel kan for eksempel lyde slik: «Betroelser gitt før lovens ikrafttredelse kan straffes hvis taushetsplikten brytes etter ikrafttredelsen.»
Dermed oppstår spørsmålet: Hva om konfidenten – under en felles forståelse om taushetsplikt – før ikrafttredelsen betror en livssynsveileder personlige forhold som ville vært beskyttet av § 211 om mottakeren var en prest, og som etter ikrafttredelsen omfattes av § 20 a? (Det samme kan skje dersom den som mottar betroelsen, er prest eller forstander i et trossamfunn som ennå ikke er registrert, men som blir det senere.)
Hensynet bak å utvide området for regelen taler for at også opplysninger betrodd før ikrafttredelsen, blir omfattet av vernet etter § 20 a og straffeloven § 209 når loven trer i kraft. En slik løsning lar seg også forene med ordlyden. Men vedtas det ikke noen overgangsregel, kan det ikke utelukkes at den som anklages for taushetsbrudd, kan anføre at taushetsplikten ikke kan gjelde for betroelser som ble gitt før loven trådte i kraft.
Det kan tenkes tilfeller der det kan virke urimelig at en nyetablert taushetsplikt skal gjelde for opplysninger som er gitt tidligere. Det vil kanskje særlig gjelde der veilederen ikke aktivt sprer opplysningene, men for eksempel har oppbevart notater på en skjødesløs måte, og noen finner dem etter ikrafttredelsen. Men mye kan tale for at opplysninger av en slik sensitiv art som er gitt før ikrafttredelsen, bør omfattes av vernet etter § 20 a etter at den er trådt i kraft.
Også veilederne vil nok gjennomgående oppfatte en slik rettstilstand som en fordel, siden det da vil etableres et vitneforbud for opplysningene.
Siden det her er tale om en straffebestemmelse, fremstår det som den tryggeste løsningen å innføre en overgangsbestemmelse som klargjør at opplysninger som er gitt tidligere, vil omfattes av vernet etter § 20 a. En overgangsregel kan for eksempel lyde slik: «Betroelser gitt før lovens ikrafttredelse kan straffes hvis taushetsplikten brytes etter ikrafttredelsen.»
Presten/forstanderen bryter taushetsplikten før ikrafttredelsen, men saken iretteføres og pådømmes etter at loven er trådt i kraft
Straffeloven § 211 er både en norm om taushetsplikt og en straffetrussel. Ved ikrafttredelsen blir straffeloven § 211 opphevet. Antakelig vil den rette løsningen her være at presten dømmes etter straffeloven § 211, som gjaldt på handlingstidspunktet, jf. straffeloven § 3. (Straffeloven § 209 vil ikke gi noe mildere resultat enn § 211.)
I utgangspunktet vil nok en konfident forvente at taushetsplikten ikke går ut på dato, heller ikke etter at konfidenten er død. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der det er grunn til å anta at konfidenten ville ønsket presten løst fra taushetsplikten. For advokater er det en viss adgang til å tillate advokaten å vitne i et slikt tilfelle, se senest HR-2025-2237-U. Men ellers er det liten grunn til å la taushetsplikten «gå ut på dato». Jeg nevner at eventuelle rettsetterfølgere som får notater etc, ikke "arver" den straffsanksjonerte taushetsplikten hvis de ikke har vært hjelpere. Spørsmålet om rettmessigheten av publisering må løses i en avveining mellom ytringsfriheten og privatlivets fred.
Morten Holmboe, professor, Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS
I utgangspunktet vil nok en konfident forvente at taushetsplikten ikke går ut på dato, heller ikke etter at konfidenten er død. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der det er grunn til å anta at konfidenten ville ønsket presten løst fra taushetsplikten. For advokater er det en viss adgang til å tillate advokaten å vitne i et slikt tilfelle, se senest HR-2025-2237-U. Men ellers er det liten grunn til å la taushetsplikten «gå ut på dato». Jeg nevner at eventuelle rettsetterfølgere som får notater etc, ikke "arver" den straffsanksjonerte taushetsplikten hvis de ikke har vært hjelpere. Spørsmålet om rettmessigheten av publisering må løses i en avveining mellom ytringsfriheten og privatlivets fred.
Morten Holmboe, professor, Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS