Dato: 02.05.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Finnmark ang. nye fiskeforskrifter for Tanavassdraget Naturvernforbundet i Finnmark støtter bestemmelsene for regulering av fiske etter laks som fremkommer i de tre fiskeforskriftene for ulike deler av Tanavassdraget. I dagens situasjon med bestander av laks på et kritisk lavt nivå i mesteparten av Tanavassdraget, vil et fiske på disse kunne føre til irreversible tap. At regulering av fisket ikke tillater, eller unngår mest mulig, en beskatning på kritisk truede bestander, er dermed på sin plass. I lys av raske endringer i miljøet i nyere tid er det også et behov for å beholde det genetiske mangfoldet innad bestandene og dermed deres motstandsdyktighet, med flest mulig ulike individer. Resultatene fra siste statusrapporten for laksebestandene i Tanavassdraget (Anon 2024), viser at tiltaket med stenging av fisket bærer frukt. De mest produserende deler av vassdraget (Tanaelva, Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka) har til tross for den svært lave sjøoverlevelsen, som har preget laksebestandene i nord Norge de siste årene, i 2023 hatt det største antall av gytefisk siden 2006. Naturvernforbundet i Finnmark ønsker på det sterkeste at kultur knyttet til laksefiske i ulike deler av Tanavassdraget berges i størst mulig grad gjennom den meget utfordrende situasjon. Paragrafene om regulering av laksefiske er å anse som et bra kompromiss ved å tillate en begrenset åpning av fisket for lokale fiskere før oppnåelse av gytebestandsmålene og samtidig legger vekt på beskyttelse av de mest sårbare bestandene. Her må prinsippet fremmet av NASCO om at et slik fiske ikke hindrer bestandenes gjenoppbygning innen en tidsramme ligge til grunn. Naturvernforbundet i Finnmark er derimot noe skeptisk til pålegg om gjenutsetting av laks over 65 cm under et begrenset fiske. Første grunn, er at Anon (2024) viser at tre av fire av de mest sårbare bestandene, er nettopp bestander dominert av mindre laks. Den andre grunnen, som forsterkes av den første, er risikoen for en reduksjon av genetisk mangfold og dermed livstrategier et slikt selektivt fiske vil kunne påføre. Det må også bemerkes at fisket etter andre arter enn laks og sjørøye er åpent, inkl. med tilpasset garn for innehaver av den retten. Tilrettelegning av fiske etter ulike arter kan også anses som et kulturbærende tiltak. Rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjon, forklarer at elvedalens befolkning har i større grad enn norske myndighet vært opptatt av andre arter enn laks i vassdraget. Det er også verdifult at de tre fiskeforskriftene åpner opp for dispensasjon til organisasjoner for opplæringsfiske etter laks og dette av hensyn til kultur. Avslutningsvis, selv om vi viser forståelse for at en streng reduksjon i fisket er eneste realiserbare effektive tiltak som kan gjennomføres på kort tid, synes vi på generelle grunnlag at det er svært beklagelig at lokale fiskere må betale den største prisen når andre årsaker til bestandenes nedgang kan ligge til grunn. De fleste laksebestandene har vært i kraftig nedgang i Finnmark og store deler av nord Norge siden 2017, dette antyder sterkt på at problemet ligger i deres felles oppvekstområde: havet. Effektene fra oppdrettsnæring har vært påpekt i en årrekke av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og en rekke andre forskningsinstanser, som hovedårsak for nedgangen av bestandene av vill laksefisk. Vi ser dessverre en tilnærmet total fraværende politisk vilje til å prioritere naturvern inkl. sårbare og kulturelle svært viktige organismer slik de ulike vill-laksefisk utgjør. Effekten av en åpning av fiske etter lodde i Barentshavet (bla. til fôr for oppdrettsnæring) med en reduksjon av føde og mulig bifangst av laks, samt klimaendringer er to andre potensielle betydelige faktorer som fortjener en større forskningsinnsats. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Finnmark Leif Gøran Wasskog Pierre Fagard styreleder styremedlem Referanser: Anon. 2024. Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2023. Report from the Tana/Teno Monitoring and Research Group nr 1/2024 Sannhets og forsoningskommisjon. 2023) Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget Dokument 19 (2022–2023). 758 s. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
