Dato: 27.04.2024 Svartype: Med merknad Undertegnede er yrkesfisker i sjø, og har i tillegg fisket laks med stang i Tanavassdraget i omtrent 50 år, og har således opplevd både små og store svigninger i laksebestanden i Tanaelva og andre vassdrag i Nord Norge. Men i Tanavassdraget har laksebestanden gått mye raskere nedover enn i andre elver, noe som er svært påfallende når vi vet at i havet er alle laksebestander utsatt for like stor dødelighet for både utvandrene smolt og voksen laks. Derfor er det nærliggende å forske på hvorfor laksen dør i større grad oppe i Tanaelva enn i andre vassdrag i samme region. Det er en kjent sak at vi begynner å lete etter andre årsaker enn eget fiske når skyld skal utredes. Under alle omstendigheter er det vi, mennesket og fiskerne som er den øverste predatoren som tar livet av laks på alle nivåer. I Tanavassdraget har laksebreveierne hatt lov å fiske med garn i elva, et fiske som har økt i effektivitet spesielt etter at alle garnfiskere fikk tilgang på nylongarn fra 1960 tallet, i tillegg til bedre båter, raske motorer som gjorde at effektiviteten økte formidabelt. Tilgang til jernstenger gjorde at garn kunne settes på steder hvor slikt fiske var vanskelig og ressurskrevende i tidliger tider. Stang og sportsfiske økte også betydelig fra 1970 tallet, og har eskalert i et enormt omfang spesielt på finsk side av elva. Tilgang på bedre utstyr på alle fronter og mer kunnskap og fritid økte også effektiviteten for å fange laks. Det er derfor ikke tvil at et samlet fiske fra både garn og stangfiske er overveiende sannsynlig hovedårsak til at laksebestanden begynte å gå tilbake fra 1980 tallet og frem til i dag. Det var derfor høyst nødvendig å stenge Tanaelva for alt laksefiske i 2021. Vi vet at en laksegenerasjon er fra 7 - 8 år, så vi kan risikere at elva blir stengt i en hel slik periode. Tellinger i ulike deler av elva og drivtellinger i sideelvene gjør at vi forsøker å skaffe oss den beste fortløpende informasjon om utviklingen her. Det er blitt populært å bruke predasjon fra laksens naturlige fiender som hovedårsak til nedgangen, men dette rammer alle laksevassdrag i like stor grad som Tanaelva. Predatorer som sel, ender, mink, sjøøret og gjedde er ikke i stand til å desimere en laksebestand i et så enormt stort vassdrag som Tana. Eksempelvis er sideelver nederst i Tana uten gjedde med minimale bestander av sjøørret, mink og oter like hardt rammet som sideelvene øverst i vassdraget. Jeg mener bestemt at predasjon har svært liten påvirkning av utviklingen i Tanavassdraget. For å understreke dette vil jeg nevne at jeg har ca 10 måneders fiske og fangstdøgn i Tanamunningens nærområde, og har jaktet sel der i over 10 år, som det også er blitt tatt prøver av for å sjekke hva selen spiser. Jeg kan således bidra med en god del kunnskap fra dette området over lang tid. For å bygge opp Tanavassdragets laksebestand er det mest riktige å frede fisket inntil forskning og kunnskap kan fortelle oss at vi har oppnådd gytebestandsmålene i tilstrekkelig grad til å produsere et overskudd å fiske på. Mvh Sverre Kimo Pedersen Rettighetshaver og stangfisker i Tana. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
