Høringsuttalelse: forslag til ny kart- og planforskrift
Det vises til oversendt forslag til ny kart- og planforskrift med høringsfrist 22. april 2024. Porsgrunn kommune har følgende innspill:
Nye underformål til reguleringsplan og kommuneplanens arealdel
Vi ser behov for at foreslåtte nye arealformål følges grundig opp i planveileder med tydelig beskrivelse av hva som kan inngå (og ikke) i de ulike formålene.
Hensynssoner i kommuneplan ( Soner med særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, jf. plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c og § 12-6 første ledd,):
Vi ber om at det åpnes for å kunne etablere bestemmelser til hensynssone c i kommuneplanens arealdel (slik som det er på reguleringsplannivå). Retningslinjer er ikke tilstrekkelig verktøy for å ivareta de ulike hensynene på overordnet nivå. Vi er en av mange kommuner som mangler tema/kommunedelplaner for å ivareta disse hensynene i dag, og da kan arealdelen være det viktigste styringsverktøyet. Dersom det ikke blir mulig med bestemmelser til hensynssonene, bør det vurderes å etablere nye formål med kombinasjoner av de ulike hensynssonebetegnelsen som delnavn.
Planvask – nye behov for økt detaljering i kommuneplanens arealdel?
Som en generell konsekvens av regjeringens oppfordring til kommunene om å gjennomføre planvask, vil mange reguleringsplaner etter hvert kunne bli opphevet. Kommuneplanens arealdel vil da i større grad enn tidligere kunne bli styrende for arealbruken i disse områdene. Ved planvask kan det også være reguleringsplaner hvor en begrenset del fra planen bør løftes over i kommuneplanens arealdel for å sikres videre, slik at reguleringsplanen kan oppheves. Kommuneplanens arealdel var opprinnelig analoge plankart, tegnet med en liten målestokk, ment som en overordnet plan som skulle vise de grove hovedtrekkene i arealbruken. Rammeverket fra denne tiden henger igjen, men den digitale utviklingen har gradvis ført til en annen type praktisk bruk av kommuneplankartet, da det i dag er mulig for politikere og befolkningen for øvrig å zoome seg inn i plankartet. Vi ser nytten av å kunne gjøre dette, men det bidrar samtidig til å skape nye utfordringer, som f.eks. at arealbruk feiltolkes og leses på detaljnivå. Et eksempel kan være små grønne områder som ikke kommer frem i kommuneplankartet og dermed tolkes bokstavelig som «klarerte» byggeområder, fordi de kanskje inngår i større sammenhengende byggeområder. Vi vil derfor anbefale at det utarbeides en nasjonal, entydig veileder om hvilke nivå for detaljeringen det skal være i fremtiden for kommuneplankartet. Vi spør oss om kanskje detaljeringsgraden bør økes i NPAD for kommuneplanens arealdel ved at f.eks. flere arealformål fra reguleringsplan NPAD og punktsymboler fra reg.plan også kunne benyttes for kommuneplanens arealdel?
Arkivering og tydeliggjøring av originalen
Det beskrives at kommunen må sørge for sikker arkivering og dokumentasjon av hva som ble vedtatt bl.a. ved at protokoll fra behandling arkiveres i kommunens arkiv og planregister. Vi ber om at det nasjonalt utarbeides entydig/klar veiledning til kommunene om hvordan de skal sikre denne arkiveringen og dokumentasjon av planer og planendringer (etter PBL §12-14) i praksis. I dag ser vi utfordringer med både lesbarheten og ajourhold av planregisteret med et økende antall endringer av reguleringsplaner etter PBL §12-14, som iblant også kan berøre flere andre reguleringsplaner samtidig. Hvordan bør dette fremstilles i kartløsningene og mot planarkiv/planregister? Utviklingen vi ser er også at det blir flere små «frimerkeplaner», som gradvis uthuler bl.a. anbefalinger om helhetlig planlegging da viktige sammenhenger kan forsvinne. Bør f.eks. kommunene ajourholde en pdf fra «originalen» som viser historikken av endringer (f.eks. hvite felt der deler av planene har blitt erstattet av nye endringer) for f.eks. eldre planer? Det er behov for veiledning rundt håndtering av slike forhold som kan vise en ryddig struktur (gjerne med illustrasjoner i planveilederne).
I forhold til foreslått endring rundt signering av plankart, nevnes det at kommunestyrets vedtak er det bindende vedtaket. Men, betyr dette at det er plankartet (på pdf-format) som forelå sammen med saken ved kommunestyrets behandling til vedtak som skal betraktes som originalen ? Eller den digitale kart-fila (geodatafiler på format; SOSI, GML o.l.) som skal inneholde identiske data, men som gjerne ikke er med i selve møtebehandlingen? Vi ser behov for en presisering rundt av hva som skal betraktes som originalen , dersom det i etterkant skulle avdekkes ulikheter mellom pdf-plankartet som forelå til behandlingen opp mot geodata-fila for planen.
Nye underformål til reguleringsplan og kommuneplanens arealdel
Vi ser behov for at foreslåtte nye arealformål følges grundig opp i planveileder med tydelig beskrivelse av hva som kan inngå (og ikke) i de ulike formålene.
Hensynssoner i kommuneplan ( Soner med særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, jf. plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c og § 12-6 første ledd,):
Vi ber om at det åpnes for å kunne etablere bestemmelser til hensynssone c i kommuneplanens arealdel (slik som det er på reguleringsplannivå). Retningslinjer er ikke tilstrekkelig verktøy for å ivareta de ulike hensynene på overordnet nivå. Vi er en av mange kommuner som mangler tema/kommunedelplaner for å ivareta disse hensynene i dag, og da kan arealdelen være det viktigste styringsverktøyet. Dersom det ikke blir mulig med bestemmelser til hensynssonene, bør det vurderes å etablere nye formål med kombinasjoner av de ulike hensynssonebetegnelsen som delnavn.
Planvask – nye behov for økt detaljering i kommuneplanens arealdel?
Som en generell konsekvens av regjeringens oppfordring til kommunene om å gjennomføre planvask, vil mange reguleringsplaner etter hvert kunne bli opphevet. Kommuneplanens arealdel vil da i større grad enn tidligere kunne bli styrende for arealbruken i disse områdene. Ved planvask kan det også være reguleringsplaner hvor en begrenset del fra planen bør løftes over i kommuneplanens arealdel for å sikres videre, slik at reguleringsplanen kan oppheves. Kommuneplanens arealdel var opprinnelig analoge plankart, tegnet med en liten målestokk, ment som en overordnet plan som skulle vise de grove hovedtrekkene i arealbruken. Rammeverket fra denne tiden henger igjen, men den digitale utviklingen har gradvis ført til en annen type praktisk bruk av kommuneplankartet, da det i dag er mulig for politikere og befolkningen for øvrig å zoome seg inn i plankartet. Vi ser nytten av å kunne gjøre dette, men det bidrar samtidig til å skape nye utfordringer, som f.eks. at arealbruk feiltolkes og leses på detaljnivå. Et eksempel kan være små grønne områder som ikke kommer frem i kommuneplankartet og dermed tolkes bokstavelig som «klarerte» byggeområder, fordi de kanskje inngår i større sammenhengende byggeområder. Vi vil derfor anbefale at det utarbeides en nasjonal, entydig veileder om hvilke nivå for detaljeringen det skal være i fremtiden for kommuneplankartet. Vi spør oss om kanskje detaljeringsgraden bør økes i NPAD for kommuneplanens arealdel ved at f.eks. flere arealformål fra reguleringsplan NPAD og punktsymboler fra reg.plan også kunne benyttes for kommuneplanens arealdel?
Arkivering og tydeliggjøring av originalen
Det beskrives at kommunen må sørge for sikker arkivering og dokumentasjon av hva som ble vedtatt bl.a. ved at protokoll fra behandling arkiveres i kommunens arkiv og planregister. Vi ber om at det nasjonalt utarbeides entydig/klar veiledning til kommunene om hvordan de skal sikre denne arkiveringen og dokumentasjon av planer og planendringer (etter PBL §12-14) i praksis. I dag ser vi utfordringer med både lesbarheten og ajourhold av planregisteret med et økende antall endringer av reguleringsplaner etter PBL §12-14, som iblant også kan berøre flere andre reguleringsplaner samtidig. Hvordan bør dette fremstilles i kartløsningene og mot planarkiv/planregister? Utviklingen vi ser er også at det blir flere små «frimerkeplaner», som gradvis uthuler bl.a. anbefalinger om helhetlig planlegging da viktige sammenhenger kan forsvinne. Bør f.eks. kommunene ajourholde en pdf fra «originalen» som viser historikken av endringer (f.eks. hvite felt der deler av planene har blitt erstattet av nye endringer) for f.eks. eldre planer? Det er behov for veiledning rundt håndtering av slike forhold som kan vise en ryddig struktur (gjerne med illustrasjoner i planveilederne).
I forhold til foreslått endring rundt signering av plankart, nevnes det at kommunestyrets vedtak er det bindende vedtaket. Men, betyr dette at det er plankartet (på pdf-format) som forelå sammen med saken ved kommunestyrets behandling til vedtak som skal betraktes som originalen ? Eller den digitale kart-fila (geodatafiler på format; SOSI, GML o.l.) som skal inneholde identiske data, men som gjerne ikke er med i selve møtebehandlingen? Vi ser behov for en presisering rundt av hva som skal betraktes som originalen , dersom det i etterkant skulle avdekkes ulikheter mellom pdf-plankartet som forelå til behandlingen opp mot geodata-fila for planen.