Bakgrunn
I høringsbrevet fremkommer det at:
Stortinget har bestemt at verdiene i Opplysningsvesenets fond skal deles mellom Den norske kirke og staten, jf. Innst. 209 S (2019-2020). Stortinget forpliktet samtidig staten til å øke innsatsen for bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg tilsvarende verdien av statens andel av Opplysningsvesenets fond (Ovf), men understreket samtidig at statens økte innsats ikke skulle avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene etter trossamfunnsloven § 14. Statens andel av verdiene i Ovf er tidligere estimert til 10 mrd. kroner og har blitt omtalt som «Kirkebevaringsfondet». Den endelige verdien vil være klar når beslutningen om eiendommer m.m. til Den norske kirke er tatt.
Det fremgår videre at regjeringen har besluttet at det skal brukes inntil 500 mill. kroner årlig i 20-30 år på istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Tilskudd per år vil variere ut fra istandsettingsbehovene og -kapasiteten i markedet.
For å konkretisere arbeidet er det laget en bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, som ble lansert 21. februar 2024. Forskriften som nå er på høring må sees i lys av bevaringsstrategien, som skal regulere hvordan statens tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg skal innrettes. Det betyr at det kun kan gis tilskudd til fredete og listeførte kirker.
Mål og målgrupper for tilskuddsordningen som forskriften skal regulere er:
Tilskuddsordningen skal bidra til bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkers eksteriør og interiør, slik at de kan fortsette å være kilder til tro og kunnskap og gi grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt i Norges kulturhistorie i tråd med bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Viktige målgrupper for tilskuddsordningen er brukere av kirkebyggene, lokalsamfunnene rundt og publikum som nyttiggjør seg av den nasjonale kulturarven.
Forskriften angir følgende fire innsatsområder, der størstedelen av tilskuddene skal gå til innsatsområde 1. Innsatsområdene er:
Innsatsområde 1: Tilskudd til bevaring (istandsetting, sikring og konservering)
Innsatsområde 2: Tilskudd til kunnskap og kompetanse
Innsatsområde 3: Tilskudd til opplevelse og formidling
Innsatsområde 4: Tilskudd til engasjement og deltakelse
I saken er det blitt vurdert om det skal kunne gis støtte til andre tiltak enn rene bevarings-/restaureringsprosjekter. Forskriften åpner for dette ved at når det gis tilskudd til istandsettingstiltak på kirken, kan det også gis tilskudd til:
Det kan også etter forskriften gis tilskudd til utskifting av el-anlegg, sikringsskap og gamle rørovner, som selvstendige tiltak, dersom formålet er å sikre kirken mot brann.
Prosjekter som er igangsatt kan omfattes av tilskuddsordningen med støtte til arbeider som gjennomføres fra og med tilskuddsordningens ikrafttredelse.
Bevaringsstrategien inneholder tre bevaringsprogram for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg (fredete og listeførte kirker). Dette er:
Forskriften speiler denne tredelingen, og angir at fram mot 2030 skal middelalderkirkeprogrammet ha høyest prioritet, men det skal også tildeles tilskudd til de kirker i de andre programmene. Dette er i tråd med føringer fra Stortinget.
Av spesiell relevans er det at forskriften sier at kostnadene skal deles mellom staten og kommunen for kirker som Den norske kirke eier. Dette gjelder for alle kirker i Bodø kirkelige fellesråd. Samtidig ønsker ikke staten at den økte innsatsen skal avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene. Forskriften angir derfor en opptrapping av statlig støtte fra relativt lav støtte for de minste prosjektene til veldig høy statlig støtte for de mest omfattende prosjektene. Dette er som følger:
I bevaringsprogrammet for middelalderkirker vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller:
I de to øvrige bevaringsprogrammene vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller:
Det foreslås reduksjon i kommunens andel på 10% fra og med kirke nummer to, etter visse kriterier, og tilsvarende dersom kommunen i løpet av de siste fem år har gjennomført istandsettingsprosjekter over 100 mill. kr.
Stortinget har bestemt at verdiene i Opplysningsvesenets fond skal deles mellom Den norske kirke og staten, jf. Innst. 209 S (2019-2020). Stortinget forpliktet samtidig staten til å øke innsatsen for bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg tilsvarende verdien av statens andel av Opplysningsvesenets fond (Ovf), men understreket samtidig at statens økte innsats ikke skulle avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene etter trossamfunnsloven § 14. Statens andel av verdiene i Ovf er tidligere estimert til 10 mrd. kroner og har blitt omtalt som «Kirkebevaringsfondet». Den endelige verdien vil være klar når beslutningen om eiendommer m.m. til Den norske kirke er tatt.
Det fremgår videre at regjeringen har besluttet at det skal brukes inntil 500 mill. kroner årlig i 20-30 år på istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Tilskudd per år vil variere ut fra istandsettingsbehovene og -kapasiteten i markedet.
For å konkretisere arbeidet er det laget en bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, som ble lansert 21. februar 2024. Forskriften som nå er på høring må sees i lys av bevaringsstrategien, som skal regulere hvordan statens tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg skal innrettes. Det betyr at det kun kan gis tilskudd til fredete og listeførte kirker.
Mål og målgrupper for tilskuddsordningen som forskriften skal regulere er:
Tilskuddsordningen skal bidra til bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkers eksteriør og interiør, slik at de kan fortsette å være kilder til tro og kunnskap og gi grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt i Norges kulturhistorie i tråd med bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Viktige målgrupper for tilskuddsordningen er brukere av kirkebyggene, lokalsamfunnene rundt og publikum som nyttiggjør seg av den nasjonale kulturarven.
Forskriften angir følgende fire innsatsområder, der størstedelen av tilskuddene skal gå til innsatsområde 1. Innsatsområdene er:
Innsatsområde 1: Tilskudd til bevaring (istandsetting, sikring og konservering)
Innsatsområde 2: Tilskudd til kunnskap og kompetanse
Innsatsområde 3: Tilskudd til opplevelse og formidling
Innsatsområde 4: Tilskudd til engasjement og deltakelse
I saken er det blitt vurdert om det skal kunne gis støtte til andre tiltak enn rene bevarings-/restaureringsprosjekter. Forskriften åpner for dette ved at når det gis tilskudd til istandsettingstiltak på kirken, kan det også gis tilskudd til:
Det kan også etter forskriften gis tilskudd til utskifting av el-anlegg, sikringsskap og gamle rørovner, som selvstendige tiltak, dersom formålet er å sikre kirken mot brann.
Prosjekter som er igangsatt kan omfattes av tilskuddsordningen med støtte til arbeider som gjennomføres fra og med tilskuddsordningens ikrafttredelse.
Bevaringsstrategien inneholder tre bevaringsprogram for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg (fredete og listeførte kirker). Dette er:
Forskriften speiler denne tredelingen, og angir at fram mot 2030 skal middelalderkirkeprogrammet ha høyest prioritet, men det skal også tildeles tilskudd til de kirker i de andre programmene. Dette er i tråd med føringer fra Stortinget.
Av spesiell relevans er det at forskriften sier at kostnadene skal deles mellom staten og kommunen for kirker som Den norske kirke eier. Dette gjelder for alle kirker i Bodø kirkelige fellesråd. Samtidig ønsker ikke staten at den økte innsatsen skal avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene. Forskriften angir derfor en opptrapping av statlig støtte fra relativt lav støtte for de minste prosjektene til veldig høy statlig støtte for de mest omfattende prosjektene. Dette er som følger:
I bevaringsprogrammet for middelalderkirker vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller:
I de to øvrige bevaringsprogrammene vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller:
Det foreslås reduksjon i kommunens andel på 10% fra og med kirke nummer to, etter visse kriterier, og tilsvarende dersom kommunen i løpet av de siste fem år har gjennomført istandsettingsprosjekter over 100 mill. kr.
Vurdering
Stortingets satsing på et program for sikre og utvikle våre kulturhistorisk verdifulle kirkebygg er et løft for viktige kulturbygg. Kirkebyggene er kommunens ansvar og finansieres gjennom bevilgninger i kommunens årlige budsjett. Bodø kommune har skapt forutsigbare rammer for dette ved å gi Bodø kirkelige fellesråd et årlig tilskudd på 5,0 mill. kroner til slikt arbeid i mange år. Som et resultat av dette er det gjort et stort arbeid på kirkebyggene i kommunen de siste årene. Samtidig er det flere tiltak som gjenstår. Dette gjelder blant annet arbeid med istandsetting, sikring og konservering av interiør i våre kirker og brannsikring. Videre er det planlagt et større arbeid på Bodø Domkirke, som mangler finansiering.
Konklusjon
Selv om kommunene fortsatt skal ha et økonomiske ansvar, vil statlig støtte i praksis ha betydning for å få utløst støtte fra kommunen. Tilskudd fra staten har derfor konsekvenser for alle prosjekt, spesielt for store og kostnadskrevende prosjekter. Større prosjekter, som har verdi for tettsteder og byer, har også ofte stor samfunnsnytte. Støtte til slike prosjekter vil kunne løfte fram kirkene som viktige ressurser i samfunnsutviklingen. En slik satsing vil kunne være med på å raskere nå noen av de nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken, jf. Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, bærekraft og mangfold:
Bodø kirkelige fellesråd mener at det bør vurderes om store prosjekter i byer og tettsteder skal prioriteres i tildeling av støtte. Slike prosjekter vil også ofte være kostnadskrevende og utfordrende å få finansiert uten støtte. Det er derfor viktig at den foreslåtte støtteprosenten til kostnadskrevende prosjekter ikke svekkes, dersom man velger å øke støtteprosenten for mindre prosjekter.
Bodø kirkelige fellesråd ser det videre som viktig at man opprettholder, og gjerne styrker, at det skal gis støtte til andre tiltak enn rene bevarings/-restaureringsprosjekter som ENØK-tiltak, forbedring av inneklima, universell utforming og brannsikring.
Bodø kirkelige fellesråd mener at det bør vurderes om store prosjekter i byer og tettsteder skal prioriteres i tildeling av støtte. Slike prosjekter vil også ofte være kostnadskrevende og utfordrende å få finansiert uten støtte. Det er derfor viktig at den foreslåtte støtteprosenten til kostnadskrevende prosjekter ikke svekkes, dersom man velger å øke støtteprosenten for mindre prosjekter.
Bodø kirkelige fellesråd ser det videre som viktig at man opprettholder, og gjerne styrker, at det skal gis støtte til andre tiltak enn rene bevarings/-restaureringsprosjekter som ENØK-tiltak, forbedring av inneklima, universell utforming og brannsikring.