Kirkens Bymisjon

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 13. februar 2024 om forslag til endringer i utlendingsloven (saksnr. 24/833). Vi takker for anledningen til å gi innspill.

Kirkens Bymisjon er positiv til departementets forslag om å innføre en strengere straffebestemmelse for utnytting knyttet til arbeid eller bolig. Vi støtter regelendringer og tiltak som bidrar til at de som gjennom et arbeidsforhold, leieforhold eller på annen måte utnytter en utlendings sårbare stilling, kan holdes ansvarlig i større grad enn i dag.

Vi mener imidlertid at departementets forslag er mangelfullt på flere områder. Vi mener at fornærmede-perspektivet er nokså fraværende, og etterlyser bistandstiltak og styrkede rettigheter for dem som utnyttes. Vi mener også at bestemmelsen bør plasseres i straffeloven.

Vi mener også det er viktig å sikre at både denne og andre straffebestemmelser som gjelder arbeidsutnytting får effekt i praksis. Regjeringen må sørge for at straffebestemmelsene følges aktivt opp, og at etterforskning og påtale i disse sakene blir prioritert, slik at flere av dem som utnytter arbeidstakere faktisk sanksjoneres og straffes.

Vi mener at den nye straffebestemmelsen bør plasseres i straffeloven i stedet for i utlendingsloven. Momentene straffelovkommisjonen opplister, som er referert i punkt 5.4 i høringsnotatet, taler etter vårt syn for en slik løsning. Vi mener at saklig sammenheng i regelverket best vil oppnås om bestemmelsen kobles til straffelovens bestemmelser om menneskehandel og om lønnstyveri. Vi mener dessuten at blant annet lovbruddets alvorlighet, symbolvirkning, og hensyn til den kriminalpolitiske innsatsen taler for det samme.

Vi mener at straffebestemmelsen bør utformes generelt, og ikke avgrenses til utenlandske arbeidstakere, selv om det er den gruppa som er mest utsatt for å rammes av denne typen kriminalitet. Vi viser også til at andre nordiske land har plassert lignende straffebestemmelser i straffeloven, og uten å begrense dem til å gjelde utenlandske borgere.

Vi mener det er helt nødvendig at en ny straffebestemmelse følges av en parallell prosess for å forsterke rettigheter for den som har blitt utnyttet. I tillegg til sanksjon og straff av dem som utnytter, trengs bistand, støtte og gjenopprettelse for dem som har blitt utnyttet. Etter vårt syn er en hovedmangel ved forslaget at hensynet til fornærmede i svært liten grad er ivaretatt.

Å styrke fornærmedes rettigheter er viktig av mange grunner.

Det er viktig å sikre at de som har blitt utnyttet blir godt ivaretatt og oppnår noe ved å anmelde en sak. Vi mener det kan trekkes viktige lærdommer fra menneskehandelfeltet, hvor nettopp rettigheter for ofre, bistandstiltak og tilhørende tilskuddsordninger inngår som viktige deler av rammeverket.

De sosiale rettighetene til ofre for grov arbeidslivskriminalitet bør styrkes. Vi mener det bør klargjøres at grovt utnyttede arbeidstakere skal få støtte til livsopphold og botilbud i en akuttfase.

Vi observerer at flere ofre for arbeidsutnytting reiser tilbake til hjemlandet sitt uten å forfølge kravet rettslig. De er ofte i en meget sårbar situasjon, og har ikke ressurser til å bli værende igjen å kjempe for saken sin. I omtrent alle saker vi får inn som gjelder arbeidsutnyttelse, er det et element av lønnstyveri. Mange av dem det gjelder får altså ikke utbetalt lønna de skal ha, og i mange tilfeller vil også deres rett til økonomiske ytelser være begrenset eller bortfalle. Dette gjelder spesielt for ytelser eller goder hvor arbeidstakers lønn brukes som beregningsgrunnlag, som sykepenger eller dagpenger. En del arbeidsgivere har ikke rapportert inntekt på riktig måte, og det er arbeidstaker som rammes av feilen.

Vi mener at utnyttede arbeidstakere som ikke når opp til terskelen for menneskehandel bør gis en klar rett til kortvarig økonomisk støtte, samt et midlertidig botilbud. Ikke minst er dette viktig i saker hvor politiet har åpnet etterforskning, og det er ønskelig at offeret blir værende i Norge i påvente av en straffesak. For EØS-borgere bør det ikke være krav om at man har søkt refleksjon for å få kortvarig økonomisk sosialhjelp, særlig i de saker hvor arbeideren allerede har brutt ut av arbeidsforholdet og anmeldt bakpersoner.

De som utsettes for grov utnytting må sikres nødvendig rettslig bistand. Rettshjelpen må omfatte bistand til å fremme erstatningskrav, sikre informasjon og medvirkning i straffesaken, få utløst sosiale ytelser, samt å rydde opp i misbruk av identitet, oppholdsgrunnlag, eventuelle andre straffesaker der det er aktuelt (se under).

I dag opplever ofre for arbeidsutnytting at de blir overlatt til seg selv i altfor stor grad. Mye av arbeidet overlates til ideelle organisasjoner, som ikke er rigget til eller får midler til å bistå folk i det omfanget som er nødvendig. Det er stort behov for å bygge apparatet rundt dem som utsettes for grov arbeidslivskriminalitet. I tillegg til en utvidet rettshjelpsordning som dekker flere saker om arbeidsutnytting, trengs lavterskeltiltak som er særlig innrettet for å bistå dem som i dag står lengst unna myndighetsorganer og hjelpeapparat. Vi mener det trengs tverrfaglige bistandstiltak som kan tilby blant annet sosialfaglig oppfølging, juridisk bistand, informasjon og praktisk bistand.

Vi erfarer at komplekse former for utnytting, som omfatter blant annet bedrageri og identitetstyveri, er sterkt økende kriminalitetsformer. ID-tyveri er grovt krenkende for den enkelte som blir rammet. Ofre kan bli påført gjeld og bli brukt som stråmann til å registrere nye selskaper. Lån og kreditt som blir tatt opp i andres navn fører til at den som blir påført gjeld må flytte fra Norge eller risikere å bli avhengig av personen som utnytter. I dag blir svært mange av disse sakene henlagt uten etterforskning, ofte også uten at personen engang har fått muligheten til å forklare seg om forholdet.

Komplekse utnyttingsformer reiser en rekke vanskelige spørsmål, og vi mener at forarbeidene til en ny straffebestemmelse bør gi en grundigere behandling av disse. Både personene som rammes og samfunnet som helhet taper mye på at denne type kriminalitet verken blir avdekket eller ryddet opp i, og manglende avdekking og plassering av skyld og ansvar gir grobunn for ny kriminalitet. Hjelp med gjeld og økonomi bør tas med i bildet når man bistår utlendinger som er ofre for ID-tyveri i forbindelse med arbeids- eller leieforhold.

Vi mener det er bra at hjemmelsgrunnlaget for å straffe utnytting blir utvidet. Om nye bestemmelser faktisk får effekt, avhenger imidlertid av om de tas i bruk og håndheves aktivt. Vi mener det er nødvendig at regjeringen følger opp en ny straffebestemmelse med å sikre ressurser til kontroll og håndheving, og gir en klar bestilling om at etterforsking og påtale i disse sakene skal prioriteres.

I tillegg mener Kirkens Bymisjon at det er avgjørende å forsterke rettigheter til de som utnyttes, og at må bygges ut lavterskeltilbud som er særlig innrettet for å nå de mest utsatte arbeidstakere og som kan tilby tverrfaglig bistand, oppfølging og informasjon.