Norges Bondelag

Norges Bondelag viser til Finansdepartementets høringsbrev (23/4501) datert 6. mars 2024, der departementet ber om eventuelle merknader til Finanstilsynets forslag i brev datert 29. februar 2024.

Norges Bondelag har samarbeidet med Norsk Landbrukssamvirke om utarbeidelse av dette høringssvaret.

I høringsnotatet og vedlagt utkast til forskriftsendring viser Finanstilsynet til at utlån med sikkerhet i landbrukseiendom kvalifiserer for unntaksbestemmelse i EU/EØS regelverket, og at utlån sikret med pant i landbrukseiendom dermed skal benytte en risikovekt på 50 prosent på delen med en belåningsgrad opptil 50 prosent. Ved innføring av ny versjon av kapitalregelverket i 2025 erfarer Norges Bondelag at risikovekten vil stige til 60 prosent for delen med belåningsgrad opptil 55 prosent.

Det norske landbruket skiller seg fra det industrialiserte landbruket som finnes i flere europeiske land. Ved at kombinasjonen av bolig og næringsformål ikke er drøftet i EU/EØS regelverket kan det synes som at regelverket ikke reflekterer eller i tilstrekkelig grad er tilpasset norske forhold. Landbrukspolitikken i Norge har en rekke risikoreduserende mekanismer designet for å bedre rammebetingelser for landbruket og sikre et bærekraftig landbruk over hele landet. Mange av disse mekanismene er unike for norsk landbrukspolitikk og er resultatet av et langsiktig og unikt samarbeid mellom landbrukets organisasjoner og staten, der landbrukets organisasjoner i flere tilfeller bidrar til å løse oppgaver på vegne av staten. Disse ordningene hegner om bondens eiendomsrett til egen gård og et bærekraftig familielandbruk. Dette sikrer at risikoen er lavere i Norge enn i EU/EØS området generelt. I høringsnotatet drøftes en løsning hvor norsk landbruk får tilsvarende risikovekt som majoriteten av europeisk landbruk. Dermed reflekteres ikke forskjellen i historiske tap og lavere risiko tilknyttet norske utlån til landbrukseiendom.