Bergen kirkelige fellesråd

I de påfølgende avsnittene har vi gitt uttalelser/kommentarer til de enkelte paragrafer:

I noen av tilskuddsrundene fra staten i årene som vi har lagt bak oss, har vi opplevd at tilskuddene er brukt for å stimulere til oppstart av prosjekter mer enn til å fullføre disse. Da risikerer en at mange prosjekter blir stående halvferdige, eller at kommunene må betale en større andel av prosjektkostnadene enn det som var forutsetningen. I kirkebevaringsprogrammet ber vi om at statens tilskudd følger med prosjektene til de er ferdige. Dette gjelder også i de tilfellene en oppdager nye utfordringer og behov underveis i et prosjekt, noe som ikke er uvanlig i rehabilitering av gamle bygg.

Det er positivt og viktig at tiltak til ENØK og universell utforming kan inngå i tilskudd til istandsettingstiltak. Dette er så viktige tiltak at det bør vurderes om ikke det kan gis støtte til selvstendige tiltak også på disse områdene.

Før oppstarten av et forprosjekt vil det ofte være svært usikre estimater for det økonomiske omfanget av et rehabiliteringsprosjekt. Verdien av en intensjonserklæring fra kommunen på dette tidspunktet har mindre verdi. Hvor bindende den oppfattes å være, vil også være veldig varierende fra kommune til kommune.

For fellesråd som har rammefinansiering til kirkebygg bør det ikke være krav til intensjonserklæring fra kommunen. Her er det nok med en oversikt over tilgjengelige midler til egeninnsats.

Fellesrådene kan lage planer og systemer, men det kan ikke forventes at de får bindende vedtak om fremtidig finansiering til oppfyllelse av planene.

Det bør vurderes om kravene som er stilt for at en skal kunne få penger til et hovedprosjekt skal være like store uavhengig av prosjektets størrelse. For et prosjekt til 5 mil. kroner vil det kunne oppleves som for omfattende å skulle legge så mye arbeid i planer og dokumentasjon som forskriften forutsetter, særlig dersom staten kun gir 15% tilskudd.

Kravene om godkjenning etter kulturminneloven må være for den overordnede restaureringsplanen. I rehabiliteringsprosjekter som dette må mange av godkjenningene komme underveis i prosjektet, etter hvert som en avdekker nye behov.

De siste årene har staten, i påvente av kirkebevaringsprogrammet, gitt ut en del midler til gjennomføring av prosjekter. I all hovedsak har da staten gitt støtte til 60% av kostnadene.

I årene før har staten hatt en rentekompensasjonsordning. Med dagens rentenivå ville et godkjent prosjekt gjennom denne ordningen fått et tilskudd på mellom 40 og 50%.

Med den utregningen som er satt opp her, så er det kun de aller største prosjektene som vil komme opp i en støtte som er tilnærmet så stor som dette.

Mens noen kirker har rehabiliteringsbehov på over 100 millioner, er det mange som har et rehabiliteringsbehov på under 10 mil. Med denne innretningen på støttesatsene vil nok mange kommuner oppleve at håndsrekningen de nå «endelig» skulle få fra staten har liten verdi, og støttesatsene vil ikke gi motivasjon til å sette i gang tiltak.

Denne måten å beregne tilskuddssatser på gir en motivasjon til å vente med å starte rehabilitering og samle opp til en får en stor innsats på en kirke («Ikke reparer det ødelagte taket nå selv om det er behov for det – vent til du også må ta vinduene og veggen samtidig")

Dekningsgraden må også veies opp mot behovet for kostnadskontroll

Det er gode intensjoner med de foreslåtte intervallene, men vi foreslår en flat tilskuddssats fra første krone, fortrinnsvis 60%.

Vi setter stor pris på denne håndsrekningen til de kommuner og fellesråd som har fulgt oppfordringen bl.a. fra tidligere ministre om å «bare sette i gang, dere vil ikke tape på å være tidlig ute». Bergen kommune har siden 2010 (da startet rehabilitering av middelalderkirken Mariakirken) brukt flere hundre millioner på rehabilitering av fredete og listeførte kirker.

Vi forutsetter at kravet om de 100 millioner de siste 5 år beregnes per fellesråd, og ikke for en enkelt kirke. (For å sikre tilstanden til alle våre 4 middelalderkirker og 16 listeførte kirker, har en måttet spre innsatsen på flere kirkebygg og heller brukt lengre tid.) Vi ville også foretrukket om ordet «kan» byttes ut med «skal».

Bergen, 08.april 2024 Arne Tveit Kirkebyggsjef