Dato: 29.04.2024 Svartype: Med merknad Høringssvaret inngis på vegne av Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark statsadvokatembeter. Forslaget om både utvidelse av straffansvaret, samt økt strafferamme, tiltres. En har likevel følgende merknader: • straffebudet bør etter vår mening plasseres i straffeloven. Det har i praksis vist seg krevende bevismessig å tiltale og straffe for brudd på menneskehandelbestemmelsen og det er i høringsnotatet, jf 5.2 siste avsnitt, vist til at en utvidelse av straffansvaret slik foreslått kan lede til flere brudd på også menneskehandelbestemmelsen. En plassering i straffeloven vil både illustrere saklig sammenheng og ha en symbolvirkning i tråd med ønsket om å ramme flere tilfeller i nær slekt med menneskehandel. Bestemmelsen vil ikke minst fremstå som lettere tilgjengelig for politi og påtale. • Vi heller i retning av at «utilbørlig» blir stående fremfor endring til «grov», særlig siden det ikke er tilsiktet noen endring. Utilbørlighetsbegrepet inviterer etter vår mening i noe større grad til å ta de hensyn som er beskrevet i høringsnotatet, fremfor «grov», som tradisjonelt indikerer noe mer alvorlig enn noe som er utilbørlig. • Vi ønsker også å bringe inn en problemstilling som en gjerne ser vurdert omfattet av loven. Vi har erfaring med at svakere stilte (analfabete og rusbelastede uten fast bopel) bringes til Norge for å bli registrert som arbeidstaker, under lovnad om arbeid, men som returneres til hjemlandet etter fullført registrering med beskjed om at de kanskje får jobb senere, men ikke nå. Deretter er deres arbeidstillatelse brukt som ledd i en forretningsmodell i Norge hvor det registreres en rekke fiktive enkeltmannsforetak som ledd i merverdiavgiftsbedragerier i stor skala. Det vil si at det er de svakere stilte sin identitet som utnyttes, og ikke deres arbeidsytelse, med stor risiko for at de får straffesaker og skattekrav mot seg dersom det avdekkes, uten at de selv er klar over at de er utnyttet før de blir pågrepet/avhørt. Det beskrevne forholdet rammes neppe av menneskehandelbestemmelsen eller noen av bestemmelsene i utlendingsloven. Bestemmelsen om ID-tyver, jf. straffeloven § 202 er treffende bare til en viss grad, da den ikke tar opp i seg denne mer moderne utnyttelsen av digital, fiktiv arbeidskraft. Mange av de samme argumentene for å utvide straffeansvaret som beskrevet i høringsbrevet gjør seg også gjeldende for de tilfellene som beskrives ovenfor. Mvh Hilde Stoltenberg førstestatsadvokat i Nordland Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
