Høringsuttalelse - Utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg
Vi viser til høringsbrev av 21. 02.2024 vedrørende Utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Stortingets intensjon om at alle steinkirker fra middelalderen skal være restaurert til ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030, framstår som en svært ugunstig strategi, med tanke på tilgjengelig kapasitet i de ulike håndverksfag. Ved å kjøre samme type kirker i etterfølgende bolker, vil vi få et konjunkturpreget arbeidsmarked, som vil gjøre det lite attraktivt å drive opplæring i et håndverksfag som kun forbigående har økt arbeidsmengde. Det er også lettere å rekruttere håndverkere hvis tilgangen på jobber er jevn over tid. For å skape et velfungerende arbeidsmarked med forutsigbarhet og god opplæring må det tenkes langsiktig, framfor å fokusere på et PR-grep som å få alle steinkirker fra middelalderen opp på normalt vedlikeholdsnivå før 2030. Det er på ingen måte realistisk.
Lokal kompetanseutvikling krever tid og kompetente fagfolk. Et stort press på de relativt få håndverkerne som finnes, vil dermed innskrenke mulighetene for god oppfølging av lærlinger og utdanning av nye håndverkere innen de ulike profesjonene. Bygningsvern bør dessuten inn på timeplanen i alle bygg- og håndverksfag i videregående utdanning, for å øke forståelsen for at bygningsvern fungerer etter grunnleggende andre prinsipper enn det som undervises i vanlige byggfag i dag. For å drive et godt restaureringsarbeid må man også ha tilgang på all den kompetanse som er tilgjengelig på de ulike områdene. Riksantikvar, ulike bygningsvernsentre, offentlig administrasjon, museer og utdanningsinstitusjoner representerer mye solid kompetanse, men bygningsvernmiljøet er ikke større enn at man må involvere de aktører som finnes. I høringsutkastet er så å si alle aktører utenom privat næringsliv nevnt. Mye viktig, og til dels kritisk kompetanse finnes nettopp hos private bygningsvernhåndverkere. Det er også her man ofte finner bredest erfaring fra ulike typer byggeprosjekter, og dessuten ofte best kompetanse på effektiv prosjektering og kostnadsstyring. Private aktører må derfor inn på lista over relevante samarbeidspartnere og kompetansemiljøer.
Vi er også svært bekymret for at mye av pengene vil gå til administrasjon, og at andelen som kommer restaureringen til gode vil bli mye mindre enn vi håper. Hvis intensjonen med midlene er å sette i stand flest mulig kirker best mulig, må administrasjonen være enkel og effektiv for alle parter. Gode men enkle prosesser og god arbeidsflyt er nødvendig. Slik det skisseres i høringsutkastet er det stor fare for overbyråkratisering på grunn av alle involverte parter. Det bør derfor brukes enkle saksbehandlingsstrukturer som kun involverer nødvendige parter og kun i den grad det er nødvendig.
Stortingets intensjon om at alle steinkirker fra middelalderen skal være restaurert til ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030, framstår som en svært ugunstig strategi, med tanke på tilgjengelig kapasitet i de ulike håndverksfag. Ved å kjøre samme type kirker i etterfølgende bolker, vil vi få et konjunkturpreget arbeidsmarked, som vil gjøre det lite attraktivt å drive opplæring i et håndverksfag som kun forbigående har økt arbeidsmengde. Det er også lettere å rekruttere håndverkere hvis tilgangen på jobber er jevn over tid. For å skape et velfungerende arbeidsmarked med forutsigbarhet og god opplæring må det tenkes langsiktig, framfor å fokusere på et PR-grep som å få alle steinkirker fra middelalderen opp på normalt vedlikeholdsnivå før 2030. Det er på ingen måte realistisk.
Lokal kompetanseutvikling krever tid og kompetente fagfolk. Et stort press på de relativt få håndverkerne som finnes, vil dermed innskrenke mulighetene for god oppfølging av lærlinger og utdanning av nye håndverkere innen de ulike profesjonene. Bygningsvern bør dessuten inn på timeplanen i alle bygg- og håndverksfag i videregående utdanning, for å øke forståelsen for at bygningsvern fungerer etter grunnleggende andre prinsipper enn det som undervises i vanlige byggfag i dag. For å drive et godt restaureringsarbeid må man også ha tilgang på all den kompetanse som er tilgjengelig på de ulike områdene. Riksantikvar, ulike bygningsvernsentre, offentlig administrasjon, museer og utdanningsinstitusjoner representerer mye solid kompetanse, men bygningsvernmiljøet er ikke større enn at man må involvere de aktører som finnes. I høringsutkastet er så å si alle aktører utenom privat næringsliv nevnt. Mye viktig, og til dels kritisk kompetanse finnes nettopp hos private bygningsvernhåndverkere. Det er også her man ofte finner bredest erfaring fra ulike typer byggeprosjekter, og dessuten ofte best kompetanse på effektiv prosjektering og kostnadsstyring. Private aktører må derfor inn på lista over relevante samarbeidspartnere og kompetansemiljøer.
Vi er også svært bekymret for at mye av pengene vil gå til administrasjon, og at andelen som kommer restaureringen til gode vil bli mye mindre enn vi håper. Hvis intensjonen med midlene er å sette i stand flest mulig kirker best mulig, må administrasjonen være enkel og effektiv for alle parter. Gode men enkle prosesser og god arbeidsflyt er nødvendig. Slik det skisseres i høringsutkastet er det stor fare for overbyråkratisering på grunn av alle involverte parter. Det bør derfor brukes enkle saksbehandlingsstrukturer som kun involverer nødvendige parter og kun i den grad det er nødvendig.