Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets høring av Avkommersialiseringsutvalget utredning om definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører.

Utdanningsforbundet mener at dagens situasjon, der det reelt sett ikke finnes en tydelig definisjon av ideell velferdsaktør, gjør at den offentlige debatten rundt situasjonen til ideelle velferdsaktører svekkes da det er uklart, både hva som rent faktisk er en ideell aktør, og hvilke utfordringer ideelle aktører møter. Utdanningsforbundet mener også mangelen på en tydelig definisjon vanskeliggjør ordninger der ideelle aktører blir tilgodesett i f.eks. anbudsprosesser eller i godkjenningsprosesser av nye enheter. Utdanningsforbundet har på denne bakgrunnen i lang tid etterlyst en omforent definisjon av ideelle aktører som går på tvers av ulike sektorer og har støttet tidligere forslag fra blant annet Storberget-utvalget om et nasjonalt register for ideelle velferdsaktører. Utdanningsforbundet mener derfor det er positivt at det utvalget nå legger fram, er en omforent definisjon av ideell aktør på tvers av sektorer og forslag til register.

Utdanningsforbundet legger til grunn at hovedformålet med utvalgets forslag til en definisjon og registreringsløsning for ideelle velferdsaktører, er å kunne etablere et tydeligere rettslig skille mellom ideelle og kommersielle aktører som leverer offentlig finansierte velferdstjenester. Utdanningsforbundet støtter dette formålet, og mener utvalgets forslag i all hovedsak framstår som en pragmatisk løsning som vil kunne bidra til dette.

Utdanningsforbundet mener det er avgjørende at en eventuell definisjon og registerløsning blir utformet på en slik måte at offentlige aktører kan iverksette tiltak som kan styre ideelle aktørers rolle i anbuds og godkjenningsprosesser.

Utdanningsforbundet støtter utvalgets vektlegging av at definisjonen av ideell aktør må komme i tillegg til ulike sektorreguleringer. Det er store forskjeller i ulike sektorers historikk, sammensetning, regulering og finansiering. Dette betyr at selv om det kommer et felles rammeverk for definisjon av ideelle aktør på tvers av sektorer, vil det fortsatt være behov for en tydelig sektorspesifikk regulering av for f.eks. private skoler og barnehager, slik at reguleringen, som skal sikre at offentlige midler blir brukt til formålet, ikke svekkes på grunn av utvalgets forslag.

Utdanningsforbundet er enig med utvalget om at en definisjon av en ideell aktør må være klar, slik at skillet mellom kommersiell og ideell virksomhet blir tydelig. Samtidig må den ikke være så restriktiv at det blir for krevende for ideelle virksomheter å oppfylle kravene.

Utvalget foreslår at definisjonen av en ideell velferdsaktør skal være:

Overordnet mener Utdanningsforbundet at utvalget har landet på en pragmatisk løsning som vil være forpliktende, samtidig som den ikke stiller urimelige krav til ideelle aktører. Samtidig er det viktig at det gjøres nøye vurderinger for hvordan en slik definisjon vil fungere for ulike sektorer før den eventuelt implementeres.

Utdanningsforbundet støtter utvalgets vurdering om å ta med vilkår som nærmere beskriver hvem de ideelle velferdsaktørene er og deres særtrekk. Utdanningsforbundet mener det foreslåtte formålet bidrar til dette, og mener også det er positivt at utvalget eksplisitt understreker at økonomisk fortjeneste for en sammenslutnings deltakere eller eiere ikke er et ideelt formål.

Utdanningsforbundet erfarer at omdanning, salg eller nedleggelse også kan være en vesentlig kanal for å hente ut verdier fra selskaper. Utdanningsforbundet støtter derfor forslaget om at ved omdanning, salg eller nedleggelse, kan kapitalen bare brukes på en måte som samsvarer med det ideelle formålet. Utdanningsforbundet mener at en regulering som angir at et eventuelt overskudd skal gå til en bestemt velferdstjeneste kan være ønskelig innenfor noen sektorer. Utdanningsforbundet vil her også minne om at det i økonomforskrift til privateskolelova framgår at verdier som ikke stammer fra gaver, tilleggsvirksomhet og innskuddskapital, og som ikke er brukt på oppstartskostnader, skal tilbakeføres til det offentlige. Utdanningsforbundet legger til grunn at utvalgets forslag ikke vil legge begrensninger på denne typen sektorspesifikke krav.

Utdanningsforbundet støtter utvalgets forslag om at den øverste aktøren må være en forening eller stiftelse med ideelt formål, og at ingen aktører i en slik gruppe kan ha kommersielle interesser. Utdanningsforbundet mener at eventuelle kommersielle aktører i en ideell forening eller stiftelse vil øke risikoen for at midler til kommersiell og ideell virksomhet vil bli blandet sammen.

Utdanningsforbundet mener at det er viktig at ideelle aktører og offentlige aktører er klart adskilt og har uavhengighet fra statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Utdanningsforbundet støtter derfor utvalgets forslag om at offentlige myndigheter ikke kan ha bestemmende innflytelse i den ideelle velferdsaktørens styrende organer.

For Utdanningsforbundet er det også viktig å understreke at midler tildelt ideelle private skoler eller barnehager ikke skal tilflyte annen ideell virksomhet. Utdanningsforbundet erfarer at dette åpner for at spesielt barnehager kan bli drevet med den hensikt å maksimere overskuddet i barnehagene, for å finansiere annen ideell virksomhet. Utdanningsforbundet mener det vil undergrave hensikten med en tydeligere definisjon av ideelle barnehager og skoler. Utdanningsforbundet vil også her vise til Kunnskapsdepartementets høring «Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finansiering av barnehagesektoren)» og Utdanningsforbundets høringssvar.

Utdanningsforbundet har ikke tatt stilling til om det er behov for nye organisasjonsformer, men støtter utvalgets vurdering om at dette vurderes når man har fått mer erfaring av hvordan den foreslåtte løsningen vil fungere i praksis.

Utdanningsforbundet støtter at en registreringsløsning med tilhørende kontroll fra én nasjonal myndighet på statlig nivå er nødvendig for at en registreringsløsning skal være til nytte og kunne anvendes av kommuner og statlige forvaltningsorganer.

Utdanningsforbundet støtter utvalget i at en eventuell registeringsløsning må ha en overordnet nasjonal myndighet som har ansvaret for godkjenning og kontroll. Utdanningsforbundet mener at dette er nødvendig for å sikre at kravene til en ideell aktør er oppfylt, erfaringer fra f.eks. barnehagesektoren viser at tilsyn av aktører som har konsernlignende strukturer kan være svært krevende og kreve spesialisert kompetanse, som de fleste kommuner ikke har. Utdanningsforbundet har ikke tatt stilling til hvilken nasjonal myndighet som eventuelt skal ha dette ansvaret.

Utdanningsforbundet støtter utvalgets vurdering om at krav som framkommer av ulike sektorreguleringer må følges opp av de ulike sektormyndighetene. Utdanningsforbundet mener allikevel at det er viktig at rollene og behovet for samarbeid mellom ulike nasjonale og lokale tilsynsmyndigheter avklares før et register eventuelt opprettes.

Utdanningsforbundet er enige med utvalgets vurdering om registeret i størst mulig grad bør samkjøres og innhente nødvendige data fra allerede eksiterende registre. Dette vil bidra til bedre datakvalitet og holde forvaltningskostnadene til det nye registeret så lave som mulig. Dette vil også bidra til å holde rapporteringsbyrden så lav som mulig for de ideelle aktørene. Utdanningsforbundet vil her peke på at erfaringer fra tilsyn med private barnehager og skoler viser at det ofte kreves svært detaljerte økonomiske data fra aktørene for å føre kontroll om disse følger kravene i barnehage- og privatskoleloven. Utdanningsforbundet mener at det også i mange tilfeller kan være nødvendig med tilsvarende økonomiske opplysninger for å kontrollere om kravene for å defineres som en ideell aktør er oppfylt.

Utdanningsforbundet mener i likhet med utvalget at opprettelsen av et nasjonalt tilsyn kan lette administrasjonsbyrden for mange kommuner og statlige forvaltningsorganer. Det å ha disse oppgavene samlet i et felles kompetansemiljø kan bidra til bedre praksis og effektivisering.

Utdanningsforbundet er ikke avvisende til at deler av registeret kan finansieres ved en registreringsavgift, men vil allikevel understreke at denne må være relativt lav, slik at den ikke hindrer ideelle aktører med små økonomiske ressurser å bli med i registeret.