Kommentarer og forslag
Høringsinstansen vil innledningsvis påpeke at definisjonen for kulturhistoriske kirkebygg er snever, og at Riksantikvaren bør senke terskelen for å listeføre kirker som med den nye forskriften vil falle utenfor bevaringsprogrammet.
Riksantikvaren har med henvisning til manglende økonomiske rammer gitt avslag på mange søknader fra Asker kirkelige fellesråd om tilskudd til kommunens to middelalderkirker. Dette har ført til et tilsvarende økt behov for kommunale tilskudd. Høringsinstansen forventer derfor at det nye kirkebevaringsprogrammet vil øke det statlige bidraget.
Til § 1-2 d. Forslaget beskriver som kriterium for måloppnåelse at kommunenes økonomiske bidrag til kirkevedlikehold er stabilt eller har økt. Høringsinstansene tar et slik kriterium til etterretning, men vil understreke at måloppnåelse er avhengig av det statlige kirkebevaringsfondet faktisk viser seg som et aktivt og tilgjengelig bidrag til den samlede innsatsen for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Til § 2-1. Høringsinstansen gir sin tilslutning til at forprosjekter blir dekket fullt ut.
I forslaget heter det imidlertid at «Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg skal danne grunnlag for tilskudd til istandsetting av fremtidige prosjekter og ikke ha tilbakevirkende kraft. Arbeider som er utført på kirkene før Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg trer i kraft, kan dermed ikke omfattes.» Høringsinstansen er ikke enig i at tilskudd ikke skal ha tilbakevirkende kraft.
For kirkelige fellesråd og kommuner som de siste 3 kalenderårene (fra 01.01.2022) har investert store summer i pågående prosjekter framstår en slik bestemmelse som urimelig. Kirkeeiere som allerede har satt i gang eller utført viktige oppgaver i bevaringen av sårbare kirkebygg vil da bli «straffet» for at de tok ansvar for kirkebyggene og investerte penger. Høringsinstansen mener derfor at for påbegynte prosjekter må tilskuddsordningen ha minst tre års tilbakevirkende kraft, slik at beregningsgrunnlaget for prosentvis tilskudd fra 01.01.2024 omfatter alle prosjektkostnader etter 01.01.2022.
For kirkeeiere som har samlet mye erfaring fra rehabilitering av kirkebygg de siste årene, vil det være unaturlig å se prosjektarbeidet etter 01.01.2024 isolert fra sammenhengen og de tilstandsvurderingene som er lagt til grunn. Prosjekter som er startet opp og der det allerede er bygget opp kunnskap og kompetanse som kommer tilsvarende prosjekter i kommunen til gode - bør samlet inngå i beregningsgrunnlaget for å vurdere tilskuddsandel.
Asker kommune og Asker kirkelige fellesråd mener derfor at summen av tilskudd som er brukt på investeringer i kirkebyggene i kommunen etter 01.01.2022 bør telle med fra første krone. Dette vil ha stor betydning for å bestemme dekningsgrad av tilskudd for det som står igjen av godkjente tiltak i prosjektene.
I § 4-4 heter det at: «Kommunens andel av den totale kostnaden kan reduseres med 10 prosent dersom det i løpet av de siste fem årene før søknadstidspunktet er gjennomført istandsettingsprosjekter på fredet eller listeført kirkebygg i kommunen med en total kostnad på over 100 mill. kroner.» Høringsinstansen er enig i prinsippet om å belønne de kommunene som de siste fem årene har tatt ansvar for å sette i stand kirkebyggene. Men for at denne tilleggsbestemmelsen skal ha effekt, mener høringsinstansen at terskelen må senkes betydelig – for eksempel til 30 mill. kroner.
Et eksempel knyttet til § 2-1 og 4-4: en kommune gir tilskudd til prosjektprogram for det som forskriften definerer som 3 kulturhistorisk viktige kirkebygg. 2 av kirkene er middelalderkirker (Kirke A og kirke B), med samlede budsjett for hver av kirkene på henholdsvis 20 og 40 mill. kroner. Den tredje kirken er listeført (kirke C) med et samlet budsjettprogram på 30 mill. kroner. For alle tre kirkene i eksemplet er 2/3 av investeringen gjort de siste tre årene. Forslaget til forskrift åpner da for en dekningsgrad på henholdsvis 25 % av den tredjedelen som står igjen for kirke A og 40 % for kirke B. For den listeførte kirken C vil dekningsgraden kunne være inntil 30 %.
Til § 4-4. Med høringsinstansenes forslag om at det nye statlige tilskuddsprogrammet skal ha tilbakevirkende kraft i 3 kalenderår for de prosjektene som allerede er påbegynt, vil dekningsgraden blir betydelig høyere.
Høringsinstansene støtter forslaget i Hovedorganisasjonen KA sin høringsuttalelse:
I bevaringsprogrammet for middelalderkirker vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller:
50 prosent av kostnadene i intervallet 0-30 mill. kroner 75 prosent av kostnadene over 30 mill kroner 90 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner
I de to øvrige bevaringsprogrammene vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller:
50 prosent av kostnadene i intervallet 0-30 mill. kroner 60 prosent av kostnadene i intervallet 30-70 mill. kroner 80 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner
For kommuner som de siste fem årene har investert mer enn 30 mill. kroner, bør kommunens andel av den totale kostnaden bli ytterligere redusert med 10 % for den totale kostnaden - I tråd med prinsippet i høringsforslagets unntak i § 4-4.
Med utgangspunkt i eksemplet over: Hvis et istandsettingsprosjekt for en middelalderkirke ble påbegynt etter 01.01.2022, og kommunen allerede har brukt 30 mill. på kirkebygg de siste fem årene, bør prosjektet få en tilskuddsandel på 75 +10 % fra første krone for de tiltak som blir gjennomført fra og med 01.01.2024.
Dersom godkjenning av prosjekter og tildeling av tilskudd skal skje i mange ulike faser innenfor samme prosjekt, forventer høringsinstansen at hele prosjektprogrammets økonomi og dekningsgrad sees under ett. Også her må prinsippet om tilbakevirkende kraft fra 01.01.2022 gjelde.
Til § 2-2. Høringsinstansen gir sin tilslutning til forskriften om de fire innsatsområdene.
Energiløsninger vil i et bærekraftperspektiv være avgjørende både for menneskevern, bygningsvern og økonomi. Tilskuddsordningen bør prioritere prosjekter som bidrar til gode energiløsninger uten å komme i konflikt med bevaringshensyn.
Tilskuddsmidlene under innsatsområde 1 må også kunne dekke kostnader knyttet til prosjektledelse.
Til § 3-5. Høringsinstansen gir i hovedsak sin tilslutning til øvrige forutsetninger for å kunne motta tilskudd. Men fordi forskriften forutsetter at tiltak som er søknadspliktig etter kulturminneloven er godkjent - legger dette et betydelig press på kapasiteten hos Riksantikvaren og andre forvaltningsinstanser.
Kirkebevaringsfondet skal etter planen gi tilskudd på mer enn 40 millioner kroner per måned de neste 20 årene. Det er derfor viktig at forvaltningen ikke blir flaskehalser i oppstarten. At prosjekter trekker unødig ut i tid kan ha store ressursmessige og økonomiske konsekvenser for kirkeeiere og tilskuddsgivere. For at tilskuddsordningen skal svare til de forventninger som er skapt, vil Asker kirkelige fellesråd derfor tydelig understreke at forvaltningen må få tilstrekkelige ressurser og at innretningens søkeprosess bli så enkel for kirkeeiere som mulig.
Riksantikvaren har med henvisning til manglende økonomiske rammer gitt avslag på mange søknader fra Asker kirkelige fellesråd om tilskudd til kommunens to middelalderkirker. Dette har ført til et tilsvarende økt behov for kommunale tilskudd. Høringsinstansen forventer derfor at det nye kirkebevaringsprogrammet vil øke det statlige bidraget.
Til § 1-2 d. Forslaget beskriver som kriterium for måloppnåelse at kommunenes økonomiske bidrag til kirkevedlikehold er stabilt eller har økt. Høringsinstansene tar et slik kriterium til etterretning, men vil understreke at måloppnåelse er avhengig av det statlige kirkebevaringsfondet faktisk viser seg som et aktivt og tilgjengelig bidrag til den samlede innsatsen for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Til § 2-1. Høringsinstansen gir sin tilslutning til at forprosjekter blir dekket fullt ut.
I forslaget heter det imidlertid at «Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg skal danne grunnlag for tilskudd til istandsetting av fremtidige prosjekter og ikke ha tilbakevirkende kraft. Arbeider som er utført på kirkene før Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg trer i kraft, kan dermed ikke omfattes.» Høringsinstansen er ikke enig i at tilskudd ikke skal ha tilbakevirkende kraft.
For kirkelige fellesråd og kommuner som de siste 3 kalenderårene (fra 01.01.2022) har investert store summer i pågående prosjekter framstår en slik bestemmelse som urimelig. Kirkeeiere som allerede har satt i gang eller utført viktige oppgaver i bevaringen av sårbare kirkebygg vil da bli «straffet» for at de tok ansvar for kirkebyggene og investerte penger. Høringsinstansen mener derfor at for påbegynte prosjekter må tilskuddsordningen ha minst tre års tilbakevirkende kraft, slik at beregningsgrunnlaget for prosentvis tilskudd fra 01.01.2024 omfatter alle prosjektkostnader etter 01.01.2022.
For kirkeeiere som har samlet mye erfaring fra rehabilitering av kirkebygg de siste årene, vil det være unaturlig å se prosjektarbeidet etter 01.01.2024 isolert fra sammenhengen og de tilstandsvurderingene som er lagt til grunn. Prosjekter som er startet opp og der det allerede er bygget opp kunnskap og kompetanse som kommer tilsvarende prosjekter i kommunen til gode - bør samlet inngå i beregningsgrunnlaget for å vurdere tilskuddsandel.
Asker kommune og Asker kirkelige fellesråd mener derfor at summen av tilskudd som er brukt på investeringer i kirkebyggene i kommunen etter 01.01.2022 bør telle med fra første krone. Dette vil ha stor betydning for å bestemme dekningsgrad av tilskudd for det som står igjen av godkjente tiltak i prosjektene.
I § 4-4 heter det at: «Kommunens andel av den totale kostnaden kan reduseres med 10 prosent dersom det i løpet av de siste fem årene før søknadstidspunktet er gjennomført istandsettingsprosjekter på fredet eller listeført kirkebygg i kommunen med en total kostnad på over 100 mill. kroner.» Høringsinstansen er enig i prinsippet om å belønne de kommunene som de siste fem årene har tatt ansvar for å sette i stand kirkebyggene. Men for at denne tilleggsbestemmelsen skal ha effekt, mener høringsinstansen at terskelen må senkes betydelig – for eksempel til 30 mill. kroner.
Et eksempel knyttet til § 2-1 og 4-4: en kommune gir tilskudd til prosjektprogram for det som forskriften definerer som 3 kulturhistorisk viktige kirkebygg. 2 av kirkene er middelalderkirker (Kirke A og kirke B), med samlede budsjett for hver av kirkene på henholdsvis 20 og 40 mill. kroner. Den tredje kirken er listeført (kirke C) med et samlet budsjettprogram på 30 mill. kroner. For alle tre kirkene i eksemplet er 2/3 av investeringen gjort de siste tre årene. Forslaget til forskrift åpner da for en dekningsgrad på henholdsvis 25 % av den tredjedelen som står igjen for kirke A og 40 % for kirke B. For den listeførte kirken C vil dekningsgraden kunne være inntil 30 %.
Til § 4-4. Med høringsinstansenes forslag om at det nye statlige tilskuddsprogrammet skal ha tilbakevirkende kraft i 3 kalenderår for de prosjektene som allerede er påbegynt, vil dekningsgraden blir betydelig høyere.
Høringsinstansene støtter forslaget i Hovedorganisasjonen KA sin høringsuttalelse:
I bevaringsprogrammet for middelalderkirker vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller:
50 prosent av kostnadene i intervallet 0-30 mill. kroner 75 prosent av kostnadene over 30 mill kroner 90 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner
I de to øvrige bevaringsprogrammene vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller:
50 prosent av kostnadene i intervallet 0-30 mill. kroner 60 prosent av kostnadene i intervallet 30-70 mill. kroner 80 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner
For kommuner som de siste fem årene har investert mer enn 30 mill. kroner, bør kommunens andel av den totale kostnaden bli ytterligere redusert med 10 % for den totale kostnaden - I tråd med prinsippet i høringsforslagets unntak i § 4-4.
Med utgangspunkt i eksemplet over: Hvis et istandsettingsprosjekt for en middelalderkirke ble påbegynt etter 01.01.2022, og kommunen allerede har brukt 30 mill. på kirkebygg de siste fem årene, bør prosjektet få en tilskuddsandel på 75 +10 % fra første krone for de tiltak som blir gjennomført fra og med 01.01.2024.
Dersom godkjenning av prosjekter og tildeling av tilskudd skal skje i mange ulike faser innenfor samme prosjekt, forventer høringsinstansen at hele prosjektprogrammets økonomi og dekningsgrad sees under ett. Også her må prinsippet om tilbakevirkende kraft fra 01.01.2022 gjelde.
Til § 2-2. Høringsinstansen gir sin tilslutning til forskriften om de fire innsatsområdene.
Energiløsninger vil i et bærekraftperspektiv være avgjørende både for menneskevern, bygningsvern og økonomi. Tilskuddsordningen bør prioritere prosjekter som bidrar til gode energiløsninger uten å komme i konflikt med bevaringshensyn.
Tilskuddsmidlene under innsatsområde 1 må også kunne dekke kostnader knyttet til prosjektledelse.
Til § 3-5. Høringsinstansen gir i hovedsak sin tilslutning til øvrige forutsetninger for å kunne motta tilskudd. Men fordi forskriften forutsetter at tiltak som er søknadspliktig etter kulturminneloven er godkjent - legger dette et betydelig press på kapasiteten hos Riksantikvaren og andre forvaltningsinstanser.
Kirkebevaringsfondet skal etter planen gi tilskudd på mer enn 40 millioner kroner per måned de neste 20 årene. Det er derfor viktig at forvaltningen ikke blir flaskehalser i oppstarten. At prosjekter trekker unødig ut i tid kan ha store ressursmessige og økonomiske konsekvenser for kirkeeiere og tilskuddsgivere. For at tilskuddsordningen skal svare til de forventninger som er skapt, vil Asker kirkelige fellesråd derfor tydelig understreke at forvaltningen må få tilstrekkelige ressurser og at innretningens søkeprosess bli så enkel for kirkeeiere som mulig.