Like

Det er et vedvarende lønnsgap mellom menn og kvinner i arbeidslivet i Norge. Regnet om til heltidsekvivalenter, tjente kvinner i gjennomsnitt 88,3 prosent av menn i 2023 (SSB). En andel av denne forskjellen kommer av at menn og kvinner jobber ulike steder. Privat sektor er mannsdominert (63,4 prosent menn) mens offentlig sektor er kvinnedominert (70 prosent kvinner). Lønnsnivået i privat sektor er noe høyere enn i offentlig sektor. Det er tydelig hvordan likelønnsgapet og det kjønnsdelte arbeidslivet er tett sammenvevd.

Frontfagsmodellen skal forstås som normgivende: en troverdig ramme for lønnsveksten skal verken være gulv eller tak. Utvalgets flertall er likevel tydelig på at frontfagsmodellen undergraves hvis noen forhandlingsområder over tid får høyere lønnsvekst enn andre. Utvalgets flertall er også tydelig på at en slik «alles kamp mot alle» er et uheldig utfall for alle.

Likestillings- og diskrimineringsombudet vil påpeke at en modell hvor kvinnedominerte områder i offentlig sektor følger lønnsutviklingen i den mannsdominerte konkurranseutsatte industrien, vil bidra til å opprettholde lønnsforskjeller mellom mannsdominerte og kvinnedominerte næringer. En streng praktisering av frontfagsmodellen gjør det også vanskelig å bryte det kjønnsdelte arbeidsmarkedet når man i begrenset grad kan bruke lønn som virkemiddel i sektorer som trenger arbeidskraft (f.eks. i helsesektoren). Dette vil kunne bli aktualisert med Kultur- og likestillingsdepartementets nye strategi for likestilling mellom kvinner og menn som kommer i 2024.

Ombudet mener at merknaden fra utvalgets mindretall (Basma og Rønning-Aaby) om at fleksibiliteten i frontfagsmodellen kan benyttes på en slik måte at det kan bli høyere ramme i offentlig sektor enkelte år, vil kunne gi en positiv betydning for likestillingen i arbeidslivet. Ombudet mener at effekten på likestilling bør være et av momentene som vurderes når frontfagsmodellen diskuteres.