Dato: 22.04.2024 Svartype: Med merknad Vi viser til utsendt høring om tilskuddsordninger for å ivareta natur og tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk. Sabima vil understreke at vi står i en naturkrise, at også Norge har store utfordringer og omfattende internasjonale forpliktelser, og at vi ligger langt bak å nå målene vi har satt oss – blant annet som følge av altfor små ressurser. Vi mener kommuner, bedrifter, sivilsamfunnet og enkeltpersoner kan gi vesentlige bidrag til å nå målene, og at bidrag fra disse også vanligvis er svært ressurseffektivt. Tilskuddsordningene er viktige og må både fungere mest mulig rasjonelt og forutsigbart og ha nok ressurser til å støtte flest mulig tiltak som er gode og tilfredsstiller kriteriene. Det bekymrer oss at bevilgningene til disse ordningene har gått ned over en del år. Vi vil gi følgende innspill til høringen: Vi er bekymret for at totalsummen for ny tilskuddsordning kan bli mindre enn den sammenlagte summen av de tidligere ordningene. Vi forstår fordelene med fleksibilitet til å prioritere de beste søknadene som sammenslåtte ordninger gir, men sammenslåingen gjør det samtidig vanskeligere å forutse hva det satses på – også for politikerne. Vi forstår naturligvis at bevilgninger til de ulike ordningene er en politisk avgjørelse i de årlige statsbudsjettene, men sammenslåing kan øke risikoen for at totalbevilgningene reduseres, noe som må unngås. Sabima mener det er foreslått en for omfattende sammenslåing, der alle ordningene knyttet til natur foreslås slått sammen til én. Vi mener ordningene for tiltak i kulturlandskapsområder og pollinerende insekter passer godt sammen tematisk, men så mener vi trua arter, trua naturtyper og fremmede arter bør sorteres til en annen og egen ordning. Vi tror også det blir mye koordinering mellom ulike seksjoner i Miljødirektoratet for å ta stilling til hvordan en søknad om fremmede arter skal veies opp mot en søknad om kulturlandskap. Sabima mener det er viktig at tilskuddsordningene gir mulighet også for større prosjekter, da store prosjekter i visse sammenhenger kan gi større konkret og prinsipiell effekt. I så fall kan det være nødvendig at ordningene er skrudd sammen slik at man kan gi tilskudd som strekker seg over flere eller i det minste to år, og at ordningen derfor kommer i kategorien «kan overføres». Vi er godt fornøyde med at søknadsfristen for den nåværende tilskuddsordningen for vannforvaltning ble flyttet til november, slik at behandlingen kan skje gjennom vinteren og man får raskere svar. Vi vil sterkt oppfordre Miljødirektoratet til å gjennomføre dette for alle tilskuddsordningene. Det er svært ufordelaktig og lite ressurseffektivt at det ofte drøyer ganske langt utover våren før man får svar på søknader, fordi det gir dårlig forutsigbarhet og gjør det vanskeligere å planlegge f.eks. tiltak i feltsesongen. Til alle ordningene (for vannmiljøtiltak under § 4 – «hva det kan tildeles tilskudd til») mener vi det er viktig at det kommer klart fram at informasjonstiltak, kunnskapsdeling, koordinering, veiledning og kursing er inkludert i tiltakene det kan søkes støtte om. I frivillig sektor kan svært mye frivillighet og/eller tiltak som finansieres fra andre kilder utløses dersom det fra mer overordnet hold i frivillige organisasjoner gis opplæring og koordineres og motiveres til å gjennomføre tiltak. Vi ønsker lykke til med ferdigstillelsen av det viktige arbeidet med tilskuddsordningene. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
