Kunnskaps- og ferdighetskrav
Det bør være et eget punkt om kunnskap om vold i nære relasjoner, spesielt vold fra en forelder mot den andre og barna (inkludert det å være vitne til vold mot forelder eller søsken). Ansatte i barnevernet må kunne avdekke om den ene forelderen er utsatt for vold, også om vold i familien ikke er nevnt i bekymringsmeldingen.
I forskriften er det ett punkt om kunnskap om vold:
- “har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold; mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser”
Dette bør gjøres om til to punkter:
- “har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold mot barn ; mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser”
- “ har bred kunnskap om vold i nære relasjoner (fra en forelder mot den andre); mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser ”
Ansatte i barnevernet må ha kunnskap om
Vi savner også at det krever kunnskap og ferdigheter om foreldreinvolvering i barnevernets innovasjons- og kvalitetssikringsarbeid . Det er stort fokus på å lytte til barn og unge i barnevernets forbedringsarbeid, mens det er foreldrene som best kjenner til barnevernets arbeidsmetoder i undersøkelene, samarbeid med andre instanser og tiltak (mens barna fortsatt bor hjemme). De aller fleste barna i barnevernet mottar hjelpetiltak i hjemmet, ofte rettet mot foreldrene, og dermed er foreldrene den største "brukergruppen" i barnevernet.
En viktig ferdighet vi savner i listene handler om evnen til å avdekke, erkjenne og rette opp feil som gjøres .
Så til de andre høringssvarene vi har lest:
I forskriften er det ett punkt om kunnskap om vold:
- “har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold; mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser”
Dette bør gjøres om til to punkter:
- “har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold mot barn ; mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser”
- “ har bred kunnskap om vold i nære relasjoner (fra en forelder mot den andre); mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser ”
Ansatte i barnevernet må ha kunnskap om
Vi savner også at det krever kunnskap og ferdigheter om foreldreinvolvering i barnevernets innovasjons- og kvalitetssikringsarbeid . Det er stort fokus på å lytte til barn og unge i barnevernets forbedringsarbeid, mens det er foreldrene som best kjenner til barnevernets arbeidsmetoder i undersøkelene, samarbeid med andre instanser og tiltak (mens barna fortsatt bor hjemme). De aller fleste barna i barnevernet mottar hjelpetiltak i hjemmet, ofte rettet mot foreldrene, og dermed er foreldrene den største "brukergruppen" i barnevernet.
En viktig ferdighet vi savner i listene handler om evnen til å avdekke, erkjenne og rette opp feil som gjøres .
Så til de andre høringssvarene vi har lest:
Fokus på Barnevernet
Vi er enige i hele deres innspill
Bufetat, region vest
Vi er enige i hele deres innspill
VID vitenskapelige høgskole
Vi er enige i hele deres innspill
Barn av rusmisbrukere - BaR
Vi er enige i hele deres innspill
Bergen kommune
Vi er enige i hele deres innspill
Ungdomspsykiatrisk Seksjon ved Universitetssykehuset i Nord-Norge
Vi er enige i at det er viktig at barnevernspedagoger vet mer om psykisk helsevern for barn og unge, ved at de kan ha praksis hos BUP (og andre arenaer som hvor barn og familier befinner seg.
Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo
Her vil vi rette på et galt inntrykk som gis i innspillet fra PSI, dvs. at vold først og fremst forekommer i familier med en eller flere levekårsutfordringer. NKVTS sine forekomststudier viser riktignok at det er høyere risiko for vold i fattige familier, men risikoen er bare ca 4 ganger høyere og ikke 100 eller 1000 som man kan få inntrykk av. Siden det (heldigvis) er bare 10% fattige i Norge, utgjør barn i familier med vanlig eller høy inntekt flertallet (76%) av de totalt 120 000 barna som er utsatt for vold i Norge.
Oslo kommune, Byrådsavdeling for sosiale tjenester
Vi er veldig enige i deres punkter, spesielt