Dato: 19.05.2024 Svartype: Med merknad Innledning og hovedpunkter Vi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) henvendelse 16. februar med forslag til endringer i lov om Statens pensjonskasse mv om delt pensjonsgrunnlag, med forskrifter. Akademikernes merknader er knyttet til vilkårsprøvingen for delt pensjonsgrunnlag. Hovedpunktene i Akademikernes høringsuttalelse er følgende: Beregning av pensjonsgrunnlag der ansatte i staten har gått over i lavere lønnet stilling og har delt pensjonsgrunnlag må skje i tråd med dagens praksis i Trygderetten, og slik det normalt blir gjort i sammenlignbare situasjoner, det vil si at det reguleres med veksten i folketrygdens grunnbeløp (G). Departementets forslag om å benytte lønnstrinn som grunnlag kan ikke forstås som en presisering, men som et endringsforslag i forhold til dagens rettspraksis. Flertallet av de berørte arbeidstakerne er ikke omfattet av lønnstrinn ettersom dette ikke inngår i tariffavtalesystemet de er omfattet av Bakgrunn Regelverket om delt pensjonsgrunnlag er en sikringsmekanisme for personer som går ned i lønn. Det gjelder ikke for ny offentlig tjenestepensjon som ble innført i 2020 for personer født etter 1962, men gjelder den sluttlønnsbaserte ordningen. For å unngå at nedgang i lønn før pensjonering får negative konsekvenser for tjenestepensjonen, skal pensjonsberegningen delvis baseres på det tidligere og høyere pensjonsgrunnlaget. Dette er regulert i lov om Statens pensjonskasse § 15 andre ledd. Lønnsvekst gjør at lønnsgrunnlagene ikke kan sammenliknes nominelt, men at det tidligere pensjonsgrunnlaget må oppreguleres før det kan sammenliknes med senere pensjonsgrunnlag. Spørsmålet er hvordan sammenligningen skal skje - hva sluttlønnen ved pensjonering skal sammenlignes med for å vurdere om det har vært en lønnsnedgang. Hensikten med regelverket er å sikre de som er omfattet av den sluttlønnsbaserte ordningen mot negative konsekvenser dersom de skifter stilling og går ned i lønn før pensjon. Ordningen har en viktig funksjon for jobb-mobiliteten blant seniorarbeidskraften i offentlig sektor. Ordningen er viktig for mange akademiker-grupper som velger å gå ut av leder-jobber, tunge kliniske jobber, vakt-belastede jobber og lignende de siste årene av sin yrkeskarriere. Vurdering av departementets forslag Departementet ønsker å endre det som er Trygderettens praksis – regulering med veksten i grunnbeløpet. Dette skal etter forslaget erstattes med «nærmeste lønnstrinn». Akademikerne støtter ikke departementets forslag. Departementet viser i høringsnotatet til at bakgrunnen for deres endringsforslag er dagens rettstilstand som følger av Trygderettens kjennelse i 2021 (TRR-2021 – 1001). I denne kjennelsen – som ikke ble anket til lagmannsretten – fastslo retten at Statens pensjonskasses beregning av pensjonsgrunnlaget i saken var feil. Det følger av avgjørelsen at det ikke er grunnlag i dag for å benytte lønnstrinn-metoden for sammenligning av pensjonsgrunnlaget. I lys av Trygderettens kjennelse vil vi påpeke at den foreslåtte endringen ikke kan betraktes som en presisering slik AID omtaler det, men må forstås som en vesentlig endring. Flertallet av arbeidstakerne i staten er ikke omfattet av et lønnssystem som inneholder lønnstrinn, for Akademikernes del ble dette avviklet tilbake i 2016. Lønnstrinn er derfor en utdatert og uaktuell målestokk/sammenligningsgrunnlag. Regulering med veksten i grunnbeløpet er det som normalt brukes når lønn på ulike tidspunkt skal sammenliknes. Veksten i grunnbeløpet følger den generelle lønnsveksten i samfunnet over tid og er det vanlige å benytte til å oppjustere pensjonsgrunnlag og satser i pensjons- og trygdesystemet. Medlemmer som fratrer med oppsatt alderspensjon fra Statens pensjonskasse får lønnsgrunnlaget ved fratredelsen oppjustert med veksten i grunnbeløpet frem til pensjonsuttak. Det er ikke rimelig om sikring mot nedgang i pensjonsgrunnlag for de som går over i lavere lønnet stilling underlegges et annet – og dårligere – reguleringsprinsipp enn de som slutter i staten og går over til å jobbe i en annen sektor. Konsekvenser er ikke godt utredet i høringsnotatet. Sist, men ikke minst, vil vi påpeke at de seniorpolitiske sidene ved departementets forslag ikke er vurdert i høringsnotatet. Som departementet selv skriver, vil forslaget medføre et dårligere pensjonsgrunnlag for de det gjelder. Dette vil sannsynligvis redusere folks motivasjon for å gå over i annen stilling på slutten av yrkeskarrieren. For mange vil dette sannsynligvis innebære at motivasjonen for å stå i jobb lenge svekkes. I en tid med et sterkt behov for å få flest mulig til å jobbe lengst mulig er departementets forslag et steg i feil retning. Avslutning Akademikerne støtter ikke AIDs forslag. Trygderettens kjennelse (TRR- 2021 – 1001) og den lovforståelsen Trygderetten har lagt til grunn må gjelde også i fremtiden. Dette bør være utgangspunkt i den grad man skal foreta presiseringer i lovverket. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
