Dato: 27.05.2024 Svartype: Med merknad Vi takker for muligheten til å gi innspill til forslagene til definisjon, organisering og registrering av ideelle velferdsaktører. Om Norske Kvinners Sanitetsforening Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon med 550 lokalforeninger over hele landet og mer enn 44 000 medlemmer. Vi representerer viktige brukergrupper av helsetjenester og våre foreninger eier og driver ideelle velferdsvirksomheter. Før vi hadde velferdsstaten og offentlig helsevesen, hadde vi ideelle tilbud, drevet frem av lokalt initiativ og ønsket om å bidra til et bedre samfunn. Våre sanitetsforeninger har gått i front i oppbyggingen av velferdstilbudet i Norge siden 1896. Kollektiv innsats har ført til at vi eier et mangfold av tilbud innenfor somatisk og psykisk helse, omsorg og annen velferd. Alle våre virksomheter drives ideelt, slik at eventuelt driftsoverskudd i enkeltår brukes til investering og utvikling av våre ideelle tilbud. Oppsummert innspill Norske Kvinners Sanitetsforening er positive til forslaget til definisjon av ideelle velferdsaktører og til en videre utredning av registreringsløsninger. Den vesentlige gevinsten ved å innføre en lovdefinisjon av ideelle velferdsaktører, en eventuell registreringsordning og regulering av tillatt organisering er imidlertid knyttet til bruk av reservasjonsretten for ideelle i anskaffelsesregelverket. I dag brukes reservasjonsretten lite. Det er ikke utfordringer med identifisering av ideelle aktører som er årsaken til dette. Først når det er politisk vilje til å sørge for at helseforetakene og andre offentlige innkjøpere av velferdstjenester bruker reservasjonsretten, vil en lovdefinisjon få praktisk betydning. Da kan også en registreringsordning for ideelle velferdsaktører være til hjelp for de offentlige innkjøperne, forutsatt at denne fordelen er større enn kostnaden ved registrering. Vi ber om en nærmere vurdering av om begrepsbruken i andre lovtekster skal samordnes med definisjonen av ideelle velferdsaktører. En samordning vi spare administrasjon, ved at ideelle slipper å forholde seg til mange regelsett med variasjoner i avgrensningen av begreper som har tilsvarende formål. Norske Kvinners Sanitetsforening representerer kun ideelle velferdsaktører, som etter sin art ikke berøres av problematikken med overskuddsflytting fra offentlig velferd til privat vinning. Vi bemerker imidlertid at skattemyndigheter over hele verden har brukt enorme ressurser over lang tid for å identifisere overskuddsflytting fra land med høy skatt til lavskatteregimer. I et globalt perspektiv kan dette være rett bruk av offentlige og private midler. For ideelle leverandører av velferdstjenester, som i hovedsak er små virksomheter med liten administrasjon, er det viktig å sikre at ikke kostnaden ved kontrollregimene blir uforholdsmessig høy, da også kontrollkostnaden flytter verdier bort fra arbeidet for brukerne – den offentlige velferden. Innføring av lovdefinisjon av ideelle velferdsaktører Norske Kvinners Sanitetsforening støtter forslaget om å innføre en lovdefinisjon av ideelle velferdsaktører og har ingen kommentar til tekstforslaget, utover at vi ser et behov for lik ordbruk for tilsvarende faktum på tvers av regelverket. Krav til organisasjonsform Norske Kvinners Sanitetsforening støtter utvalget i at det ikke er behov for å stille krav om bestemt organisasjonsform for å kunne være en kvalifisert ideell velferdsaktør. Dagens alternativer fungerer godt og administrasjon av et særskilt regelverk innebærer en kostnad for alle som kommer i kontakt med den ideelle aktøren. Etter vårt syn kan de samme målene oppnås med tilleggskrav til ideelle aktører innenfor regelverket for eksisterende organisasjonsformer. Norske Kvinners Sanitetsforening er organisert i foreninger. I prinsippet er en ideell og allmennyttig forening egnet som eier og driver av ideell virksomhet. I praksis kan imidlertid foreningen ha betydelig annen aktivitet, som skaper behov for selvstendig og profesjonalisert styring av virksomheten. Det vil også være behov for risikoavgrensing i forhold til den frivillige foreningsaktiviteten, slik som N.K.S. frivillige arbeid for trygge lokalsamfunn. For foreninger som driver flere virksomheter kan det dessuten være behov for at virksomhetene er tydelig adskilt administrativt, regnskapsmessig og mht. risiko. Eksempelvis var det en trussel for driften av hele sekretariatet til N.K.S når Veiledningssentrene for pårørende av rusmiddelavhengige og/eller psykisk syke, som er en del av samme rettssubjekt, mistet offentlige tilskudd i 2023. Selv om tilskuddene bare gjaldt Veiledningssentrene, kom vedtaket et stykke ut i året og det var hverken mulig eller aktuelt å avslutte driften brått. N.K.S. har blandet erfaring med bruk av stiftelse som organisasjonsform for ideell virksomhet. Dels har Lotteri- og stiftelsestilsynet hatt en liberal praksis med å tillate stiftelser å ha selvsupplerende styrer. Med selvsupplerende styrer faller “kontrollen” oppretterforeningen har hatt med at ledelsen ikke tilgodeser seg selv eller nærstående bort. Dels er Lotteri- og stiftelsestilsynets kontroll med stiftelsens økonomi og drift svak, slik at uheldig utvikling oppdages og stanses for sent. Videre er saksbehandlingstiden når stiftelsen trenger omdanning, for eksempel av hensyn til utvikling av fremtidig drift, svært lang. Som følge av dette anbefaler vi at sanitetsforeninger ikke legger ideell virksomhet i stiftelser, men oppretter ideelle aksjeselskap. Konsernorganisering Norske Kvinners Sanitetsforening støtter også at ideelle velferdsaktører kan inngå i konsern og krav om at konsernspissen må være 100% ideell for at også heleide underliggende virksomheter skal kunne kvalifisere. Vi antar at dette ikke vil være til hinder for samarbeid mellom ulike ideelle aktører, så lenge eierskapene kun leder til ideelle konsernspisser. Selv om ideelle velferdsvirksomheter normalt bruker et eventuelt overskudd til investering i den samme virksomheten elle dekning av senere underskudd, kan det være nyttig for et ideelt konsern å ha mulighet til å overføre overskudd eller ressurser mellom ideelle tiltak. Når en virksomhet må legges ned, for eksempel fordi det offentlige ikke lenger kjøper tjenestene som produseres, ved tap av anbud eller fordi tjenesten nå produseres i egenregi, må det også være adgang til å overføre verdier til annen ideell virksomhet. Et konkret eksempel kan være at når det ideelle rusbehandlingstilbudet Kvamsgrindskollektivet måtte nedlegges etter tap av anbud, har eier brukt gjenværende eiendom og kapital til å utvikle ideelle barnevernstjenester i stedet. Det må også være adgang til å flytte virksomheten eller starte annen ideell aktivitet på annet sted. Eksempler er ved behov for oppgraderte og tidmessige lokaler eller når eierforeningen responderer på endrede eller nye velferdsbehov. Fra egen organisasjon har vi også eksempler på at kapital fra nedlagt ideell virksomhet i én forening er blitt overført til en annen forening til bruk i utviklingen av ideelle velferdstilbud i mottakerforeningen. Den kollektive velferden tjener på dette. Vi bemerker at krav til eierform og organisering ikke fullt ut sikrer mot at enkeltpersoner oppnår fordeler gjennom annen styring av disposisjoner i virksomheten. En livskraftig ideell eierforening med mange engasjerte medlemmer bidrar til å redusere denne risikoen. Registreringsordning Norske Kvinners Sanitetsforening er positive til en registreringsordning som er til fordel for den ideelle velferdsaktøren. Vi støtter behovet for kontroll med om vilkårene oppfylles over tid. Vi er imidlertid usikre på om kostnadene ved registrering og kontroll vil være større enn fordelene, slik at det mest trekker penger ut av den ideelle virksomheten. Vi anbefaler en løsning tilknyttet ett eller flere eksisterende registre Norske Kvinners Sanitetsforening støtter ikke innføring av registreringsplikt for ideelle velferdsaktører som ikke omsetter tjenester til offentlige kunder. Sanitetskvinnene er fremdeles pionérer i utviklingen av velferdsstaten, og vi tilbyr samfunnsnyttige og velferdsrelaterte tilbud som det offentlige ennå ikke har tatt ansvaret for. Eksempler er Veiledningssentrene for pårørende av rusmiddelavhengige og/eller psykisk syke og N.K.S. Kvinnehelsehus. Vi har også foreninger som har opprettet Fontenehus. For disse aktivitetene er det særs viktig at finansieringen vi har brukes til drift og utvikling og ikke til administrasjon. Per i dag brukes adgangen til å reservere offentlige anbudskonkurranser for ideelle velferdsaktører lite. Dermed er det også begrenset nytte med en registreringsordning. Vi ser gjerne at løsninger for å sikre prioritering av ideelle velferdsaktører utredes, men ber om å ikke bli påført kostnader før løsningene har praktisk betydning for virksomhetene. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
