UDF-HVO er uenige i at kravene til førsteamanuensis blir skjerpet.
Vi mener at dagens krav til førsteamanuensis fungerer godt i praksis. Det virker som direktoratet forsøker å løse et problem som ikke oppleves som reelt i de aller fleste fagmiljø.
Den foreslåtte ordningen kan bidra til at kanskje særlig profesjonsutdanningene får større vansker med å opprettholde den vitenskapelige virksomheten. Vi kan ikke se at det tjener noen hensikt.
Den foreslåtte ordningen kan bidra til at kanskje særlig profesjonsutdanningene får større vansker med å opprettholde den vitenskapelige virksomheten. Vi kan ikke se at det tjener noen hensikt.
§ 2-3 Førstelektor (Kvalifikasjonskrav)
UDF-HVO er uenige i at det ikke skal stilles krav om forskningserfaring for førstelektorer, og at det legges opp til en svekkelse av krav til nivå i utviklingsarbeid.
Det er forholdsvis kort tid siden stillingsstrukturen i UH-sektoren ble grundig utredet og diskutert og vi oppfatter at dagens ordning ikke har store problemer. Vi mener helt klart at ordningen med førstelektor- og dosentløypa har en viktig plass i sektoren. At dette i dag har sin funksjon er bl.a. knyttet til at det stilles rimelige og høye krav til denne kategorien.
Det er en sterk sammenheng mellom forskings- og utviklingskompetanse. Vi mener derfor at det er en god ordning at førstelektorer skal ha gjennomført forskingsarbeid – som dokumenteres gjennom krav om fagfellevurdert publikasjon. Dette bidrar til å utvikle kompetanse i forskingsarbeid og tekstproduksjon på høyt nivå. Denne kompetansen er viktig når disse veileder studenter, særlig på masternivå.
Det er egentlig vanskelig å se hvilket problem direktoratet forsøker å løse med denne endringen. Vi kan ikke se at det er urimelige eller irrelevante krav til førstelektorer etter dagens ordning. Et mulig problem er at kravene er for lite spesifikke, noe som bidrar til uforutsigbare prosesser for de som søker slikt opprykk. Dette forslaget bidrar ikke med avklaring.
Førstelektorer som har en betydelig svakere forskingskompetanse enn etter dagens krav vil ha en uklar rolle. De vil ikke (nødvendigvis) kunne veilede på masternivå. Veiledning på slikt arbeid er en funksjon som er svært viktig, ikke minst etter innføringen av 5-åring lærerutdanning.
Det er forholdsvis kort tid siden stillingsstrukturen i UH-sektoren ble grundig utredet og diskutert og vi oppfatter at dagens ordning ikke har store problemer. Vi mener helt klart at ordningen med førstelektor- og dosentløypa har en viktig plass i sektoren. At dette i dag har sin funksjon er bl.a. knyttet til at det stilles rimelige og høye krav til denne kategorien.
Det er en sterk sammenheng mellom forskings- og utviklingskompetanse. Vi mener derfor at det er en god ordning at førstelektorer skal ha gjennomført forskingsarbeid – som dokumenteres gjennom krav om fagfellevurdert publikasjon. Dette bidrar til å utvikle kompetanse i forskingsarbeid og tekstproduksjon på høyt nivå. Denne kompetansen er viktig når disse veileder studenter, særlig på masternivå.
Det er egentlig vanskelig å se hvilket problem direktoratet forsøker å løse med denne endringen. Vi kan ikke se at det er urimelige eller irrelevante krav til førstelektorer etter dagens ordning. Et mulig problem er at kravene er for lite spesifikke, noe som bidrar til uforutsigbare prosesser for de som søker slikt opprykk. Dette forslaget bidrar ikke med avklaring.
Førstelektorer som har en betydelig svakere forskingskompetanse enn etter dagens krav vil ha en uklar rolle. De vil ikke (nødvendigvis) kunne veilede på masternivå. Veiledning på slikt arbeid er en funksjon som er svært viktig, ikke minst etter innføringen av 5-åring lærerutdanning.