Dato: 08.04.2024 Svartype: Med merknad Administrativt behandlet høringssvar fra Trondheim kommune Det kommer dårlig fram i høringsbrevet hva som er fokus for denne høringen. Rapporten synes å være godt gjennomarbeidet og i hovedsak vise et helhetsbilde av utfordringene, men rapportene ser ut til primært å handle om spesialisthelsetjenesten, og ikke om kommunalt nivå. Dette oppleves som en svakhet ved gjennomgang av dagens prioriteringssystem. Trondheim kommune har hatt tilgang til arbeidsdokument fra KS tilknyttet høringen. KS gjør gode refleksjoner på vegne av kommunene. Trondheim kommune støtter deres uttalelser til høringen. i) Ekspertgruppen foreslår et rent helsetjenesteperspektiv som fokuserer på elementene helsegevinst (målt i gode leveår) alvorlighet (prognosetap) relevant ressursbruk i helsetjenesten (spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten og medisinske produkter) i primæranalysen. Det er behov for å tydeliggjøre krav til/forskjeller på prioriteringsordninger som skal benyttes på: - systemnivå - nasjonalt nivå, mellom organisasjoner (f eks sykehus og kommer) og innad i en organisasjon (på overordnet nivå i et sykehus eller kommune - (mål)gruppenivå - særskilte pasientgrupper, grupper med fellestrekk - innbyggere med risiko etc - individnivå - når prioritering gjøres overfor en pasient/i en spesifikk situasjon. Det er behov for å utvikle en prioriteringsmetodikk som kan benyttes når det kun foreligger risiko/ulikhet i helsetilstand og ikke et alvorlig helseproblem/diagnose, som når helsefremmende eller forebyggende tiltak skal vurderes opp imot "reparerende" tiltak der det foreligger et/flere helseproblem. I Meld. St. nr. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan og hva HOD og regjeringen står det:."For å bevare kvaliteten og sikre bærekraften i vår felles helsetjeneste i årene framover er vi avhengige av gode prioriteringer i fordelingen av fellesskapets begrensede ressurser." (kapittel 1.4). og "Til tross for utfordringene som samfunnet og helse- og omsorgstjenesten står overfor, er det fortsatt mulig å videreutvikle gode tjenester i tråd med fremtidens rammevilkår. Dette forutsetter kunnskapsbaserte valg, innovative løsninger, tydelige prioriteringer, planlegging og samhandling og at ressursene settes inn der de gjør mest nytte.” (kapittel 2.3). Prioriteringer og beslutninger i dagens systemer (nye metoder), er i hovedsak rettet mot spesialisthelsetjenesten, uten at det i tilstrekkelig grad belyses hvilke konsekvenser beslutningene får for kommunalt nivå. Dette gjelder både helsekonsekvenser og samfunnskonsekvenser. Trondheim kommune mener at det er ryddig å skille perspektivene fra hverandre i innledningen til analysen. Samtidig bør det vurderes om det alltid bør gjennomføres kontroll av punkter i en sekundæranalyse for å kvalitetssikre om det er andre områder/parter mv som bør hensyntas/sikre medvirkning fra. ii) Helsekonsekvenser for pårørende og pårørendeperspektivet bør innarbeides i Helsetjenesteperspektivet for å ha en bevissthet rundt påvirkningene på disse. Et mål må være å forhindre at pårørende sliter seg ut slik at det utløses behov for bistand/helsetjenester også til disse. iii) Det vil sannsynligvis hyppig forekomme at ett eller flere elementer fra sekundærperspektivet påvirkes. Derfor bør det alltid reflekteres gjennom de ulike elementene, også med et samfunnsperspektiv. iv) Vi bør forvente at spesialisthelsetjenesten alltid vurderer om en prioritering vil medføre påvirkninger i behandling og kostnader innenfor primærhelsetjenestene, og ev. involvere disse i videre vurderinger/analyser. Primærhelsetjenesten bør likeledes vurdere om en prioritering vil ha en tverrsektoriell påvirkning eller en samtidig påvirkning på spesialisthelsetjenesten, og ev. sikre en involvering av disse i videre vurderinger/analyser. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
