Dato: 11.04.2024 Svartype: Med merknad Det vises til høringsutkast datert 19.02.2024. Vedlagt følger høringsinnspill til rapportene fra de tre ekspertgruppene Økt åpenhet, medvirkning, kompetanse (Miljeteig-rapporten), Tilgang og prioritering (Frich-rapporten), og Perspektiv og prioriteringer (Melberg-rapporten) fra Fagrådet i Nasjonalt nettverk i helsetjenesteforskning. Det er sendt ut høringsbrev for de tre rapportene separat. Fordi de tre rapportene alle omhandler det samme sakskomplekset har vi valgt å skrive ett felles høringssvar, og sende likelydende høringsuttalelse til de tre høringene. De tre rapportene er alle omfattende og delvis tekniske. Overordnet og samlet sett fremstår rapportene jevnt over gode og argumenterer godt. Rapportene synligjør også at det er vanskelig å vite på forhånd hva konsekvensene av for eksempel økt åpenhet om priser, eller en beslutning om å velge et samfunnsøkonomisk perspektiv for helseøkonomisk evaluering av nye metoder, vil medføre. Vi mener at myndighetenes søkelys på og innsats for å forbedre og utvikle lover, forskrifter, retningslinjer, og andre dokumenter for prioritering i helsevesenet er viktig og ønskelig. Prioritering handler om å velge det beste blant flere gode alternativer. Derfor er det viktig å opprettholde et fokus på prioriteringer i helsevesenet, og å regelmessig reevaluere om lover og forskrifter bør endres: enten fordi de ikke fungerer slik de var tenkt å fungere, eller fordi verdier og mål har endret seg. For øvrig merker vi oss at to av rapportene (Miljeteig og Frich) har hovedfokus på spesialisthelsetjenesten. Det er et stort behov for metodeutvikling og tilrettelegging for evaluering av tiltak i kommunene. Som fagnettverk for helsetjenesteforskning vil vi presisere viktigheten av at den nye Prioriteringsmeldingen fra Regjeringen også inkluderer kommunene. Anbefalingene fra et flertall i Melberg-gruppen ( Perspektiv og prioriteringer ) om å primært benytte seg av det de kaller «et rent helsetjenesteperspektiv» for helseøkonomiske analyser støttes av oss. Samfunnsøkonomiske analyser der sektorovergripende konsekvenser måles og vurderes, egner seg best som grunnlag for politiske beslutninger hvis ressurser kan flyttes mellom sektorer og tjenester. Et rent helsetjenesteperspektiv med en kostnadseffektivitetsanalyse basert på gode leveår, synes som hovedregel godt egnet for en helsetjeneste som har som mandat å sørge for god helse i befolkningen. Vi støtter også at det å kunne anlegge et samfunnsperspektiv for helseøkonomiske analyser «når dette er relevant» er en god tanke. Rapporten er imidlertid relativt vag når det gjelder hva som gjør en samfunnsøkonomisk analyse «relevant». En mulig grunn til å anbefale et rent helsetjenesteperspektiv for helsetjenesten er at for å vurdere og utføre en samfunnsøkonomisk analyse av nye tiltak, vil noen måtte gjøre de etiske avveiingene som beskrives detaljert i rapportens kapittel 5. Slike avveiinger er ikke en ren byråkratisk eller teknisk øvelse, men må forstås delvis som politiske og verdimessige valg. I tillegg er det slik at helsetjenesten ofte ikke vil få tilgang til eventuelle ressurser som skapes gjennom helsetiltak. Dersom en analyse viser at et tiltak som vurderes innført i helsetjenesten er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» er det en betydelig forskjell på om lønnsomheten kommer av at helsetjenesten benytter færre av sine ressurser (for eksempel årsverk) eller om lønnsomheten skyldes at pårørende, eller pasientene selv, kan utføre mer produktivt arbeid i andre sektorer. I det første tilfellet kommer «lønnsomheten» alle pasienter til gode. I det andre tilfellet kan «gevinsten» bli overført til andre offentlige sektorer eller privat konsum. Dersom det mangler en mekanisme som kan kompensere helsetjenesten for denne overføringen av ressurser fra helsetjenesten til andre formål risikerer helsetjenesten å tappes for ressurser. Vi mener at et samfunnsperspektiv bare bør anses som relevant når «det kan sannsynliggjøres at de gevinster som skapes, kan bidra til økt verdiskaping og bedre offentlige tjenester for alle – også for de som ikke behandles av tiltaket.» Dette sitatet er hentet fra Melberg-rapporten (Perspektiv og prioriteringer, kap. 8.1.6.) der det uttrykker flertallets anbefaling for når produksjonsvirkninger bør inkluderes i en samfunnsøkonomisk analyse. Vi mener at denne beskrivelsen mer generelt er en god tilnærming når en samfunnsøkonomisk analyse vil være «relevant». Vi merker oss følgende anbefalinger fra de tre gruppene: Miljeteig: «Ekspertgruppen anbefaler, etter mønster fra Sverige, at det opprettes et Nasjonalt kompetansesenter for prioritering. Kompetansesenteret kan bli en viktig aktør for å spre kunnskap og kompetanse, drive forskning og utviklingsarbeid og bli et samlende sted for ulike aktører i primær og spesialisthelsetjenesten, blant annet gjennom å avholde årlige prioriteringskonferanser. Ekspertgruppen anbefaler en videre vurdering av om «bærekraftig helsetjeneste» også bør være del av kompetansesenterets navn og virke». Frich: «Etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang». Melberg: «Ekspertgruppen vil understreke viktigheten av at en ved utvikling av nye rettigheter og kliniske retningslinjer vektlegger vurderinger av hvilken ressursbruk de vil kunne innebære og hvilke konsekvenser de vil ha». Disse tre anbefalingene kan leses som uttrykk for en felles oppfatning i de tre ekspertgruppene om at prioriteringsarbeid krever en helhetlig tilnærming der et felles språk om og en felles forståelse av « hva prioriteringer er» og « hvilket mål prioriteringer skal fremme» kultiveres. Dette krever en kontinuerlig, koordinert, og flerfaglig innsats. Kunnskap om prioritering må i større grad enn i dag innlemmes i utdanningene i medisin og helsefag på Universiteter og høyskoler. Det er også behov for forskningssatsinger med mål om å utvikle prioriteringskunnskap og metodikk på klinisk nivå, men også på ulike forvaltningsnivå. Miljeteig-gruppen anbefaler at det opprettes en norsk variant av det svenske Priorieringcentrum som har som oppgave å tilby kunnskapsstøtte til kommuner, regioner, og nasjonale myndigheter både på klinisk- og systemnivå. Vår vurdering er at opprettelsen av et slikt organ er et interessant forslag, men at det bør utredes grundig før det trekkes konklusjoner om opprettelse. Følgende to anbefalinger er overlappende: Miljeteig: Ekspertgruppen anbefaler at det blir mer åpenhet om beslutningsprosessene og bedre kommunikasjon og informasjon om dokumentasjonsgrunnlaget og begrunnelsene for beslutningene tatt på systemnivå. Informasjonen bør bli mer tilgjengelig og forståelig for befolkningen, helsepersonell og andre. I helseforetakene bør implementeringen av beslutningene systematiseres med tydeliggjøring av ansvarsforhold, eventuelle alternativkostnader innenfor budsjettrammen og involvering av ansatte. Frich: Forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere. Begge gruppene anbefaler altså en samlet innsats for å øke kompetansen om prioriteringer i samfunnet generelt, og hos klinikere og beslutningstaker spesielt. Vi støtter disse anbefalingene. En slik kompetanseheving vil kunne anta mange ulike innretninger, men vil kreve ressurser. Et eventuelt Nasjonalt kompetansesenter for prioritering, eller et Prioriteringsråd, vil kunne ha kompetanseheving som del av sitt mandat slik Bioteknologirådet har når det gjelder folkeopplysning om gen- og bioteknologi. Dette bør også utredes nærmere. Å utruste Direktoratet for medisinske produkter (DMP) med flere ressurser til metodeutvikling som kan bygge opp om legitimitet og faglighet er en annen mulighet. Dette kan gjøres etter modell fra Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket (TLV) i Sverige, som i tillegg til eget utviklingsarbeid ber om råd og utredninger fra eksterne institusjoner. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
