Dato: 09.04.2024 Svartype: Med merknad Høring forslag til endring i forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanningen Fakultet for samfunnsvitenskap ved OsloMet - storbyuniversitetet takker for anledningen til å gi høringssvar om forslag til nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanningen. Juridisk kompetanse er uten tvil av stor betydning for ansatte i barnevernet. Vi er imidlertid litt bekymret for at formuleringen 'forsvarlig rettsanvendelse' kan være noe forvirrende, og tilsløre at forsvarlighetskravet i barnevernet er noe annet enn forsvarlig rettsanvendelse (vi er klar over at samme formulering er brukt i forskriften for master i barnevern, men like fullt). Forsvarlighetskravet er hjemlet i barnevernsloven, men er først og fremst knyttet til forsvarlig praksis, ikke til rettsanvendelsen. Uforsvarlig praksis kan handle om at det benyttes utdatert kunnskap og uvirksomme tiltak. Et alternativ kunne være å kalle paragrafen for 'Forsvarlig juridisk og barnevernsfaglig skjønnsutøvelse'. Utover dette synes vi formuleringene under 'kunnskaper' og 'ferdigheter' er gode. Vi synes imidlertid at fokuset innenfor generell kompetanse er for snevert juridiske, og for lite barnevernsrettede. Her savner vi noe om evne til å kritisk vurdere egen og barnevernets juridiske og barnevernsfaglige praksis, og evne til å kritisk reflektere over mulige barnevernsfaglige og profesjonsetiske dilemma som kan oppstå. Vi merker oss også at endringen medfører en ikke ubetydelig økning i antall LUBer. Forskriften detaljerer en omfattende liste over 65 læringsutbytter for ulike kompetanseområder. Vi er bekymret for at forskriften har nådd et detaljeringsnivå der ønsket om en standardisert nasjonal kvalitet går på bekostning av akademiske institusjoners mulighet og ansvar for å tilpasse og utvikle egne unike pedagogiske tilnærminger og satsing på en bedre og kunnskapsdrevet utdanning. Vi er videre bekymret for at et av kompetanseområdene i §3 foreslås fjernet (og legges under andre tema) og erstattes av juridisk kompetanse. Dette gjelder Oppvekst og familieliv. Overordnet kan ikke juridisk kompetanse erstatte denne kunnskapen. De vurderingene barnevernstjenesten skal gjøre tar utgangspunkt i bred kunnskap om nettopp oppvekst og familieliv. Det primære her er at det skal gjøres kvalitativt gode barnevernsfaglige vurderinger, innenfor lovverket. Uten dette som et sentralt kunnskapsområde, så vil ikke en styrking av jussen nødvendigvis bidra til at de barnevernsfaglige vurderingene blir bedre. Vår anbefaling er at dette kompetanseområdet blir stående i forskriften. Kommentarer fra jussgruppa ved Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap Vi viser til KDs høringsbrev av 9. januar 2024 der det foreslås å styrke jussen i bachelorutdanningen for barnevernspedagoger ved presiseringer av RETHOS knyttet til rettsanvendelse. Rettsanvendelse er et begrep som jurister er innforstått med, men som kan ha et mer uklart innhold for andre. Det kan være at det bør vurderes å presisere begrepene rettsanvendelse og forsvarlighet kort i innledningen til forskriften; eventuelt kan dette spilles over til Bufdir som kan presisere det i saksbehandlingsrundskrivet. Med rettsanvendelse i barnevernet forstår vi alt barnevernsarbeid som er knyttet til tolkning og anvendelse av reglene i barnevernsloven med tilhørende forskrifter, barneloven og forvaltningsloven samt Grunnloven og menneskerettskonvensjonene. Rettsanvendelsen omfatter alle stadier i en barnevernssak og foregår på alle forvaltningsnivå. Den spenner fra vurderinger av innkomne bekymringsmeldinger, beslutning om henleggelse, utforming av begrunnelser for vedtak og prosessuelle beslutninger (for eksempel dokumentinnsyn og deling av personfølsom informasjon med andre etater), gjennomføring av undersøkelse, barnesamtaler, beslutninger om tiltak, evaluering, oppfølging og avslutning av tiltak. Også vurderinger av hva som er barnets beste vil delvis være rettsanvendelse, men det vil i tillegg omfatte barnevernsfaglige vurderinger. Loven krever at både tjenester, tiltak og saksbehandling skal være forsvarlige . Kravet retter seg både mot innhold, form og prosess. Rettsanvendelsen omfatter alle disse tre områdene for barnevernsarbeid. Forsvarlighetskravet knytter seg både til organisering og drift, og til det faglige arbeidet. Forsvarlig rettsanvendelse innebærer at barnevernsarbeideren kjenner barnevernslovens og andre relevante rettskilders innhold så godt at hen kan ivareta partenes rettigheter på en god måte gjennom hele saksgangen, og foreta balanserte flerfaglige vurderinger ut fra et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet begrunner forslaget blant annet slik: «Programgruppen for barnevernspedagogutdanning har vurdert at det er behov for å styrke kompetanse i forsvarlig rettsanvendelse og i forvaltnings- og barnevernsrettslig kompetanse i bachelorutdanningen. Det er også vurdert at det er behov for å sikre en bedre sammenheng og progresjon mellom barnevernspedagogutdanningen og masterutdanningen i barnevern. Læringsutbyttet for kompetanseområdet forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i masterutdanningen i barnevern er omfangsrikt og komplekst. Bakgrunnen var at ulike instanser, spesielt fra praksis og forvaltning, påpekte behovet for økt juridisk kompetanse. I barnevernspedagogutdanningen, er det kun et fåtall læringsutbytter på rettsanvendelse og det er dette som vil styrkes med de foreslåtte endringene. Et av målene med de foreslåtte endringene er å legge til rette for et mer helhetlig studieforløp og progresjon for de studentene som ønsker å ta en masterutdanning etter barnevernspedagogutdanningen. Endringene vil også kunne bidra til at utdanningsinstitusjonene kan legge et helhetlig pedagogisk løp for læringsutbytte i bachelorutdanningen og over til masterutdanningen.» Vi slutter oss til beskrivelsen over, og viser også til at Juristforbundet har foretatt flere undersøkelser som har konkludert med mangel på juridisk kompetanse i kommunene, blant annet i barnevernet, og et stort behov for å styrke denne (se f.eks Juristen 2021; - Vi trenger juridisk kompetanse i alle kommuner (juristen.no)). Resultatene på nasjonal deleksamen i juss i 2023 avdekket også et behov for å styrke jussen på bachelornivå slik at studentene er bedre forberedt til master. Vi er enige med KD i at forslaget bidrar til bedre samsvar mellom bachelor i barnevern og master i barnevern, og er enige i de justeringene som foreslås. Med hilsen, Oddgeir Osland Dekan Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
