Vårt innspill:
Demens er den største globale utfordringen for helse- og omsorgssektoren i dette århundre. I dag er det over 100.000 personer med demens i Norge og dette tallet antas å stige til 235 000 i år 2050[1].
Det er betydelige samfunnskostnader knyttet til Alzheimers sykdom og annen demenssykdom. Videre medfører disse sykdommene store og langvarige pårørendebyrder. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Av de 10 000 menneskene som årlig får en demensdiagnose i Norge, har 6 000 av dem Alzheimers. En analyse gjort av Menon Economics anslår at Alzheimers kostet samfunnet 62 milliarder kroner i 2020, mens pårørendebyrden er kostnadsberegnet til 16 mrd. kroner. Disse kostnadene er ventet å dobles innen 2040[2].
Mye tyder på at vi innen kort tid får tilgang på biomarkører som kan avsløre Alzheimers utfra blodprøver. Blodprøvene vil kunne erstatte en del av de omfattende undersøkelsene som i dag brukes i diagnostiseringen. Slik kan diagnosen settes tidligere, hvilket gir bedre behandlingsmuligheter og bedre muligheter for pasienter og pårørende å planlegge for fremtiden. Videre slipper mange pasienter og pårørende belastningen ved lang reisevei til sykehus.
Tidlig diagnostikk vil også kunne bidra til at pasienter med tidlig Alzheimers sykdom kan få nytte av de nye sykdomsmodifiserende behandlingene som nå er til vurdering hos det europeiske legemiddelbyrået (EMA). De nye behandlingene kan bety mye for de som rammes ved at de kan få mer tid i mildere stadier av sykdommen. Gevinsten for samfunnet kan være stor – utsatt behov for hjemmebasert omsorg eller plass på sykehjem, hvis sykdommen ikke får tid til å bli så alvorlig.
Vi er glade for at ekspertgruppen som har sett på hvilket perspektiv som skal legges til grunn, også løfter frem muligheten for å gjøre en analyse med et samfunnsperspektiv. BioArctic støtter ekspertgruppens konklusjon om at sykdomsområder med vedvarende og betydelige konsekvenser er relevante i en prioritering og bør inkluderes i vurdering av et tiltak. Pårørende til personer med demens, utfører en betydelig omsorg over mange år, og samfunnet har ikke lenger råd til å overse deres innsats.
Helsepersonellkommisjonen pekte på at personell vil være en begrensende faktor for et bærekraftig helsevesen og at politikk må utformes deretter. Utviklingen av antall personer med demens, grunnet den demografiske utviklingen, vil kunne bli en enorm belastning på kommunehelsetjenesten – gitt status que. Derfor er det viktig at også konsekvenser for bemanning i samfunnet som helhet, også inngår i analysen med samfunnsperspektivet.
[1] https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2020/dramatisk-okning-av-demens-i-norge.html#:~:text=Antall%20personer%20med%20en%20demenssykdom,hva%20man%20tidligere%20har%20trodd
[2] https://www.menon.no/alzheimers-annen-demens-koster-samfunnet-100-milliarder-kroner-dobles-neste-20-arene/
Det er betydelige samfunnskostnader knyttet til Alzheimers sykdom og annen demenssykdom. Videre medfører disse sykdommene store og langvarige pårørendebyrder. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Av de 10 000 menneskene som årlig får en demensdiagnose i Norge, har 6 000 av dem Alzheimers. En analyse gjort av Menon Economics anslår at Alzheimers kostet samfunnet 62 milliarder kroner i 2020, mens pårørendebyrden er kostnadsberegnet til 16 mrd. kroner. Disse kostnadene er ventet å dobles innen 2040[2].
Mye tyder på at vi innen kort tid får tilgang på biomarkører som kan avsløre Alzheimers utfra blodprøver. Blodprøvene vil kunne erstatte en del av de omfattende undersøkelsene som i dag brukes i diagnostiseringen. Slik kan diagnosen settes tidligere, hvilket gir bedre behandlingsmuligheter og bedre muligheter for pasienter og pårørende å planlegge for fremtiden. Videre slipper mange pasienter og pårørende belastningen ved lang reisevei til sykehus.
Tidlig diagnostikk vil også kunne bidra til at pasienter med tidlig Alzheimers sykdom kan få nytte av de nye sykdomsmodifiserende behandlingene som nå er til vurdering hos det europeiske legemiddelbyrået (EMA). De nye behandlingene kan bety mye for de som rammes ved at de kan få mer tid i mildere stadier av sykdommen. Gevinsten for samfunnet kan være stor – utsatt behov for hjemmebasert omsorg eller plass på sykehjem, hvis sykdommen ikke får tid til å bli så alvorlig.
Vi er glade for at ekspertgruppen som har sett på hvilket perspektiv som skal legges til grunn, også løfter frem muligheten for å gjøre en analyse med et samfunnsperspektiv. BioArctic støtter ekspertgruppens konklusjon om at sykdomsområder med vedvarende og betydelige konsekvenser er relevante i en prioritering og bør inkluderes i vurdering av et tiltak. Pårørende til personer med demens, utfører en betydelig omsorg over mange år, og samfunnet har ikke lenger råd til å overse deres innsats.
Helsepersonellkommisjonen pekte på at personell vil være en begrensende faktor for et bærekraftig helsevesen og at politikk må utformes deretter. Utviklingen av antall personer med demens, grunnet den demografiske utviklingen, vil kunne bli en enorm belastning på kommunehelsetjenesten – gitt status que. Derfor er det viktig at også konsekvenser for bemanning i samfunnet som helhet, også inngår i analysen med samfunnsperspektivet.
[1] https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2020/dramatisk-okning-av-demens-i-norge.html#:~:text=Antall%20personer%20med%20en%20demenssykdom,hva%20man%20tidligere%20har%20trodd
[2] https://www.menon.no/alzheimers-annen-demens-koster-samfunnet-100-milliarder-kroner-dobles-neste-20-arene/