Dato: 30.04.2024 Svartype: Med merknad Finanstilsynet foreslår i høringsnotat datert 29.9.23 om utfyllende bestemmelser til regnskapsførerloven- og forskriften, å innta at regnskapsførerloven også gjelder når et regnskapsforetak avgir en bekreftelse i henhold til lov eller forskrift eller krav fra offentlig myndighet. Forslaget begrunnes med at norsk lovgivning de siste årene har åpnet for at bekreftelser, som tidligere måtte gis av godkjente revisorer, også kan gis av statsautoriserte regnskapsførere, at endringen skal sikre at det kan stilles krav til arbeidet med slike bekreftelser og at Finanstilsynets kan føre tilsyn med og sanksjonere disse tjenestene. Forslaget ser ikke ut til å ta høyde for at regnskapsfører og revisor har fundamentalt ulike roller, noe som speiler seg i ulike lover og utdanningskrav for profesjonene. Regnskapsfører har en bistandsfunksjon med en autorisasjonsordning regulert i regnskapsførerloven som skal sikre oppdragsgiverne kompetent bistand, mens revisorer har en bekreftelsesfunksjon regulert i revisorloven basert på uavhengighet som fundament. Spesialisert attestasjonskompetanse skal sammen med høye faglige og etiske standarder og lovregulering, sørge for at brukerne kan ha høy tillit til revisors bekreftelse av informasjonen. Revisors vanligste bekreftelse er at årsregnskapene gir et rettvisende bilde av den finansielle situasjonen i henhold til regnskapsreglene. Men revisors kompetanse og rolle som allmennhetens tillitsperson gjør revisorer samtidig egnet til også å bekrefte at annen informasjon er rapportert i henhold til aktuelle regler med stor troverdighet. Regnskapsfører har ingen utdanningskrav som retter seg mot attestasjonskompetanse eller uavhengighet da de har en helt annen tiltenkt rolle; adgang til å føre regnskap i næring for andre, herunder utføre bokføring og betalingsoppdrag og utarbeide årsregnskap for en oppdragsgiver. Både regnskapsfører og revisor har en viktig funksjon, men rollene er fundamentalt forskjellige. For å sikre forståelse for innholdet i begge rollene og ikke utydeliggjøre og utvanne disse, er det en forutsetning at regnskapsfører og revisors ulike roller fremstår som tydelige og adskilte; en part som utarbeider rapportering og en part som kontrollerer rapportering. Reguleringen som vises til som begrunnelse for lovendringen i forslagets pkt. 2.1 – en enkel bekreftelse av innbetalt kapital i penger i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse iht. aksjeloven (hvor regnskapsførere likestilles med banker og advokater) –, er ikke et godt eksempel. Dette fordi tingsinnskudd og andre mer komplekse egenkapitaltransaksjoner fortsatt må bekreftes av revisor. Heller ikke regelverket for kompensasjon under koronapandemien som åpnet for at søknader kunne bekreftes av statsautoriserte regnskapsførere på linje med statsautoriserte revisorer. Dette fordi dette i realiteten var avtalte kontrollhandlinger og ikke attestasjoner, og nok innført som ledd i en prekær situasjon. Her kan også nevnes at det ble gjennomført en Masteroppgave ved Universitetet i Agder, som påviste ulik praksis hos regnskapsførere og revisorer i denne sammenheng, som i stor grad kunne tilskrives manglende attestasjonskunnskap og opplæring hos regnskapsførere. Om det gjennom lovgivningen signaliseres bekreftelseskompetanse slik som foreslått, uten at dette er regulert i utdanningskrav eller rollen, kan dette bidra til å vanne ut tilliten til bekreftelser som en uavhengig part. Om dette skal innføres må det derfor stilles forsvarlige krav til en slik utvidelse av regnskapsføreres rolle. Imidlertid er det mer riktig vei å gå å ha en lovgivning og praksis som synligjør ulikheten mellom profesjonene og rollene. Med vennlig hilsen Geir Haaland Førstelektor Studieprogramleder Master i regnskap og revisjon Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
