Svartype:
Oslo tingrett viser til høringsnotat av 20. mars 2024 – Rekonstruksjonsforhandling – enkelte spørsmål om stemmerett, klasseinndeling og vedtakelse (sikrede fordringshaveres stilling mv.). Det er gitt høringsfrist til 27. mai 2024. Oslo tingrett gir med dette vårt høringssvar til de temaer som er tatt opp i høringsbrevet.
Oslo tingrett støtter forslagene i høringsnotatet, men har enkelte særskilte kommentarer.
Oslo tingrett støtter forslagene i høringsnotatet, men har enkelte særskilte kommentarer.
Sikrede fordringers stilling i rekonstruksjonsforhandlingen
Oslo tingrett har ingen motforestillinger mot å inkludere pantesikrede fordringer i en rekonstruksjonsplan. Dette vil skape mer fleksibilitet og gi større spillerom for å finne gode løsninger.
At pantesikrede fordringer skal kunne berøres av en rekonstruksjonsplan vil være en nyvinning i norsk rett. Særlig av den grunn mener Oslo tingrett det er viktig at det kommer klarere frem i lovteksten at også sikrede fordringer kan berøres, for eksempel ved at det i § a første ledd fremgår at planen skal kunne omfatte sikrede og usikrede fordringer. Av samme grunn mener vi at det også bør komme klart frem i denne delen av loven at en sikret fordringshaver ikke kan påtvinges en løsning som er dårligere enn ved konkurs.
Etter vår oppfatning bør det i lovteksten spesifiseres/eksemplifiseres hvilke former for endringer som skal kunne pålegges de pantesikrede fordringshaverne. Det er imidlertid viktig at en slik oppregning ikke gjøres uttømmende eller bidrar til å snevre inn det mulighetsrommet man har for å finne løsninger. Etter Oslo tingretts mening vil en slik utforming av lovteksten gi god veiledning for dem som skal anvende loven.
Etter Oslo tingretts vurdering bør fordringer som kan kreves avgjort ved motregning holdes utenfor rekonstruksjonene, slik foreslått i lovforslagets § a nr 3.
At pantesikrede fordringer skal kunne berøres av en rekonstruksjonsplan vil være en nyvinning i norsk rett. Særlig av den grunn mener Oslo tingrett det er viktig at det kommer klarere frem i lovteksten at også sikrede fordringer kan berøres, for eksempel ved at det i § a første ledd fremgår at planen skal kunne omfatte sikrede og usikrede fordringer. Av samme grunn mener vi at det også bør komme klart frem i denne delen av loven at en sikret fordringshaver ikke kan påtvinges en løsning som er dårligere enn ved konkurs.
Etter vår oppfatning bør det i lovteksten spesifiseres/eksemplifiseres hvilke former for endringer som skal kunne pålegges de pantesikrede fordringshaverne. Det er imidlertid viktig at en slik oppregning ikke gjøres uttømmende eller bidrar til å snevre inn det mulighetsrommet man har for å finne løsninger. Etter Oslo tingretts mening vil en slik utforming av lovteksten gi god veiledning for dem som skal anvende loven.
Etter Oslo tingretts vurdering bør fordringer som kan kreves avgjort ved motregning holdes utenfor rekonstruksjonene, slik foreslått i lovforslagets § a nr 3.
Tiltak som kan foreslås i en rekonstruksjonsplan
Når det gjelder hvilke tiltak som kan foreslås i en rekonstruksjonsplan er Oslo tingrett av den oppfatning at det bør fremgå av lovteksten hvilke tiltak som er mulige, slik som i dagens lov i § 34, men uten at listen gjøres uttømmende. En uttømmende liste vil begrense muligheten for å finne kreative løsninger. På den annen side er det etter vår mening viktig at loven gir veiledning om hva som skal kunne foreslås i en rekonstruksjonsplan.
Eiere
Det følger av forslaget til § c første ledd at eiere kun anses som berørte (og da med stemmerett) i tilfeller der rekonstruksjonsplanen inneholder tiltak etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10,11 og 12. Oslo tingrett kan som departementet ikke se at det er praktisk at andre typer eiere vil kunne berøres av rekonstruksjonsplanen slik at de bør få stemmerett. Oslo tingrett kan heller ikke se at det er behov for å regulere tiltak for andre type eiere enn de som fremgår av § b nr 2.
Klasseinndeling
Oslo tingrett støtter forslaget om å innføre klasseinndeling. Muligheten for klasseinndeling er hensiktsmessig idet det vil gi større fleksibilitet i en rekonstruksjonsforhandling.
Ettersom regler om klasseinndeling vil være nytt i norsk rett, mener vi det er viktig at reglene om dette blir noe enklere tilgjengelig.
Slik Oslo tingrett leser forslagets § b andre og tredje ledd gis det her i realiteten regler for inndeling i klasser og rett til å bli satt i korrekt klasse. Dette kommer imidlertid ikke klart frem i lovteksten, og vi antar det kreves et visst kjennskap til rettsområdet og systemet for å få denne forståelsen. Vi mener derfor at lovteksten bør si dette klart. Det bør også vurderes om det skal henvises mellom § b andre og tredje ledd og § d.
Oslo tingrett har ikke innvendinger mot at klasseinndeling gjøres obligatorisk, slik som foreslått, gitt at det er mulig å operere med kun én klasse. Den foreslåtte lovteksten i § d kunne etter vår mening uttrykke dette tydeligere.
Oslo tingrett antar at en ytterligere klasseinndeling av pantsikrede krav vil sikre den ønskede fleksibiliteten loven er ment å gi, og kan ikke se at det er tungtveiende grunner til å ikke åpne for dette.
Ettersom regler om klasseinndeling vil være nytt i norsk rett, mener vi det er viktig at reglene om dette blir noe enklere tilgjengelig.
Slik Oslo tingrett leser forslagets § b andre og tredje ledd gis det her i realiteten regler for inndeling i klasser og rett til å bli satt i korrekt klasse. Dette kommer imidlertid ikke klart frem i lovteksten, og vi antar det kreves et visst kjennskap til rettsområdet og systemet for å få denne forståelsen. Vi mener derfor at lovteksten bør si dette klart. Det bør også vurderes om det skal henvises mellom § b andre og tredje ledd og § d.
Oslo tingrett har ikke innvendinger mot at klasseinndeling gjøres obligatorisk, slik som foreslått, gitt at det er mulig å operere med kun én klasse. Den foreslåtte lovteksten i § d kunne etter vår mening uttrykke dette tydeligere.
Oslo tingrett antar at en ytterligere klasseinndeling av pantsikrede krav vil sikre den ønskede fleksibiliteten loven er ment å gi, og kan ikke se at det er tungtveiende grunner til å ikke åpne for dette.
Vedtakelse av rekonstruksjonsplanen
Etter Oslo tingretts mening er lovteksten i forslagets §§ f og g utformet på en pedagogisk og forståelig måte. Oslo tingrett vil likevel bemerke at grunnforutsetningen om at fordringshavere ikke skal komme dårligere ut enn ved konkurs, bør fremkomme i bestemmelsene, eventuelt ved henvisning til stadfestelsesbestemmelsen der dette fremgår.
Diverse
Lovforslaget inneholder flere skjønnsmessige kriterier som skal anvendes underveis i en rekonstruksjonsforhandling, samt ved rettens stadfestelse av en rekonstruksjonsplan.
Det er ønskelig at forarbeidene peker på relevante momenter for skjønnsutøvelsen, og gir eksempler på hvordan man i andre land med tilsvarende regelverk har tolket begreper som felles og sammenlignbare interesser, samt hvordan inndeling i klasser der har vært praktisert.
Det er ønskelig at forarbeidene peker på relevante momenter for skjønnsutøvelsen, og gir eksempler på hvordan man i andre land med tilsvarende regelverk har tolket begreper som felles og sammenlignbare interesser, samt hvordan inndeling i klasser der har vært praktisert.