Innspill fra Amnesty International Norge til forslag om lov om aldersgrense for sosiale medier
Vi viser til høring om forslag om lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier, og takker for muligheten til å komme med innspill.
Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon. I vårt høringsinnspill tar vi utgangspunkt i FNs menneskerettigheter, EMK og Barnekonvensjonen.
Amnesty er glad for at regjeringen tar de negative konsekvensene av de sosiale medie-plattformenes dominans på alvor, særlig for barn. Instagram, TikTok, Snapchat og andre sosiale medier har algoritmer som er avhengighetsskapende, og som fremmer skadelig innhold. Forretningsmodellene går ut over både voksnes og barns rett til privatliv, ytringsfrihet og mental helse. Amnestys egne undersøkelser («Driven into darkness» og «I feel exposed», 2023) viser hvordan TikToks anbefalingssystem og underliggende forretningsmodell utgjør en fare for unge brukere. Rapportene viser blant annet at innhold som fremmer selvmord og selvskading blir kraftig prioritert i TikTok-feeden til sårbare barn og unge.
Amnesty mener samtidig at en aldersgrense alene dessverre ikke vil løse disse problemene. Intensjonen med lovgivningen er god, men her finnes det ingen raske, enkle løsninger. Sosiale mediers konsekvenser for barns rettigheter er komplekse. Vi mener at en sum av tiltak må til for å sikre at nettbaserte tjenester ikke bryter med barns (og voksnes) rettigheter. Videre mener Amnesty International at man må gå til roten av problemet: forby overvåkningsbasert markedsføring.
Grunnlaget for de menneskerettslige utfordringene som de sosiale mediene skaper, ligger i hvordan disse plattformene er bygget og i den overvåkningsbaserte markedsføringen, som er grunnlaget for plattformenes forretningsmodell. Gjennom en omfattende sporing av hva vi gjør, samler plattformene inn mest mulig informasjon om oss. Dette bruker de til å målrette reklame mot oss, samt å gi oss innhold som holder oss lengst mulig på plattformen. Med denne logikken lønner det seg å lage avhengighetsskapende modeller for å holde oss pålogget mest mulig. Det som klistrer oss mest til skjermen, er gjerne også det mest ekstreme innholdet. Derfor får ekstremt og skadelig innhold drahjelp fra algoritmene.
På bakgrunn av dette mener Amnesty at den beste måten å beskytte barn mot misbruk av deres personlige data på nett på er at myndighetene vedtar lover som forbyr all målrettet formidling av innhold basert på inngripende innsamling, lagring og analyse av persondata, samt innfører regulering av algoritmene . Digital Services Act (DSA), som er ute på høring parallelt med dette lovforslaget, forbyr blant annet adferdsbasert markedsføring basert på innsamling og kategorisering av barns persondata. Dersom man begrenser sosiale medier-plattformenes adgang til å bruke barns personopplysninger for å påvirke dem, vil det redusere plattformenes insentiv til å vise barna mer og mer avhengighetsskapende og engasjerende innhold – og vi vet at det som engasjerer, ofte kan være ekstremt og skadelig innhold. Å implementere DSA er dermed et viktig steg for å gjøre barn tryggere på nett.
Samtidig løser ikke implementering av DSA problemet. Det er vanskelig også for plattformene å vite hvem av brukerne som er barn, og aldersverifisering er ikke uproblematisk (se under). Vår klare anbefaling er dermed at Norge forbyr adferdsbasert markedsføring for alle. Dette har også Stortinget bedt regjeringen utrede handlingsrommet for, se vedtak 196 (2021 – 2022).
En utfordring med femtenårsgrensen er også at den begrenser barns ytrings- og informasjonsfrihet. Digitale og sosiale medier er vår aller viktigste kommunikasjonsinfrastruktur. Det er veldig viktig at barns rett til å søke informasjon og kommunisere fritt (jf. FNs barnekonvensjon artikkel 13) ivaretas . Her kan man tenke seg et barn som ønsker informasjon om hvor man kan søke hjelp hvis det er problemer hjemme, eller for eksempel om kjønnsidentitet. Hvis en aldersgrense blir for streng, risikerer vi å utestenge de mest sårbare barna fra viktige plattformer. En eventuell aldersgrense må sørge for å ivareta barns rett til fritt å søke informasjon.
I høringsnotatet drøftes ulike modeller for aldersverifisering . Amnesty International er skeptisk til dette av to grunner. Den ene gjelder barns rett til privatliv, og den andre digitalt utenforskap. Det er svært viktig at barn – og voksne – har mulighet til å søke informasjon på nett og samtidig være anonyme. Dette handler om barns rett til privatliv. En aldersverifiseringsmetode bør ikke gå på bekostning av denne muligheten . Det er også avgjørende at en aldersverifiseringsmetode er tilgjengelig for absolutt alle, slik at ikke de som for eksempel ikke ønsker eller har tilgang på Bank-ID, har lik mulighet til tilgang. Aldersverifisering fører altså med seg menneskerettslige utfordringer som ikke kan overses. Per nå foreligger det ut fra vår kjennskap ikke metoder for aldersverifisering som ivaretar disse utfordringene på en tilfredsstillende måte. Den beste løsningen, slik vi ser det, vil dermed være å unngå aldersverifisering og heller stole på at en lov for aldersgrenser vil ha normdannende effekt.
Regjeringen ønsker i sitt høringsnotat særlig innspill på definisjonen av sosiale medier . Som departementet selv gjør rede for i høringsnotatet, er dette en krevende avgrensning. Amnesty International mener at dersom man skal prøve å definere dette, bør loven ha klare definisjonskriterier, og at det er et organ som er uavhengig av regjeringen som avgjør hvilke tjenester som rammes av loven. Vi vil advare sterkt mot en modell der den til enhver tid sittende regjering har mulighet til å definere hvilke tjenester som er tillat eller forbudt for barn under 15. Videre vil vi advare mot en for bred definisjon. Jo flere plattformer definisjonen inkluderer, desto mer omfattende og uforholdsmessig blir inngrepet i barns rett til ytringsfrihet. Dette handler om barns rett til ytrings- og meningsfrihet og demokratisk deltakelse.
Utover dette har ikke Amnesty et forslag til avgrensning. Vi ser som sagt at dette er krevende. Vi vil derfor fremholde at det nevnte forbud mot overvåkningsbasert markedsføring – altså å definere forretningspraksisen, i stedet for type plattform – kan gjøre at man kommer rundt dette.
Til sist er det viktig for oss å si at problemene med de sosiale mediene dessverre ikke slutter når man er 15 år. I et menneskerettighetsperspektiv er det svært problematisk at både barn over 15 og voksne fortsatt vil være utsatt for de negative konsekvensene av den overvåkningsbaserte forretningsmodellen de store sosiale medieplattformene er basert på. Her viser vi til forslaget nevnt over om å forby adferdsbasert markedsføring for alle, som vil begrense plattformenes insentiv til å rigge algoritmene slik at de maksimerer avhengighetsskapende og skadelig innhold.
Vi ønsker lykke til i det videre arbeidet!
Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon. I vårt høringsinnspill tar vi utgangspunkt i FNs menneskerettigheter, EMK og Barnekonvensjonen.
Amnesty er glad for at regjeringen tar de negative konsekvensene av de sosiale medie-plattformenes dominans på alvor, særlig for barn. Instagram, TikTok, Snapchat og andre sosiale medier har algoritmer som er avhengighetsskapende, og som fremmer skadelig innhold. Forretningsmodellene går ut over både voksnes og barns rett til privatliv, ytringsfrihet og mental helse. Amnestys egne undersøkelser («Driven into darkness» og «I feel exposed», 2023) viser hvordan TikToks anbefalingssystem og underliggende forretningsmodell utgjør en fare for unge brukere. Rapportene viser blant annet at innhold som fremmer selvmord og selvskading blir kraftig prioritert i TikTok-feeden til sårbare barn og unge.
Amnesty mener samtidig at en aldersgrense alene dessverre ikke vil løse disse problemene. Intensjonen med lovgivningen er god, men her finnes det ingen raske, enkle løsninger. Sosiale mediers konsekvenser for barns rettigheter er komplekse. Vi mener at en sum av tiltak må til for å sikre at nettbaserte tjenester ikke bryter med barns (og voksnes) rettigheter. Videre mener Amnesty International at man må gå til roten av problemet: forby overvåkningsbasert markedsføring.
Grunnlaget for de menneskerettslige utfordringene som de sosiale mediene skaper, ligger i hvordan disse plattformene er bygget og i den overvåkningsbaserte markedsføringen, som er grunnlaget for plattformenes forretningsmodell. Gjennom en omfattende sporing av hva vi gjør, samler plattformene inn mest mulig informasjon om oss. Dette bruker de til å målrette reklame mot oss, samt å gi oss innhold som holder oss lengst mulig på plattformen. Med denne logikken lønner det seg å lage avhengighetsskapende modeller for å holde oss pålogget mest mulig. Det som klistrer oss mest til skjermen, er gjerne også det mest ekstreme innholdet. Derfor får ekstremt og skadelig innhold drahjelp fra algoritmene.
På bakgrunn av dette mener Amnesty at den beste måten å beskytte barn mot misbruk av deres personlige data på nett på er at myndighetene vedtar lover som forbyr all målrettet formidling av innhold basert på inngripende innsamling, lagring og analyse av persondata, samt innfører regulering av algoritmene . Digital Services Act (DSA), som er ute på høring parallelt med dette lovforslaget, forbyr blant annet adferdsbasert markedsføring basert på innsamling og kategorisering av barns persondata. Dersom man begrenser sosiale medier-plattformenes adgang til å bruke barns personopplysninger for å påvirke dem, vil det redusere plattformenes insentiv til å vise barna mer og mer avhengighetsskapende og engasjerende innhold – og vi vet at det som engasjerer, ofte kan være ekstremt og skadelig innhold. Å implementere DSA er dermed et viktig steg for å gjøre barn tryggere på nett.
Samtidig løser ikke implementering av DSA problemet. Det er vanskelig også for plattformene å vite hvem av brukerne som er barn, og aldersverifisering er ikke uproblematisk (se under). Vår klare anbefaling er dermed at Norge forbyr adferdsbasert markedsføring for alle. Dette har også Stortinget bedt regjeringen utrede handlingsrommet for, se vedtak 196 (2021 – 2022).
En utfordring med femtenårsgrensen er også at den begrenser barns ytrings- og informasjonsfrihet. Digitale og sosiale medier er vår aller viktigste kommunikasjonsinfrastruktur. Det er veldig viktig at barns rett til å søke informasjon og kommunisere fritt (jf. FNs barnekonvensjon artikkel 13) ivaretas . Her kan man tenke seg et barn som ønsker informasjon om hvor man kan søke hjelp hvis det er problemer hjemme, eller for eksempel om kjønnsidentitet. Hvis en aldersgrense blir for streng, risikerer vi å utestenge de mest sårbare barna fra viktige plattformer. En eventuell aldersgrense må sørge for å ivareta barns rett til fritt å søke informasjon.
I høringsnotatet drøftes ulike modeller for aldersverifisering . Amnesty International er skeptisk til dette av to grunner. Den ene gjelder barns rett til privatliv, og den andre digitalt utenforskap. Det er svært viktig at barn – og voksne – har mulighet til å søke informasjon på nett og samtidig være anonyme. Dette handler om barns rett til privatliv. En aldersverifiseringsmetode bør ikke gå på bekostning av denne muligheten . Det er også avgjørende at en aldersverifiseringsmetode er tilgjengelig for absolutt alle, slik at ikke de som for eksempel ikke ønsker eller har tilgang på Bank-ID, har lik mulighet til tilgang. Aldersverifisering fører altså med seg menneskerettslige utfordringer som ikke kan overses. Per nå foreligger det ut fra vår kjennskap ikke metoder for aldersverifisering som ivaretar disse utfordringene på en tilfredsstillende måte. Den beste løsningen, slik vi ser det, vil dermed være å unngå aldersverifisering og heller stole på at en lov for aldersgrenser vil ha normdannende effekt.
Regjeringen ønsker i sitt høringsnotat særlig innspill på definisjonen av sosiale medier . Som departementet selv gjør rede for i høringsnotatet, er dette en krevende avgrensning. Amnesty International mener at dersom man skal prøve å definere dette, bør loven ha klare definisjonskriterier, og at det er et organ som er uavhengig av regjeringen som avgjør hvilke tjenester som rammes av loven. Vi vil advare sterkt mot en modell der den til enhver tid sittende regjering har mulighet til å definere hvilke tjenester som er tillat eller forbudt for barn under 15. Videre vil vi advare mot en for bred definisjon. Jo flere plattformer definisjonen inkluderer, desto mer omfattende og uforholdsmessig blir inngrepet i barns rett til ytringsfrihet. Dette handler om barns rett til ytrings- og meningsfrihet og demokratisk deltakelse.
Utover dette har ikke Amnesty et forslag til avgrensning. Vi ser som sagt at dette er krevende. Vi vil derfor fremholde at det nevnte forbud mot overvåkningsbasert markedsføring – altså å definere forretningspraksisen, i stedet for type plattform – kan gjøre at man kommer rundt dette.
Til sist er det viktig for oss å si at problemene med de sosiale mediene dessverre ikke slutter når man er 15 år. I et menneskerettighetsperspektiv er det svært problematisk at både barn over 15 og voksne fortsatt vil være utsatt for de negative konsekvensene av den overvåkningsbaserte forretningsmodellen de store sosiale medieplattformene er basert på. Her viser vi til forslaget nevnt over om å forby adferdsbasert markedsføring for alle, som vil begrense plattformenes insentiv til å rigge algoritmene slik at de maksimerer avhengighetsskapende og skadelig innhold.
Vi ønsker lykke til i det videre arbeidet!
Med vennlig hilsen
på vegne av Amnesty International Norge –
på vegne av Amnesty International Norge –