Samfunnsbedriftenes høringssvar – NOU 2023:30 Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi
Vi viser til NOU 2023:30 Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi, som ble sendt på høring 17. januar 2024 med frist for høringssvar 15. april 2024.
Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) er den største arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper i Norge. Våre medlemsbedrifter leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet. Det er oppunder 600 medlemmer i Samfunnsbedriftene i bransjer som avfall og ressurs, energi, havn, brann og redning, vann og avløp, revisjon og kontrollutvalgssekretariater, pensjonskasser, IKT, forvaltning og kompetanse, helse og omsorg, arbeidsinkludering, samferdsel og eiendom, natur og park, kultur og museum.
Samfunnsbedriftene støtter rapportens konklusjon om at frontfaget fortsatt bør være normen for oppgjørene fremover. Frontfagsmodellen har bidratt til god og balansert utvikling i norsk økonomi over tid. Sammenlignet med land uten koordinert lønnsdannelse har Norge gjennom tidene nytt godt av gevinster i form av høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Og siden frontfaget skal angi en troverdig ramme, ikke være et gulv eller tak, så har frontfagsmodellen en fleksibilitet for fremtidig utvikling av arbeidslivet.
I de senere år har Norge hatt et økonomisk utfordringsbilde med bl.a. prisvekst, renteøkning og reallønnsnedgang. Ustabilitet i økonomien kan legge press på lønnsdannelsen. Frontfagsmodellen med koordinert lønnsdannelse samvirker med den økonomiske politikken ved at den motvirker lønns- og prisspiraler. Det er viktig for den økonomiske politikken, og for den norske arbeidslivsmodellen, at tilliten til frontfagsmodellen bevares.
Norsk arbeidsliv står foran vesentlige endringer, ikke minst ved at andelen av eldre mennesker i befolkningen vil øke. Det vil bety at andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder vil bli lavere i forhold til totalbefolkningen. Denne demografiske utviklingen bidrar til at det fremover trolig vil bli knapphet på arbeidskraft generelt, og bidrar særlig til behov for mer arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Koordinert lønnsdannelse vil i slike situasjoner bidra til å motvirke store lønnsforskjeller og prisvekst. Samtidig er det sentralt at frontfagsmodellen er fleksibel nok til å understøtte fleksibilitet i arbeidsmarkedet, slik at arbeidskraft kan utnyttes i de sektorene som har et stort behov.
Når det gjelder mindretallsmerknaden til Akademikerne og UNIO så vil Samfunnsbedriftene påpeke at vi anser at frontfagsmodellen ivaretar behovet for fleksibilitet slik det er presisert etter Holden III i 2013. Modellen står ikke til hinder for allokering av arbeidskraft etter behov eller til hinder for nødvendige endringer i arbeidslivet. Men selv om det skal være fleksibilitet i den rammen som frontfaget har gitt, så skal rammen likevel være en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til. Det er ikke til gavn for norsk arbeidsliv om frontfagsrammen ikke har en tydelig normgivende virkning for andre forhandlingsområder og for de etterfølgende lokale forhandlingene.
Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) er den største arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper i Norge. Våre medlemsbedrifter leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet. Det er oppunder 600 medlemmer i Samfunnsbedriftene i bransjer som avfall og ressurs, energi, havn, brann og redning, vann og avløp, revisjon og kontrollutvalgssekretariater, pensjonskasser, IKT, forvaltning og kompetanse, helse og omsorg, arbeidsinkludering, samferdsel og eiendom, natur og park, kultur og museum.
Samfunnsbedriftene støtter rapportens konklusjon om at frontfaget fortsatt bør være normen for oppgjørene fremover. Frontfagsmodellen har bidratt til god og balansert utvikling i norsk økonomi over tid. Sammenlignet med land uten koordinert lønnsdannelse har Norge gjennom tidene nytt godt av gevinster i form av høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Og siden frontfaget skal angi en troverdig ramme, ikke være et gulv eller tak, så har frontfagsmodellen en fleksibilitet for fremtidig utvikling av arbeidslivet.
I de senere år har Norge hatt et økonomisk utfordringsbilde med bl.a. prisvekst, renteøkning og reallønnsnedgang. Ustabilitet i økonomien kan legge press på lønnsdannelsen. Frontfagsmodellen med koordinert lønnsdannelse samvirker med den økonomiske politikken ved at den motvirker lønns- og prisspiraler. Det er viktig for den økonomiske politikken, og for den norske arbeidslivsmodellen, at tilliten til frontfagsmodellen bevares.
Norsk arbeidsliv står foran vesentlige endringer, ikke minst ved at andelen av eldre mennesker i befolkningen vil øke. Det vil bety at andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder vil bli lavere i forhold til totalbefolkningen. Denne demografiske utviklingen bidrar til at det fremover trolig vil bli knapphet på arbeidskraft generelt, og bidrar særlig til behov for mer arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Koordinert lønnsdannelse vil i slike situasjoner bidra til å motvirke store lønnsforskjeller og prisvekst. Samtidig er det sentralt at frontfagsmodellen er fleksibel nok til å understøtte fleksibilitet i arbeidsmarkedet, slik at arbeidskraft kan utnyttes i de sektorene som har et stort behov.
Når det gjelder mindretallsmerknaden til Akademikerne og UNIO så vil Samfunnsbedriftene påpeke at vi anser at frontfagsmodellen ivaretar behovet for fleksibilitet slik det er presisert etter Holden III i 2013. Modellen står ikke til hinder for allokering av arbeidskraft etter behov eller til hinder for nødvendige endringer i arbeidslivet. Men selv om det skal være fleksibilitet i den rammen som frontfaget har gitt, så skal rammen likevel være en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til. Det er ikke til gavn for norsk arbeidsliv om frontfagsrammen ikke har en tydelig normgivende virkning for andre forhandlingsområder og for de etterfølgende lokale forhandlingene.