Dato: 08.04.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg Vi viser til høringsbrev av 21.02.2024 vedr. utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Stiftsdirektøren i Borg bispedømme avgir med dette en administrativ høringsuttalelse: Stiftsdirektør er takknemlig for at det er vedtatt en bevaringsstrategi for de kulturhistorisk verdifulle kirkene. Det er på forhånd knyttet stor forventning til bevaringsprogrammet, og som vi håper skal bli en døråpner for å ta hånd om etterslepet på vedlikeholdet. Vi mener at bevaringsprogrammet er bra, men at innretningen i dette må stimulere til at målene i programmet kan nås. Utkastet til forskriften som er på høring, må etter vår oppfatning justeres på en del punkter. I dialogen med kirkevergene og i kompleksiteten vi ser i sakene til behandling, forstår vi at det for mange fellesråd, er svært ressurskrevende å gjennomføre et rehabiliteringsarbeid i tilknytning til sine kirker. Utfordringen er størst der det er mindre fellesråd med få ansatte, og for fellesråd som kommer langt ned på prioriteringslista i kommuner med en krevende økonomi. Vi henviser til: § 1-2 Vi er usikre på om kriterier for måloppnåelse bør inn i denne forskriften, og om en måling etter tilstandsgrad TG 0, eller TG 1 i Norsk Standard bidrar til å ivareta kulturminneverdiene. Om kriteriene blir stående, tenker vi at det må være en presisering under pkt. d, om hvordan den finansielle dialogen skal foregå mellom fellesrådet og kommunen. Dette for å skape en felles forståelse for hvordan bevaringsstrategiprogrammet skal innarbeides. Kirkerehabiliteringsprosjekter tar lang tid fra idé til ferdigstilling. Fellesrådene trenger derfor langsiktig forutsigbarhet på kommunens økonomiske innsats inn mot bevaringsprogrammet. § 2-1 Arbeidet med å utforme prosjektbeskrivelse på innsatsområdene 2-4, mener vi med fordel kan forenkles om forskriften åpner opp for at disse kan samordnes for et større område f.eks på prostinivå. Dette vil kunne fremme samarbeid med større og mindre fellesråd innenfor et prosti, og derved også gi bedre ressursutnyttelse. Vi mener det vil forenkle den regnskapsmessige prosessen for fellesrådene om ikrafttredelsen av tilskuddsordningen blir satt til 01.01.2024. De prosjektene som allerede er igangsatt, og vil kunne bli omfattet av ordningen, bør tilbys en overgangsordning. Overgangsordningen for disse bør gi hel eller en betydelig kompensasjon innenfor de tilskuddssatsene som ligger til grunn når forskriften blir vedtatt. § 2-2 Tilskuddsordningen bør også omfatte inventaret, og vi tenker at dette også bør omfatte kulturhistorisk verdifullt inventar som befinner seg på kirkestedet ellers, eksempelvis kirkeinventar flyttet til stedets gravkapell. Vi henviser til FN’s bærekraftmål 11 hvor framtiden handler om å skape et samfunn som er inkluderende, og som også bispedømmet er forpliktet på. Etablering av ramper, heisanordninger og universelt tilrettelagte toaletter er kostnadsdrivende. Vi understreker at vi ønsker at tilskudd til universell utforming blir løftet sterkere inn i tilskuddordningen. Med det mener vi at slike prosjekt skal vurderes på lik linje med øvrige rehabiliteringsprosjekt som det søkes om tilskudd til, og kan stå seg som et eget prosjekt. Dette vil gi mulighet for kirkeeiere til å benytte tilskuddsordningen til universell utforming på kulturhistorisk verdifulle kirkebygg som allerede er rehabilitert før forskriften iverksettes. Bevaringsprogrammet vil gi økt fokusering på fagkompetanse i alle ledd og forskriften bør være tydeligere på at en andel av tilskuddsmidlene også må omfatte utgifter til administrasjon, rådgivning, prosjektledelse, samt den generelle ivaretagelsen av byggherreansvaret. Vi mener tilskuddsmidler må kunne brukes til dette, og i samarbeidsløsninger lokalt og regionalt innenfor kirke- og kommunestrukturen som fremmer bevaringsprogrammets intensjon. § 2-3 Vi mener det er viktig å ta innover seg at menigheten i mye større grad enn tidligere har tatt i bruk kirkens rom til mer enn gudstjenester og kirkelige handlinger. Eksempelvis nevner vi trosopplæringsarbeid, diakonale treff, og musikalske opplevelser. Dette setter søkelys på kirkenes funksjonalitet. Vi tror at kirker eller kirkesteder som blir universelt utformet, utrustet digitalt, og etablerer gode kjøkkenløsninger vil øke sin kirkelige verdi. Kunnskap om dagens funksjon og behov mener vi må synliggjøres bedre i forskriften, slik at dette blir med som et punkt i prosjektet. § 2-4 Vi vil foreslå at forskriften er klarere på at det også kan søkes tilskudd innenfor opplevelse og formidling som separate prosjekt. Over tid vil det være behov for revisjon og ideskaping for å løfte kirkens kulturelle verdi fram for publikum, og vi tenker at det i forskriftens utforming må gis nødvendig rom for det. § 3-5 Vi ser det som hensiktsmessig at det utarbeides en veiledning til søknadsprosedyren, og at søknadsskjemaet får en god pedagogisk oppbygging. Vi forutsetter at det i veiledningen vises til eksempler for hvordan søknadens ulike deler kan utformes Vi mener at det er tilstrekkelig at fellesrådet går god for tilgangen på tilgjengelige midler. Vi ser at det er en fordel, og mer forpliktende om kommunen også tilkjennegir midler til egeninnsats, men dette bør ikke i forskriften være et absolutt krav. I gitte situasjoner kan det være interessekonflikter i forhold til et prosjekt som ønskes gjennomført, og som kan påvirke søknadsprosessen. Vi stiller spørsmål om det vil være behov for å innhente en juridisk betraktning som følger prosjektsøknaden i slike tilfeller? § 4-4 Det er bra at det foreslås at kostnadene til forprosjekt dekkes i sin helhet av tilskuddsordningen. Her bør også kostnadene med å gjennomføre grundige tilstandsanalyser være med som en del av forprosjektet. Dette begrunnes med at en tilstandsundersøkelse bidrar til å dokumentere den grunnleggende kunnskapen som er nødvendig for å forstå omfanget av vedlikeholdsbehovet. De aller fleste rehabiliterings prosjektene på våre kirker ligger i spennet 0 – 30 millioner. Vi tror en tilskuddsordning på hovedprosjektet som er så lav som foreslått i dette intervallet, vil «slå beina» under det man ønsker å oppnå. Situasjonen kan fort bli et økende forfall, og som først blir tatt hånd om når prislappen kvalifiserer for et betydelig høyere tilskudd slik det er foreslått i høringsutkastet. Vi mener at det derfor er mest nødvendig å stimulere sterkest mot dette intervallet, og heller justere de to øvrige ned noe. Satsene bør være gjenstand for revidering basert på framtidig kunnskap og kostnadsutvikling. Når det gjelder innsatsområdene 2 – 4 - Kunnskap og kompetanse - Opplevelse og formidling - Engasjement og deltaking, vil nok de større og mer ressurssterke fellesrådene levere godt inn på disse tre innsatsområdene. Vi er imidlertid bekymret for de mindre fellesrådene som har få ressurser. Det er viktig at kravene til utforming på disse tre områdene blir enkle å forholde seg til, slik at de motiverer de små fellesrådene til innsats, og åpner opp for samhandling med andre. § 6-4 Det bør angis klagefrist. Om Borg bispedømme Borg bispedømme består av 8 prostier, og strekker seg fra Hvaler og Halden i sør, til Hurdal og Eidsvoll i nord. Av de over 1600 kirkene i landet, ligger 134 i vårt bispedømme. Ved den nasjonale kirkekontrollen i 2021, ble det lagt ned en stor innsats på fellesrådsnivået i bispedømmet for å dokumentere tilstanden på våre kirker. Med en svarprosent på 96 % var vi best i landet, men resultatet viste også at 47 kirker slo negativt ut på tilgjengelighet, og dette var dårligere enn landsgjennomsnittet. Med sine 795 000 innbyggere er Borg bispedømme en av landets tettest befolkede. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
