Dato: 27.05.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Stiftelsen Kanvas på forslag til definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører Om Stiftelsen Kanvas Kanvas er Norges største barnehagestiftelse med ideelle formål, stiftet som et foreldreinitiativ i 1986. Vi har per i dag 65 barnehager fordelt på 12 av landets kommuner. Kanvas har ingen eiere, og dermed ingen som kan ta ut utbytte. Vi ser på vår organisasjon som en forvalter av fellesskapets midler, der et eventuelt overskudd føres tilbake til virksomheten og til det beste for barna. Vår strukturkvalitet er basert på én stedlig leder i hver barnehage, høy andel barnehagelærere og fagarbeidere. Denne strukturkvaliteten er i dag underfinansiert, til tross for at dette tilsvarer et ambisjonsnivå for sektoren som det er bred politisk enighet om. For å kunne drive gode barnehager har Kanvas blant annet valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi har opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte, for å sørge for kontinuerlige påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer, samt at vi arrangerer kurs og konferanser, for å styrke kompetansen i hele sektoren. Status for ideelle barnehager grunnet mangel på definisjon av ideell velferdsaktør Enkelte barnehageeiere har tatt ut betydelige gevinster fra private barnehager, først og fremst gjennom salg av eiendom. Dette har bidratt til et mistillitsforhold mellom stat og kommune på den ene siden, og kommersielle barnehager på den andre siden. Barnehagepolitikken har de siste årene vært preget av dette mistillitsforholdet, der fokuset har vært på regulering, kontroll og kutt i tilskudd, for å begrense mulighet for utbytte i kommersielle barnehager. Mangel på en definisjon av hva en ideell velferdsaktør er, har gjort det umulig for regjeringen å forskjellsbehandle kommersielle og ideelle barnehager. Lavere tilskudd og strengere regulering har ført til dårligere økonomi og økt administrasjon i ideelle barnehager, til tross for at det ikke er risiko for penger på avveie. Det rammer barnehagekvaliteten, og i verste fall mulighet for videre drift. Det er et paradoks at det er bred politisk enighet om å fremme de ideelle velferdsaktørenes rolle i samfunnet, samtidig med at de siste årenes politiske beslutninger treffer de ideelle barnehager hardt. Ett konkret eksempel på hvordan mangelen på en rettslig definisjon av ideelle velferdsaktører, og dermed mulighet for forskjellsbehandling av ideelle og kommersielle aktører, har ført til en lite hensiktsmessig politikk, er kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Målet er å få kontroll med at midlene kommer barna til gode, ikke eierne. For Kanvas medfører dette kravet at vi må omdanne én stiftelse til én moderstiftelse med 65 underliggende aksjeselskap, ett for hver barnehage. Vi ønsker her å vise til to av utvalgets uttalelser: «Stiftelser er den organisasjonsformen som i størst mulig grad gir en sikkerhet for at verdier tilfaller formålet, og ikke tas ut som fortjeneste til kommersielle aktører.» (side 11) «For det første vil det være en vesentlig begrensning av ideelle velferdsaktørers organisasjonsfrihet å kreve at disse organiserer seg på en bestemt måte. Forslaget vil være inngripende overfor, og få store konsekvenser for, dagens ideelle velferdsaktører.» (side 94) Kanvas håper at regjeringen vil ta med seg utvalgets vurdering angående stiftelse som beste organisasjonsform for ideelle velferdsaktører, samt deres vurdering av at krav om å omdanne til en spesifikk organisasjonsform vil være inngripende og få store konsekvenser for dagens ideelle velferdsaktører. Dette kan være særlig relevant å ta med seg i forbindelse med behandlingen av unntaksbestemmelsen knyttet til kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Med dette som bakgrunn er barnehagestiftelsen Kanvas svært positiv til å få på plass en enhetlig rettslig definisjon for hva som utgjør en ideell aktør i skattefinansierte velferdstjenester, samt en registreringsløsning for disse. Det vil kunne legge grunnlaget for å styrke de ideelle aktørenes rolle i velferdstjenestene, slik det er bred politisk enighet om å gjøre. Svar på høringen Kanvas’ høringssvar kommenterer på det som er relevant for oss som barnehagestiftelse. Vi har valgt å ikke kommentere på det vi opplever er utenfor vårt kompetanseområde. 6.6. Forslag til juridisk definisjon Kanvas støtter utvalgets forslag til definisjon av ideelle aktører i offentlig finansierte velferdstjenester (ideelle velferdsaktører): (1) Som ideell velferdsaktør forstås en sammenslutning, stiftelse eller annen juridisk person registrert i Enhetsregisteret og som etter vedtektene eller liknende dokument har et ideelt formål. Med ideelt formål forstås et sosialt formål til fellesskapets beste. Økonomisk fortjeneste for en sammenslutnings deltakere eller eiere anses ikke som ideelt formål. bare kan bruke direkte eller indirekte overskudd fra virksomheten som ledd i egen virksomhet eller på en måte som samsvarer med det ideelle formålet. ved omdanning, salg eller nedleggelse bare kan bruke kapitalen på en måte som samsvarer med det ideelle formålet. (2) Dersom den ideelle velferdsaktøren tilhører en gruppe aktører under felles ledelse eller eierskap, må den øverste aktøren være en forening eller stiftelse med et ideelt formål. Ingen aktører i en slik gruppe kan ha kommersielle eiere. (3) Offentlige myndigheter kan ikke ha bestemmende innflytelse i den ideelle velferdsaktørens styrende organer. Kanvas legger særlig merke til at utvalget har vurdert om stiftelsesformen burde være den eneste tillatte organisasjonsformen for ideelle velferdsaktører: «Stiftelser er den organisasjonsformen som i størst mulig grad gir en sikkerhet for at verdier tilfaller formålet, og ikke tas ut som fortjeneste til kommersielle aktører.» (side 11) «Stiftelse er ansett som den organisasjonsformen som gir minst risiko og som har best kontrollfunksjoner knyttet til seg.» (side 104) Til tross for utvalgets vurdering av stiftelse som den mest hensiktsmessige organisasjonsformen for ideelle velferdsaktører, lander de på at de ikke ønsker å stille krav til stiftelse som organisasjonsform: «For det første vil det være en vesentlig begrensning av ideelle velferdsaktørers organisasjonsfrihet å kreve at disse organiserer seg på en bestemt måte. Forslaget vil være inngripende overfor, og få store konsekvenser for, dagens ideelle velferdsaktører. Dette i seg selv taler mot et slikt forslag. Et forslag om at kun stiftelsesformen skal tillates vil innebære en svært stram regulering av ideelle velferdsaktører som vil begrense sektorens mulighet til selv å avgjøre hvilken organisasjonsform som er best egnet, og vil kreve at flere aktører som i dag anser seg som ideelle må endre organisasjonsform.» (side 94) Kanvas er enig med utvalget i denne vurderingen, og at fordelene ved stiftelse som organisasjonsform må veies opp mot ulempene ved å begrense de ideelle velferdsaktørenes organisasjonsfrihet. Vi håper at utvalgets vurdering og forslag når det gjelder organisasjonsform også vil bidra inn i Stortingets nær forestående behandling av unntaksbestemmelsen fra kravet som selvstendig rettssubjekt; Stiftelsesformen er den mest hensiktsmessige organisasjonsformen for ideelle velferdsaktører, og et krav om omdanning av organisasjonsform er inngripende og gir store konsekvenser. Videre skriver utvalget: «Utvalget ser at innsyn og kontroll kan være spesielt krevende for ideelle aktører som inngår i en gruppe aktører under felles ledelse eller eierskap, som kan være et konsern eller det som omtales som konsernlignende struktur. I slike strukturer er det en særlig risiko for at det finnes kommersielle eller private eierinteresser, i mor- eller søsterorganisasjoner. Det foreslås derfor å stille som krav at dersom aktøren inngår i en gruppe aktører under felles ledelse eller eierskap, må den øverste aktøren være en stiftelse eller forening, eventuelt en eller flere stiftelser og foreninger i fellesskap.» (Ref. punkt 2 i forslag til juridisk definisjon) Kanvas støtter at den øverste aktøren i konsernliknende strukturer må være en stiftelse eller forening, og at alle underliggende virksomheter er 100 prosent eid av den øverste aktøren, da det i konsernlignende strukturer er en særlig risiko for at det finnes kommersielle eierinteresser. Kanvas støtter videre utvalgets anbefaling om at definisjonen inntas i en lov om registrering av ideelle velferdsaktører , der det tas inn en bestemmelse om registreringsrett hvor det angis at: Registrering er en rett som tilordnes registreringsenheter som driver eller ønsker å drive offentlig finansierte velferdstjenester som ideelle velferdsaktører. Kanvas støtter også utvalgets anbefaling om at definisjonen brukes av offentlige myndigheter både i anskaffelser, tilskuddsordninger eller andre avtaler som reserveres for ideelle velferdsaktører. 7.6. Godkjennings- og registreringsløsning Kanvas er enig med utvalgets forslag om en registreringsløsning med tilhørende godkjenning og kontroll fra én nasjonal myndighet. Har dere spørsmål eller kommentarer, ta gjerne kontakt med daglig leder i Stiftelsen Kanvas, Robert Ullmann, på e-post ru@kanvas.no eller telefon 90858207. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
